Dagens trippel

Jepps; da sklei julekalenderen min skikkelig ut, gitt... Men ingen fare; dere får en utroooolig spennende oppdatering på de siste dagers hendelser likavel...

Torsdag
Var først på jobb før jeg tok en tur på senteret og traff Silje, JF og Monica. Og faktisk også Patrick. Bittelitt. Deretter dro vi ut på besøk hos Monica, så AFV og mimra om gamle dager. -Som i VK1, da Silje bodde på D-internatet, og noen hadde tissa i støvelen hennes. Og mye annet rart. Utrolig kjekt, i alle fall :)

Fredag
-Lost-
Før jeg dro på jobb, var jeg og vaska huset til naboen. Mens jeg var der, ringte det på, og jeg sprang og åpna døra. Der stod en distraherende kjekk nordlending og spurte om det bodde en som het "Pedrino" (eller noe sånt) her. -Hvorpå jeg ble stående og bare "Eh... Øm... Neeei, tror ikke det?"
"Er det en leilighet eller noe her i bygget da", spør nordlendeingen.
"Hmmm... Eh; neeei..."
"Okay. Har jeg kommet til Presteheia 72, da?" (Husnummeret er endra)
"Eh, kanskje, vet ikke helt..." -Får jeg altså stamma fram, før jeg løper ut på sokkelesten for å sjekke husnummeret, uten å finne det i farta. Følte meg ganske teit da jeg ikke ante hvor jeg var, liksom. Da mannen gikk; gikk det seff op for meg at jeg hadde glemt å nevne at jeg ikke bodde i det huset. -Det var gjerne litt teit, da; tipper han satt igjen med det inntrykket...

Lørdag
I dag har jeg ekspedert komiker Rune Andersen; det var jo litt kult, da :) Hjalp han å finne riktig pære til juletresbelysninga. -Så for de som lurte, så har juletrebelysninga hans 20 lys...

Endelig

har jeg vært på besøk hos Patrick og sett hvordan han bor (etter nesten et halvt år eller noe; på høy tid...!), og jeg er litt imponert! -Var liksom ikke noe typisk ungkarsbule, for å si det sånn... :) -Men hadde vel kanskje ikkje venta meg noe annet heller, når jeg tenker meg om. Ble i alle fall invitert på taco hos han, sammen med June og et par andre folk, veldig koselig (og godt!).

Ellers er litt mer av julehandelen unnagjort, og bunka av folk jeg skal kjøpe til, har minka betraktelig. Litt seint ute, spesielt siden jeg skal jobbe hver dag framover og har veldig begrensa shopping-muligheter, men... Skal bli kjempegodt med noen fridager!

Frykt meg

-Jeg leser dine tanker (*snart*)...

Ny vits...

-Hørt om mannen som hadde så stort adamseple at alle beit seg merke i det?

Oppskrift

på julestemning: Juleavslutning i Salem :) Hurra!:)

-Da mangler bare juleferien, gitt ;)

Min nye leke

er Espen sin gamle gitar. Legg merke til at Em (som da betyr E moll; altså en "trist" E-tone) sitter som et skudd! Desverre sliter jeg maksimalt med alle andre grep, så det høres litt trist ut for tida, men... Heldigvis går det ikke ut over så mange andre enn mine allerede skadelidende roomies ;)

Ellers har jeg i dag også vært i bursdag til Live! -Som da egentlig fyller år i mårra. Men! Oi! Klokka er 8 over 12, så da er det jo faktisk i dag likevel, ja... Gratulerer så mye, i alle fall! Veldig kjekt; nå har jeg faktisk også treft litt av nærmeste pårørende også; og "oppførsels-messig" -viss det er et ord (eller to)- var det ingen tvil; dette er ekte søsken. Sleit litt mer med å ta det på utseendet da, men. -Og for de uinnvidde, så er det Live som troner i midten av sine søstre i bildet under. (Oida... Av en eller annen grunn var de faktisk ganske like på bildet... De var jo egentlig ikke det i virkeligheten, men! Jaja; hver gang jeg prøver å lage et poeng, så blir det liksom sabotert på ett eller annet vis... *Mystisk*)

Angus MacGyver

(alias Richard Dean Anderson) har jammen meg begynt å dra på åra. Denne triste oppdagelsen gjorde jeg altså i dag, da jeg satt og så på TV, og fant helten i en supersær (og elendig) alien/fantasy-serie. Skikkelig nedtur å se helten synke så lavt, tror nok ikke MacGyver blir helt det samme etter dette...

*shame on*

Ode to the mite.

I atter en gang mangel på noe som helst å skrive om på bloggen (jeg skal tross alt skrive et innlegg hver dag frem til julaften), tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å informere folket om sengevennen min. Den heter Oppia, og er en midd. På bildet ser du ham på en rolig spasertur, på vei for å spise mine døde hudceller, kroppsvæsker og andre ting, sammen med de 1.999.999 vennene sine. Sånn ca. For det er ca 2 mill av disse sjarmørene i hvermansens seng, de tilhører arten edderkoppdyr, og de er en ganske pjuskete og halvskallet art for den saks skyld.

For de som lurte, så er jeg altså allergisk mot denne krabaten, og det er jo litt upraktisk i og med at de lever i senga mi. I tillegg er jeg da naturlig nok også allergisk mot avføringen dens. Og det er faktisk ganske mye! En hodepute som har blitt brukt nattlig i to år, veier faktisk gjennomsnittlig over 450 gram mer i forhold til da den var ny, nettop på grunn av denne avføringen som flyter temmelig fritt rundt ansiktet mens man sover.

Så da vet du det.

*God natt!*

Snø!

Bittelitt, i alle fall.

Hurra!!! :)

I dag:

• Våknet klokka halv 6 -lys våken!
• Funnet ut at lim er en fullverdig erstatning for gammaldags, tungvin brodering når det kommer til å fikse bukser som her revna i sømmen. :)
• Har lært om svane-stillingen; trass i at jeg verken trener yoga (heter det å "trene yoga", egentlig??) eller turn. Og etter hva jeg så, er det ikke fysisk mulig at yoga er sunt...
• Handlet hele 3 julegaver!
• Holdt Hanna Grethe og en syk Vivian våkne til langt på kveld...

Jepps... Tar ikke heilt av for tida, nei...

Hanne's bursdag

Jah... -Følte kanskjeoverskrifta sa det meste her??

Var i alle fall i bursdag/grautfest/juleverksted hos Åsta og Hanne i dag, og det var veldig kjekt; fikk til og med graut laga av ekte tankmelk :) -For de som ikke vet det, så er tankmelk som ikke har vært innom meieri bare fantastisk godt! :) Masse KVS-folk var der, og... Og sinnsykt mange andre folk! Med over 25 personer i et så lite hus er det jo bare nødt å bli litt trangt; men det var bare kjekt. Nesten. Bare fest og basar; kun gudd!

Ellers; havna i en større bendelorm-diskusjon med Martin og Patrick; lærte at kjøtt smaker bedre om man skjærer det på tvers av kjøttfibrene (uten at dette har noe som helst med bendelorm å gjøre!), og sett på andre sine flittige kort-prosjekter. Nå er julestemninga på topp!

Filmen: Hanne og Åsta hadde laget pepperkake-modell av huset de bor i; og tiden var inne for riving...

Bildet: Bursdagsbarnet (et par dager på etterskudd) med søster...

Andre søndag i advent

vel overstått, og jeg har til alt overmål hatt fri i dag. Har bare vært hjemme og surra og bakt litt. -Og lært at det er en viss forskjell på brente mandler og svidde mandler... Ellers; vært en tur i Salem, og klarte å bli presentert for hele menigheten (som teller mange hundre personer). Føler liksom ikke det er så veldig vanlig at talere/andre kommenterer andre folk i menigheten, men de gangene det har skjedd, har det liksom vært en tendens til å være meg... (var igjennom nettop det flere ganger på KVS, ja...). -Og jeg som trodde jeg var så anonym!!! :S

En vits...

I mangel av noe å oppdatere om i dag (det har igrunnen vært et gjennomgående problem de siste dagene, for de som ikke har merka det), presenterer jeg herved en vits (desverre er det bare jeg som ler av den, da...). Altså:

Det var en gang to kannibaler som gikk forbi et krematorium. Da sa den ene kannibalen: "Se! Her lager de "Rett-I-Koppen!" "...

*fnis* :D :D :D

Revir

Nå har vi begynt med et nytt "system" på jobb, som går ut på at alle har hver sine ting de er spesielt ansvarlige for, i stedet for at alle skal ha ansvar for alt. Mine ansvarsområder er da altså pærer, el-materiell og lager. Det vil si at siden jeg må være litt pålager og ikke bare i butikken, så slipper jeg å være så himla blid heile tida (det er faktisk litt slitsomt...:S). Det medfører også at jeg kan høre på min egen musikk, og slippe butikk-musikken (jazz er ikke helt mi greie, rett og slett...). -Jeg har altså fått mitt eget revir!! :) Og jeg er godt fornøyd:)

Stabsmøte

I dag har jeg lært at stabsmøter faktisk er ganske gøy! I alle fall den sorten vi hadde i dag, med gratis pizza på Rio med jentene. Utrolig kjekk gjeng å jobbe med :) Og siden Åshild ikke kom med på det ene bildet (det var bare tre av de fem jeg jobber med som kunne komme), så får hun sitt helt egne portrett nedenfor. Det setter hun sikkert pris på.

Ellers; bare for å komme med en liten ting som absolutt ikke har noe med saken å gjøre, så er her en liten sak om en riktig så skjønn mus...

Kjøkkenskap

Du er hva du spiser, sies det. I så fall føler jeg jeg burde være en STOOOR, brun sjokolade. Eller kanskje en marsipangris. Kanskje helst det siste, når jeg tenker meg om (Det hele har i stedet endt opp med et litt dårlig komprimiss; en stor gris...). Og Hege hadde vært en pakke kjeks. Anne hadde kanskje vært en slapp, ekkel sushi. Eller wok; klinisk renset for gulrøtter. Gunnar er ikke godt å si hva han hadde vært. Uansett er det mye man kan finne ut om folk gjennom å ta en kikk i kjøkkenskapet deres. -Så da er det jo bare å gjette seg til hvilket som er mitt...

Avskjedsfest

I dag har jeg vært på avskjedsfest for Vivian (som forøvrig drar til Israel snart) hos Vegard og Philip. OG: I den anledning har jeg oppdaget noe nytt, for...: Jeg har aldri vært særlig glad i wok-mat -som da altså stod på menyen i dag- før nå. Dette er en uttalelse jeg herved trekker offisielt tilbake etter Vegards imponerende kokelering. Så da var det sagt. Skulle forresten gjerne lagt inn bilder fra det, men gjett hvem som seff klarte å glemme å lade opp kameraet, da.... *sukk* Men sånn heilt bortsett fra det (Og det faktum at jeg akkurat ikke rakk noen av bussene til Grim... *hehe*), så var det veldig kjekt:) Veldig festlig også å se bilder av Vivian i sin hvite skrud; eller i alle fall noen alternativer til den:)

Vil forresten, mens jeg først er i gang her, bare få anbefale en spesiell episode av "Norges Herligste", nemlig episoden om den berømmelige tightsmannen. Skikkelig festlig... :)

Dag tre

av desember straks overstått (tar kvelden veldig tidlig i dag, ja...), og som dere sikkert skjønner fra de siste dagers bloggposter, har jeg bestemt meg for å skrive en post om dagen. Fram til julaften. Viss jeg har mulighet, vel og merke. Dette som et ledd i et forsøk på å bringe bloggens storhetstid tilbake. Derfor har jeg en følelse av at det kommer mange tankelause, meiningslause innlegg her i nærmeste framtid. Så da er dere herved advart...

Nye naboer

Dere som kjenner meg vet jeg har en liten fascinasjon for punkere. Eller kanskje egentlig for folk som tør å skille seg ut litt, da. -Men det inkluderer i høyeste grad punkere også. I alle fall; det jeg ville si i dag da, var egentlig at vi lenge har gått og venta på nye naboer i huset som ligger vegg-i-vegg med vårt. Og jeg har jo seff sett for meg noen litt kule naboer som kunne liva opp vår litt kjedelige og ensidige gate. Dypest sett tror jeg kanskje jeg ønsker meg sånne naboer på grunn av alt som har skjedd tidligere i sommer og høst, med alt styret som var med om det skulle komme overgangsboliger (for å hjelpe langtidsfanger som nærmer seg enden på soninga til å tilpasse seg et normalt liv og å komme seg unna kriminelle miljøer) til Presteheia eller ikke. Desverre er er mange av naboene her sneversynte og ekskluderende, og satte seg skikkelig på bakbeina mot dette forslaget, og vi fikk bl.a. skikkelige propagandabrev i posten fordi "vi ikke kunne ha folk i nabolaget som kunne ha negativ innflytelse" osv. Det det er snakk om, er fanger som skal ut i frihet i nær framtid uansett, og som skal tilpasse seg et normalt samfunn. De blir fremdeles bevoktet av politi, de blir dopingtesta og så videre. Og resultatene fra sånne hjem fra andre plasser rundt i landet har vært veldig positive; ikke økt kriminalitet, ikke nevneverdig støy, negative fanger eller andre ting som kunne gjort det uansvarlig å plassere midt i en setting hvor det bor barnefamilier og sånt. -Som dere da skjønner er jeg altså veldig positiv til at det skal komme folk som er litt anderledes opp i heia her, rett og slett fordi jeg har så avsky for det synet på andre mennesker som tydeligvis regjerer hos våre fisefine overmenneske-rikinger i strøket her.

I dag fikk jeg altså skue våre nye naboer. Og typisk nok; de ser skuffende normale og småkjedelige ut... Og jeg har med denne posten atter en gang klart å gjøre en bitteliten historie om egentlig ingen ting til en kjempelang post. Beklager, folkens... :) *hehe*

Jeg er i live...

Det vil si, jeg har nettop kommet fra Live, etter å ha vært på besøk der. Men jeg er i live også. For de som lurte på det, etter nesten en måned uten blogging. Grunnen til den labre blogginga skyldes da altså -for de som måtte lure på det- at jeg har jobbet veldig mye i det siste. Mye mer enn jeg egentlig hadde planlagt. Og det blir mye jobbing fremover også; faktisk så mye at jeg begynner å lure på om jeg får tid til å kjøpe gaver, eller om det bare blir lamper på alle sammen... MEN; akkurat nuh har jeg faktisk en aldri så liten ferie da; hele 3 dager fri! Det er bare sykt deilig nå... :)

Ellers; siden klokka æ 01.42 i skrivende øyeblikk, blir dette en kort blogg/referat fra tida siden forrige post. Så...: Hva har egentlig skjedd siden sist??

• Vivian og Magnus har forlova seg! Gratulerer!!! :) Og siden jeg plutselig ikke finner ut hvordan man roterer filmer lenger, får dere derfor nøye dere med en brudevals i vinkel...
  
• Vi skriver desember, og advent er i gang
• Det samme gjelder julebaksten her i huset, selv om den nok blir ganske redusert i forhold til fjorårets... Men utbaking av julekakemenn blir det i alle fall senere i dag :)
• Ellers har jeg klart å flause meg litt foran Alejandro Fuentes (for et par uker siden, da...) ved at jeg klarte å bomme på en benk, og ramla over ei søppelkasse før jeg ramla videre ned på asfalten, og fikk større problemer med å reise meg opp igjen... Såg ut som om han syntes det var festlig, i alle fall... (*hehehe* Oki, jeg syntes også det var litt festlig da...)
• Jeg har også gått til anskaffelse av mitt første par høyhælte sko, eller rettere sagt et par støvletter. Disse ble kjøpt i en forsøk på å tvinge fram mine mer feminine sider, noe som heller har gått litt så som så, når sant skal sies. Planen var i utgangspunktet noe sånt som at med litt nye, femi klær, skulle min tvekjønnede hjerne ta hintet, og bli litt mer femi den også...
• Takket være disse støvlettene har jeg forresten også gjort en aldri så liten oppdagelse, da. Nemlig at jeg har en veldig høy fotbue. Noe som i seg selv resulterer i en noe skeiv beinstilling, men som samtidig gjør meg som skapt for balettdansing... *hehehe* -Festlig...
• Og sånn ellers har jeg nettop vært på "sosialkveld" på Ansgar (som tidligere nevnt), og spillt spill og tøysa. En høyst verdig måte å tilbringe en lørdagskveld på :)
• Lørdag natt derimot, bør derimot tilbringes i senga. Derfor tar jeg herved kvelden nå, med løfte på tro og ære å bli en bedre blogger.

God natt, folkens! *Gjeeeeeeesp*

Hunger di angina??

I dag fant jeg en litt festlig artikkel på det som går med anagrammer og sånt. Et anagram er altså et/flere ord som inneholder bokstavene i navnet ditt, for eksempel (Hver bokstav an kun være med like mange ganger som de gjentas i navnet ditt). Og mens jeg først var i gang, tenkte jeg likegodt jeg kunne prøve å finne noen på meg selv. Et av mine anagrammer var da altså dette: "hugger di Anna". Så om du er sammen/gift med ei som heter "Anna", bør dere med andre ord styre langt unna meg. Ellers liker jeg jo å dekorere og pynte litt i leiligheten av og til, og da er det jo sikkert kjekt å ha et anagram som tilsier "gardin inn". Eller "danning ri", bare for å demonstrere min interesse for hest. Og for de engelsktalende folk ute i verden, kan dette bare understrekes ytterligere med anagrammet "Riding Ann". Men hva "Inndrag ni" skulle stått for, må sies å være et mysterium for meg en så lenge.

Men det finnes selvfølgelig mange folk med bedre anagrammer enn mine; her følger et knippe sørlandske kjendiser sine omdannede navn. Enjoy! :)

Kristofer Hæstad: Skadefri, hot stær
Fredrik Strømstad: Rødme Stridskraft
Kenneth Høie: Heit knehøne
Helene Bøksle: Besøk hellene!
Marte Wulff: Warmluft-fe
Maria Arredondo: Rar radionomade
Venke Knutson: Tonens evnukk
Jorun Stiansen: Ruinen stasjon
Olav Skjevesland: Skjende sval oval
Kaptein Sabeltann: Etisk bananplante
Apekatten Julius: Patta lusejunkie
Nila Håkedal: - Håndkle, Aila!
Thor Hushovd: Sur hd-tv, hoho!
Kåre Valebrokk: Klå verkebroka
John Gordon Bernander: Jernhard Norden-bongo
Daniel Nordgård: - Nådeord, darling!
Erik Faber: Brei frik
Lene Elise Bergum: Brumle sengeleie
Janne Formoe: Feromon Jean
Alejandro Fuentes: Jan Erlend Sauefot
Sjefredaktør Lars Torjussen: Jukset drosjesentral sørfra
Einar Øgrey Brandsdal: Ai! dyr banan, dørselger!
Politimester Bjørn Hareide: Eremittpolis Beinhard Ørje
Jan Oddvar Skisland: Vridd ananas-skjold
Vidar Kleppe: Plapre kvide
Mette Gundersen: - Undertegne mest!
Per Sigurd Sørensen: Sier: Spør Gundersen!
Andreas Thorkildsen: Hordaland skisenter

Og for de som lurte på overskriften; her kommer en oversettelse:
angi'na -en (lat. 'innsnevring') sykdom som kjennetegnes av en sammensnørende smertefornemmelse; akutt halsesyke

VM i vimsing?

De siste par-tre dagene har jeg vært bare helt sinnsykt distré. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å holde fokus en plass. Som for eksempel på jobb i forrigårs, da noen kunder skulle ha en vifteovn. Vi hadde nettop ommøblert butikken, og jeg stod og viste kundene hva slags ovner vi hadde. Av en eller annen grunn klarte jeg på død og liv ikke å finne den minste vifteovnen vi har, og jeg måtte litt småflau forklare kundene at jeg rett og slett ikke visste hvor den stod. -Før det etter over et minutt gikk opp for meg at jeg stod og hvilte armen min oppå stabelen av akkurat den typen ovner...

Eller da jeg i går gikk til investering av en liten drill sånn at jeg kunne montere opp de nye lampene jeg også kjøpte i går. Det var bare det at da jeg skulle sette dem opp i dag, så fant jeg plutselig ut at jeg hadde glemt å kjøpe selve borene (eller hva det nå heter...) til drillen. Det hele endte med en ny tur til Biltema i dag. Og det var ikke før jeg kom fram og fant drillene som lå i hylla, at det gikk opp for meg at det lå sikkert 30 forskjellige bor i pakka. På skremmende, underfullt vis hadde jeg altså klart å unngå å se at de lå helt fremst i den gjennomsiktige pakken drillen lå i...

For ikke å snakke om alle de gangene kunder har spurt meg om noe, og jeg har stått helt i mine egne tanker, og ikke engang merket at noen har spurt meg om noe som helst.

Og bare for å toppe hele greia, klarer jeg av en eller annen grunn heller ikke å prate ordentlig for tida, så min kommunikasjon består for tiden av halvferdige setninger jeg gjentar gang på gang, og med ordene helt i hytt og gevær.

-Jammen godt det er helg nå!!!-

Goood jul, folkens!

I dag fikk vi inn de første julevarene på jobb, 3 europaller med pærer, lysende juletrær, julestjerner og lignende. Julemarsipanen har allerede vært i butikkhyllene i ukesvis (ikke i våre butikkhyller da, men dog...), og sjokolade-adventskalenderene likeså. Ellers ventes 10-11 paller til med julevarer til butikken denne eller neste uke. Og bare for å understreke det; datoen i dag er 23. oktober (Hmm... Det blei vist ikke understreka likevel, men kom da i alle fall frem i kursiv, om ikke annet...). Jess, da er det for jul å regne de neste 2 månedene, gitt...

Hæ?

Tok nettop en liten kikk på min egen profil her. Og gjorde en liten oppdagelse. For stjernetegnet mitt er tydeligvis ikke "tvilling" lenger, men "kreft"...??! :S
*Spennende*

Jeg kjeder meg.

Og siden tiltaksløsiteten i dag er på topp, kommer her en Aggie-inspirert bloggpost med totalt unyttig informasjon og fakta.

• Månens bane beveger seg stadig bort fra jorden, og distansen fra jorda til månen øker med 4 cm hver dag.
• Det er farlig å være pave, hele 26 stk har blitt drept.
• Jorda veier ca 5.924.000.000.000.000.000.000 tonn. Jeg vet ikke hvordan det tallet skal leses...
• Det er umulig å nyse med øynene åpne. Det er heller ikke mulig å nyse i søvne.
• En katt har 32 muskler i hvert øre. Det er mer enn et menneske har i ansiktet :S
• Da Charlie Chaplin var blitt kjent for filmene sine, var det mange mennesker som kledde seg ut og opptrådte som han. Det ble til og med arrangert konkurranser for å kåre dobbeltgjengeren hans, og Charlie Chaplin deltok selv i en en gang. Han fikk en tredjeplass...
• Dersom man har polydaktyli, er man født med flere enn 10 fingre og/eller tær. En person som hadde denne lidelsen, var sex-ikonet Marilyn Monroe (Hun brukte forresten klesstørrelse 42 ;) ), som da hadde 6 tær på det ene benet. En annen som hadde en lignende lidelse, var Josef Stalin. Han slapp å gjøre militærtjeneste under 1. verdenskrig, fordi han hadde to sammenvokste tær på den ene foten.
• Bill Wyman i Rolling Stones hadde et noe sært slektsforhold i familien. For: Bill Wyman ble i 1984 kjæreste med 13 år gamle Mandy Smith. Syv år senere giftet Wyman's sønn Steven seg med Mandy's mor. Dermed ble Steven da altså stefar til sin egen stemor.
• Og til slutt; en liten opplysning til alle som spiser kakene mine: I gjennomsnitt inneholder enhver sjokoladekake hele 8 -åtte- insektbein i tillegg til sjokoladen... *urk!*

Hurra!

Min snille, snille samboer Anne hadde i dag med seg en gave til meg; JULEMARSIPAN!!! Hurra! Det er med stor glede og fordøyelse at jeg herved kan si at årets høydepunkt er å finne i butikkhyllene :)

Det er rart

hvordan det man omgir seg med påvirker en. På jobb snakker for eksempel de jeg jobber med, om hvor mye de drømmer om lamper. Jeg for min del husker sånn ca aldri drømmene mine (med ett untak fra videregående, hvor jeg hadde mareritt om at jeg hadde fått to skikkelig vemmelige vorter; en på hvert kinn, og at jeg av en eller annen grunn skulle jeg på date med en fyr akkurat den dagen. Midt i panikk-anfallet mitt dukker plutselig Sveinung opp i døra og står og ler rått av meg, onde mannen...), så jeg kan liksom ikke helt relatere meg til akkurat det, da. I stedet kan jeg ta meg i, når jeg ser lamper som ikke lyser (det være seg lyset i klokka på bussen, taklampa i Salem, etc), å begynne å fundere på hva slags pærer som skal være i den spesifike lampen. Noe som faktisk kan være voldsomt distraherende. Ellers ser jeg for tida, etter å ha bært masse kasser med lamper i hele går og forrigårs, dusinvis av lampeesker svevende rundt i hodet mitt. Som i går kveld, da jeg skulle sove, og hundrevis av esker med forskjellige lamper svevde rundt for mitt indre. Kanskje har dette blitt mitt personlige alternativ til å telle sauer? I så fall håper jeg dette bare er midlertidig, for sauer er mye søtere...

En oppdatering

Nå er det jammenmeg lenge siden en skikkelig oppdatering fra min side, og jeg er fullstendig klar over det. Så derfor, for dere som måtte lure, så kommer en offisiell livssituasjon-opdatering fra min side den siste uka eller så, i stikkordsform her:

• Jeg har fått meg jobb! På Lampemagasinet i Sørlandsparken (og ikke Lampehuset, som jeg klarte å si i telefonen da sjefen ringte...); Har vært dert noen få dager nå, og trives godt. Husket forresten også å lukke smekken på jobbintervjuet denne ganga, noe som må sies å være en opptur.
• I forrigårs gikk jeg tom for melk, og siden jeg var desperat, endte det med en pakke Q-melk i stedet for TINE. Ja; jeg kjenner jeg skjemst litt...
• Jeg har også fått hilse på skandinavias minste standup-komiker; han var koselig (Kompis av min søster).
• Bibelgruppa har endelig begynt på igjen for fullt, og det er konge! Desverre er vi litt få (les: ca 4 pers) på gruppa enda, så satser på at det kommer noen etterdiltere og joiner med oss snart.
• Kjøpt meg ny parfyme, det hører jo til sjeldenhetene her i livet, egentlig. En Puma-parfyme av noe slag denne ganga...
• Jeg har vært i bursdag til Hanna Grethe (bildet), som blei 21 år for litt sida. Tsjempatsjekt! Ü Vivian og Hanna Grethe har i grunnen veldig mange koselige venner! Ü
• Var også en tur på loppemarked for første gang i mitt liv! Veldig festlig...
• Og så var jeg nede i byen på en liten gratis mini-konsert med Erik Faber og Marte Wullf (har sett begge ørten ganger, men måtte ned til byen og hente sykkelen uansett, så da overvar jeg liksågodt konserten med det samme). Må si det er sjelden jeg har følt meg så fjortis som da jeg stod og filma dette. -Spesielt siden ingen andre filma... Men; alt for bloggen... ;)
  

En sammensvergelse

Hvorfor er det sånn at når dataen min gikk i stykker i sommer, måtte jeg inn på internett for å få den fiksa, mens nå som mobilen min har klikka, så må jeg ringe?

Må være en konspirasjon...

Hor og spetakkel

Artikkelen er henta fra startsiden.no .
"27 år gamle Sana Klaric og ektemannen Adnan (32) fra Zenica hadde funnet trøst hos hverandre på Internett under falsk navn. Her åpnet de seg opp og klagde sin nød over et ekteskap som skrantet. Begge trodde at de hadde funnet sin hemmelige og perfekte sjelevenn. I virkeligheten var de gift med hverandre. Det melder nyhetstjenesten Ananova. Det ulykkelige bosniske paret hadde begge tydd til en prateside på Internett for å søke tilflukt fra det haltende forholdet. Hun logget seg på fra en nettkafé under navnet Sweetie. Han, fra kontoret, under navnet Gledesprinsen, Prince of Joy. Nettflørten gikk strålende - helt til paret endelig bestemte seg for å treffes. Nå skal paret skilles. Begge anklager den andre for å ha vært utro. – Jeg trodde jeg hadde funnet mitt livs store kjærlighet. Måten denne gledesprinsen snakket til meg på, tingene han skrev, ømheten i hver formulering var noe jeg aldri hadde opplevd i mitt eget ekteskap, forteller Sana. Hun beskriver nettflørten sin som en person som var varm og på samme bølgelengde. De var helt på nett og hadde begge strandet i et ulykkelig ekteskap. Derfor bestemte paret seg til slutt for å møtes. For at de lettere skulle dra kjensel på hverandre, skulle begge to ha med seg en enslig rose. – Da jeg så ektemannen min stå der med en rose, og det gikk opp for meg hva som hadde skjedd, ble jeg helt knust. Jeg følte meg sveket. Jeg ble så sint, forteller Sana Klaric. Ektemannen Adnan uttrykker også skuffelse over utfallet. – Jeg var så glad for endelig å ha møtt en dame som forstod meg. Og så viste det seg altså å være samme gamle greia på ny. Han synes det er svært snodig at den elskelige personen han møtte på nettet og som skrev alle de fine tingene til ham, er samme person som han levde det ulykkelige ekteskapet med. – I virkeligheten har hun ikke sagt et fint ord til meg på flere år, forteller han."

Hmmm....

Javel?

Sushi-kveld

Her om dagen arrangerte min ene samboer, Anne, sushikveld hos oss (noen av hennes venner var der også), med den geniale planen om at hun skulle lære oss å lage nettop sushi. Som dere vet, har jo sushi blitt skikkelig trend-mat i det siste, for ikke å si en delikatesse. Og det er da jeg begynner å tenke litt. For: Hvem i all verden har i det hele tatt funnet på å blande tang, graut, rå fisk og avocado? Ganske kreativt i mine øyne, i alle fall. På den andre siden var denne personen sikkert ganske desperat, og da er det jo egentlig nesten litt forståelig. Da synes jeg det er verre å forstå den personen som tenkte at "Hmm... Dette er jammenmeg en delikatesse!" Med mindre denne personen da har en heller skrantende mental -og gastronomisk- helse. Men det vet jo ikke jeg noe om...

Uansett; sushi ble det, og det er jo for så vidt kult å ha prøvd, selv om det egentlig var mer interessant enn godt. Skjønner at det er en tilvenningssak med den berømmelige grautrullen, for å sei d sånn...! Men om heile kvelden endte, til Annes store fortvilelse, i brødmat hos alle unntatt ho, var det jo egentlig en vellykka prøvelse for resten av oss... :)

Akkurat nå

regner og blåser det på den ene siden av huset, mens sola skinner herlig på den andre sida. Tipper jeg holder meg til framsida av huset, enn så lenge...

Ledig stilling

Kroppsinnsmører søkes for kortere oppdrag. Må være ansvarsbevisst og hyggelig. Erfaring ikke nødvendig, da full opplæring vil bli gitt. For mer informasjon, les her eller her.

(Det er ikke meg som skal smøres inn, altså! *hehehe*)

Mitt første piggsvin! :)

I går kveld var jeg altså på labbetur nede på Lund, og som dere glupe mennesker sikkert skjønner, fikk jeg da se et ekte piggsvin! Av en eller annen grunn har jeg i løpet av mine 16 år på gård og mine 3 år på landbruksskole (og for så vidt også mine 2 år her i byen) aldri sett et piggsvin før. Når jeg først fikk se den komme løpende over veien litt foran meg i mørket, skjønte jeg først ikke helt hva det var, og psycha meg op til å face den største rotta jeg har sett i mitt liv! I stedet viste det seg jo som sagt at det (heldigvis) var et piggsvin. -Og for et tøft dyr! Desverre blei jeg så i hundre da jeg fikk se denne krabaten, at jeg rett og slett ikke fikk somla meg til å få blitz på kameraet, og derfor ble det ikke noen bilder av nåleputa. I ettertid kom jeg også fram til at dyret sikkert ville blitt totalt blenda av en kraftig blitz, og en blind, ravende kaktus er vel gjerne ikke det helt store, tenker jeg, så da var det kanskje like greit...

Noe annet jeg derimot har tatt bilde av, er denne krabaten her, en astmatisk minihund med noe som må være tidenes mest skremmende pustelyd (jeg visste faktisk ikke om den pusta eller snerra...), som forvilla seg inn i leiligheta vår. Og i tillegg hadde den skikkelig vemmelige, stikkende øyne. I hele mitt liv omtrent, har jeg håndtert store dyr som hest, kyr, voldelige sauer og store hunder. Store dyr er ikke sånt som skremmer meg. Små dyr, derimot... Så denne lille krabaten (som sikkert var dritekkel, og i alle fall veldig liten under all pelsen), skremte meg altså noe hjertelig. -Selv om den da altså viste seg å være litt snill. Jeg har ikke noe imot hunder, men nå vet jeg i alle fall at jeg ALDRI skal ha en minihund... *grøsser*

Baking

Må bare få si at jeg for en gangs skyld er glad jeg ikke er så fantastisk kreativ når det kommer til det å finne opp nye kaker og "bakst-produkter", eller hva i all verden man skal kalle det. Uansett, om jeg faktisk hadde vært oppfinneren bak dette produktet, er jeg bombesikker på at jeg ALDRI hadde offentliggjort min nye, gastronomiske oppfinnelse. Disse kakene er nemlig noe jeg finner direkte frastøtende.

*urk!*

Turbokunst

Denne kunstneren er skikkelig kul, verdt å sjekke ut...! Utrolig fett resultat :)

Oolj å uttrjykk frja heimbygda miii...

(Quote: Åpen Post)

Jeg har sånn smått fått med meg at det i det siste har blitt en økende diskusjon angående temaet "Norsk teksting på TV; en oversettelse fra engelsk til norsk". For ei stund siden så jeg en film, der replikken til Matthew Perry lød som så: "Screw me". På norsk ble denne lite flatterende uttrykket oversatt med "piss meg i øret". Og det er tydeligvis ikke bare meg som legger merke til elendige/festlige oversettelser. Fevennen har i dag i beste agurknytt-stil publisert en kort liste over de rareste oversettelsene, + noen klassikere, da, selvfølgelig. Enjoy! :)

Jeg vet

jeg har gnålt mye om salsa og sånt her på bloggen, men denne fyren må dere nesten bare sjekke ut, altså. Fascinerende... :)

Loke har

i dag gjort østlending av seg, og det er ikke bare-bare. Spesielt ikke for meg, som nå kjenner morsinnstinkt og hormoner rase rundt. For tida går jammen fort; det føles som om det bare var noen uker siden han var midt oppe i en alvorlig identitetskrise, og trodde fullt og fast han var ei ku. Eller at han som unghest ved flere tilfeller kom på at håndtaket på fjøsdøra var en god ting å klø seg på -helt til dørhåndtaket satte seg fast i grima, "barnet mitt" fikk panikk og røska døra av hengslene, for så å galloppere noen runder rundt fjøset i vill panikk med døra (fremdeles hengende fast i grima) dundrende inn i frambeina for hvert steg... Akk, ja... Those days are over, my friend, og jeg står barnlaus igjen. Dersom jeg noen gang får egne barn, tror jeg absolutt jeg kommer til å bli en av de krakilske, mentalt belastende (for barnet) mødrene som gjør alt for at barnet aldri vokser opp. Føles i alle fall sånn nå! *hehe*

Tipper forresten det er flere enn bare meg som gjesper nå, ja... :)

???

Bare et lite spm her... Har jeg noen lesere her i det hele tatt nå lenger?

Oh yeah!

Liv Hilde og Tormod har forlova seg, gratulerer så mye til begge to! :)

Ellers i dag har jeg forresten både truffet Sunniva, som snart drar til Canada (Kanada, eventuelt?? K eller C???), og det var kjekt! Og vi bakte kake til Anne, min ene samboer som blei 21 år i dag (gratulerer!), og så var vi en snartur i byen. Og for de uinnvidde emigrerte sørlendinger: Nå som ferien er over, har jammenmeg sola og varmen kommet hit også...! *smiler*

Loke

Har satt ut annonse på gullet mitt nå, for å sette ham ut på fôr. Så da tenker jeg han drar i løpet av et par uker, og jeg står atter en gang uten en mann i mitt liv...

*huff*
(Loke er forresten den til venstre på det bildet der det er to fjordinger...)

Hurra for rosa II

For ei god stund sia skreiv jeg et innlegg her på bloggen som en hyllest til fargen rosa; denne fascinerende hybriden mellom rødt og hvitt. Forøvrig, viss jeg ikke minnes helt feil, inneholdt også forrige "farge-innlegg" en hyllest til fargen lysegrønt. Men i dag er det utelukkende rosa som skal hedres. For hvorfor i all verden har jenter og kvinner i alle aldre opp igjennom tidene frydet seg over denne halvkvasi-fargen, mens det annet kjønn har sverget til blått?

Akkurat det med blåfargen har jeg ingen svar på, men her kan du for eksempel finne én forklaring på rosa-mysteriet. Og bare så det er sagt: Rosa- og rødaktige farger gir forresten også flere andre assosiasjoner enn bare til fersk frukt -som nevnt i artikkelen- (og for så vidt også kjøtt og fisk... Men det var bare et blindspor), ser dere, selv om det ikke alltid er like bevisst. Visste dere for eksempel at kvinner blant annet får litt rødere/mørkere lepper når de er på det mest... eh... "brunstige"? Dette forklarer jo også, for de som ikke har oppdaget det, grunnen til leppestiften. Og for så vidt også mascaraens opprinnelse, siden kvinner på disse samme dagene i syklusen også får mørkere øyne for å "markere" fruktbarheten. Men mascaraen er svart, og det er forresten en helt annen farge. Eller ingen farge, bare for å være litt pirkete. Og siden denne hyllesten tydeligvis har sklidd helt ut, slutter jeg dagens innlegg. Ikke her. Ikke her heller, men akkurat her.

Mitt kjære Lyngdal

har herved klart å komme med på lista over de peneste byene i kongeriket Norge. Og av 95 byer eller noe (som er det totale antallet byer som finnes i Norge), havnet da altså ku-byen i mitt hjerte på en imponerende 92. plass...

Oh yeah; Go Lyngdal... *hehehehe* :D

Nesten i Festningen

Ja; etter over to år som Kristiansandsbeboer, kan jeg nå stolt si at jeg nesten har vært i Festningen. Jeg har i alle fall labba rundt den, siden selve bygget var stengt. Jeg skulle liksom guide en av mine nye samboere i byen, og da falt jo Festningen litt som en naturlig severdighet. Jobben min som guide gikk forresten så som så, for på vei fra Kollen til byen, klarte vi å gå feil vei når vi skulle ta snarveien, så for ANDRE GANG i år klarte jeg altså å gå meg lettere vill på kirkegården... Jupps...

For dere som forresten lurte, så har nå begge de nye samboerene mine herved flyttet inn i kåken. Heldigvis virker begge to herlig normale, noe som er veldig positivt :) Veldig greie og festlige folk så langt, i alle fall... :)

Ellers klarte jeg den kunsten det faktisk er å ødelegge begge skoene mine akurat samtidig -bare ved å gå på dem-, noe som ledet til en ny økonomisk investering; nye sko. Så på vei hjem måtte jeg bruke de nye skoene, som viste seg å gnage både lenge og vel. Så dagens egentlig virkelige oppdagelse må vel sies å være hvor fascinerende vannblemmer faktisk er... :)

Dagen fikk en verdig avslutning med TV-kveld hos Viv og Hanna + en masse andre folk; på vei ned dit gikk jeg meg forresten atter en gang vill. Av en eller annen grunn var liksom ikke huset så veldig logisk plassert i forhold til gata. Og på toppen av alt klarte jeg å glemme mobilen hjemme. Min vanligvis så gode retningssans fikk tydeligvis totalt samenbrudd i dag... Jeje; om ikke annet, så har mitt talent for guiding i det minste blitt grundig avkrefta *hehe*

Back in town!

Og back on blog. Men det skjønte du sikkert. Nå er endelig pcen fiksa, og internettilgangen har livna opp at, noe som er utrolig deilig etter en sommer uten! Holder på å pakke ut flyttelasset akkurat nå, og jeg må si jeg faktisk har ufattelig mange ting som skal på plass! Av en eller annen grunn virker det liksom så mye mindre når alt ligger i skuffer og skap, og der det egentlig skal, mens det i virkeligheten bare er psycho mye! -Og seinere i dag kommer enda et billass med enda mer flyttelass. *Hjelpemej...*

Ellers har jeg forresten nå truffet den ene nye samboeren min, ei jente fra Arendal. Ho virka grei og normal, noe som var betryggende. Så nå gjenstår det bare å treffe sistemann, da... :)

For dere som forresten har lurt på hvordan sommeren min har vært, kan det oppsummeres i to ord: regn og hest. Særlig spææænnde? -Nei... Men heilt greit, liksom. I tillegg til Loke, har vi for tida ei hoppe på fór som selskapshest. Denne hoppa har da altså lært Loke å hoppe over gjerdene, noe som har leda til diverse leiteaksjoner og styr. Og av en eller annen grunn skal disse hestene på død og liv stikke av når det høljer som mest. *Typisk...* :)

Av andre nevneverdige happenings når jeg tenker meg om, har jeg forresten vært i bryllup! Til dette fagre paret; Silje og JF. Og for et vackert par :) Og bare for å toppa heile driden, så har også Marianne O. forlova seg nå; gratulerer så mye alle samen! (-Det var jo egentlig på høy tid også, da, Marianne... :) )

Beklager så masse,

Kjære ærverdige lesere, at dere har måttet klare dere uten oppdatering fra min side på over ei uke. Grunnen er enkel; dataen min funker ennå ikkje, og internettilgangen når jeg er hjemme er heller sporadisk. Dessuten har jeg vært midt oppi en flyttesjau. Jepp; Gardisten 310 er mitt nye hjem nå for sommeren, og alle som har lyst å komme på besøk i løpet av de nærmeste ukene (før jeg flytter igjen), slipper da altså å klatre opp bakken.

De siste par ukene husker jeg egentlig ikke mye av hva som har skjedd, men jeg har i alle fall vært i utdritningslag til Silje! Og det var veldig festlig og kjekt, + at jeg traff igjen noen gode, gamle KVS-ere. Konge :)

Jo! og så hadde jeg forresten også besøk av Silje her en dag, her heime på gården. Det var veldig kjekt; og ho fikk seg en ridetur på Loke også (jeg gikk på sida), virka som om de begge to hadde det kjekt, i alle fall! Ellers var jo planen da å gå på kino på kvelden og se Pirates 3, men det blei desverre ikkje noe av denne gånga. Men; da har jeg det i alle fall til gode! :)

Ellers; som tidligere nevnt: flyttesjau. Jeg har drive og meir eller mindre pakka og kasta ting i bilen, og kjørt ned dit jeg skal bo i sommer; bare for å finne ut at det ikke er lurt å la være å pakke tingene. Spesielt når man bor i 3. etg, og alt skal bæres opp. Det er nemlig UTRoLiG stress å få med seg masse ting om ganga når dei ikkje er pakka! Så etter ørten turer opp og ned trappene, var det ingen problemer å se hvor jeg bodde; det var bare å følge sokkestien...

Så dette var igrunnen alt jeg kan huske å ha gjort siden forrige bloggpost; ikke rart jeg pleier å oppdatere såpass ofte som jeg har pleid å gjøre (så sant jeg har hatt internettilgang, da. Red anm.). Jeg trenger jo faktisk også ei oppdatering på meg selv...

Kristiansand myldrer

tydeligvis over av korka ranere og korttenkte svindlere for tida. Her for noen dager siden prøvde ei dame å stjele en bil, i stedet klarte ho å bli sperra inne i bilen, så bileieren måtte hjelpe ho ut. Vel; ho har tydeligvis fått konkurranse når det kommer til det mentalt dumme aspektet. I går kveld prøvde nemlig en mann å løpe fra taxi-regninga (etter først å ha sparka en bulk i taxien...), og det klarte han for så vidt også. Greia var jo bare det at han glemte VISA-kortet sitt i drosja...

*Er det mulig...?*

Nerver!!!

Ææææh..... Muntlig eksamen i dag hvor mye har jeg lest?? -Ca halvparten av pensum. Og det er ikke nok. Og muntlig eksamen
er ei sånn greie jeg gruer meg SKIKKELIG til! I går satt jeg og las heile dagen, og med ett (voldsomt stort) unntak, var det et svært lite spennende foretak.

Men i alle fall; fikk lest unna alt av Poe, om ikke annet (Kjent for bl.a. gotiske skrekk-historier. Red anm.). Det var også ca da det gikk opp for meg at litteratur sannsynligvis
påvirker oss mer enn vi aner. Derfor skal dere nå få høre hva jeg
klarte å gjøre i det jeg hadde lest ferdig "The fall of the house of Usher" (om ei dame som blir spikra levende inne i kista si, og dør der. Ikke syntes jeg det var noe særlig spennende eller fengende historie, men.) Vel; blei tydeligvis mer påvirka enn jeg trodde. For, rett etter å ha lest den, peip plutselig mobilen. Og, heilt seriøst: Det er UHYRE (takk og lov!) sjeldent jeg skvetter så mye at jeg har vondt i hjertet i flere timer etterpå!!! *Hekkan!!* Så med melkesøl på bordet (jeg velta seff et glass med melk fordi jeg blei så skremt jeg sparka i bordet så det hoppa), brødskive med syltetøy på golvet (seff påleggssida ned) og blåmerke på armen (etter tallerkenen jeg heiv opp i lufta, men som takk og lov ikke knuste, fikk jeg meg en aldri så liten "ryddepause" fra lesinga. En pause
jeg for så vidt godt kunne klart meg uten.

Så akkurat nå sitter jeg og leser febrilsk i restene av skriveboka, som jeg i anfektelsen av panikk, også klarte å rive opp i går. Kjenner også blåmerket på leggen (etter at jeg sparka i
bordet), er litt ømt og irriterende.

Akk, mine arme nerver...

Når frysen fylles opp av godsaker

og jeg er mer på internett enn vanlig; ja, da er det et sikkert tegn på at jeg skal ha en fæl/stressende eksamen i ekstremt nær framtid. Så; hva annet har jeg "kasta bort" verdifull eksamens-lesetid på da?? Vel; som tidligere nevnt: gått meg vill på klirkegården (av alle ting), prøvd å sove av meg influensa, vært på pinsefestival i Salem (utrolig bra!), bakt (veldig, veldig mye), vaska litt, rydda på rommet, rota igjen sånn at jeg kan bruke mer tid på å rydde, og så videre. Og så har jeg sutte masse på internett, da, og enkli bare vima. Tenkte derfor i den anledning å servere dere en liten kuriositet fra vg, + en fra  dagens nettutgave av Fevennen.

Så klarte jeg å gå meg vill på på kirkegården...

Hvordan?? Nei, sei d... Tenkte bare æ skulle prøve en ny vei heim i går; hadde hørt d va en kortere snarvei fra meg til Lund, som da altså skulle ende opp på kirkegården. Hvem skulle ant at Lund kirkegård er så enorm!!! Leita og leita etter denne stien, og klarte da altså å tuste meg totalt vekk.... Resultate va at æ til slutt klarte å bruke 1 1/2 time på å surre meg heim. Og dagens bivirkning; ein himla forkjølelse... Pøkk, altså...

Eksamen

Ja, da har jammen instantpanikkeksamenslesinga gjort sitt inntog i mitt liv. Og for øyeblikket er det grammatikk som gjelder. For bare noen dager siden var jeg totalt forvirret på dette området; nå fatter jeg ingenting lenger. Heldigvis, viss jeg består, er jeg med dette da ferdig med grammatikk for all evighet.

Men, som sagt: først er det sekstimers eksamen på mandag.

Æsj, altså...

Jeg liker nesten moreller!

Det fant jeg ut for 3 minutter siden. Heilt fantastisk var det ikkje, men litt etandes. Føler moreller herved hevder seg som sommerens sunne "lær-å-like"-matvare, på samme måte som druer var i fjor. Merker jeg begynner å bli voksen, når jeg faktisk liker litt å spise mat jeg i utgangspunktet ikke liker, bare for å lære meg å like det. Unntaket er kaffi. Men det er jo heller ikke særlig sunt, da. Tror jeg...

1; én time undervisning igjen

dette skuleåret!!! Åh; det skal bli såååå deilig, bare eksamenene blir bestått, nå, så... *Huffoghuff!* :os

Som dere kanskje har fått med dere, har adapteret til pcen min tatt kvelden, og derfor, mine to (Oi! Der blei det jommen meg 3, gitt!!) lesere, blir det antageligvis ei stund til neste oppdatering, for å sei d sånn. Søstra mi har redda meg litt; jeg får låne laptopen hosin fram til fredag. Etter det, må jeg trolig klare meg uten data for ei stund. *hyl!*
-
Ellers, så har jeg fått en aldri så liten påminnelse om at 17. mai nærmer seg med stormskritt. Personlig har jeg aldri helt likt 17. mai, med unntak av at det seff er en fridag fra skolen. Og det aller verste med denne dagen må jo sies å være denne forferdelige hornmusikken fra disse skolekorpsene. Oki, på en måte er det jo ikke så ille; det er snakk om å pine trommehinner, stigbøyler og andre øre-bestanddeler gjennom musikalsk jamring for en dag. Det vil si; det pleide å være for bare en dag. Mine damer og herrer; den som vil få en forsmak av de musikalske korpsinnslag vi har i vente om halvannen uke, er herved invitert opp til meg. Da skal dere få lov å sitte og høre skolekorpsenes finpuss på trompeter og tromboner og jeg vet ikke hva, så myyye dere bare vil de neste ni dagene eller så.

Jeg vet

veldig godt at leserskaren min her på blogspot har sunket til et minimum av eksistens de siste ukene (nei, jeg joiner enda ikke facebook...), men viss noen likevel surrer seg inn på sida mi her, og tilfeldigvis vet hvordan man legger ut en film, så hadde det vært innmari greit om dere sa ifra... (hmm... D va ei lang setning...)

Trenger du "lesehjelp"??

I så fall kan du bare sette pc-skjermen foran deg, sånn at hver gang du løfter blikket for å la tankene vandre til andre, høyst urelevante ting,møter du mitt våkne blikk. -Tenker det skremmer de fleste til å lese mer standhaftig, jah...

Her i går

tok jeg samme test som Vivian tok her forleden dag, nemlig testen som gir svar på hvilken berømte leder man ligner på. Vivian ligna på selveste mor Teresa, så dette lova jo godt, tenkte jeg. Vel; her ser dere resultatet mitt: John F. Kennedy. Og jeg er herved avslørt som det maktsyke og spenningssøkende sexmonsteret jeg er......




http://similarminds.com

Nå er det bevist!

Bikkjer logrer mest til høyre. Viss de er glade da, selvfølgelig. For det er forskjell på om bikkja di logrer mest til høyre eller venstre når den ser deg. Og det er forskjell på hvilken vinkel den logrer i også. Bare sjekk her.

Uuuuh...

I stedet for å benytte tida til å få i meg noe mat (jeg er virkelig skrubbsulten nå!) eller lese grammatikk (som er så kjedelig at jeg egentlig aldri klarer å gjøre akkurat det alikavel), har jeg heller redigert malen på bloggen min nå. Og det i mine favorittfarger; grønt og rosa!! -Jeg er førnøyd... *hehe*

Asosialitet og patriotisme

Jeg skal ærlig inrømme at jeg ikke er et særlig dypt menneske. Jeg liker kjøttkaker i brun saus og poteter, brødskive med ost, spaserturer i vårsola og rideturer på heia. Marsipan er forresten heller ikke å forakte. Med andre ord; de enkle ting appellerer til meg. Så da blir altså spørsmålet: hvorfor i all verden får jeg da så mange invitasjoner til facebook???! Som dere ser, har jeg gått til anskaffelse av blogg, en blogg som alle kan lese uavhengig av fotsop, farge på tennene (eller om du i det hele tatt har tenner), favoritt-grimase, eller -ikke minst- medlemskap i et bestemt nettverk. Misforstå meg rett; jeg setter pris på alle som vil holde kontakt med meg og alt sånt! Greia er bare at jeg er så sinnsykt imot nettop dette prinsippet med å måtte være medlem i noe greier for å kunne se andre folk sine profiler og sånt. Det er tungvint å huske brukernavn og passord støtt, jeg er ikke flink til å ta masse bilder og oppdatere sånne ting, og: jeg har allerede en blogg! Så det er ikke for å være asosial og teit at jeg ikke joiner med dere kreaturer som har vært svake og uselvstendige og fulgt strømmen når dere joina facebook, at jeg ikke melder meg inn. Heller er det ikke at jeg har opprettet et litt patriotisk elsk/hat-forhold ovenfor blogspot (selv om jeg har det også); nei, her er det prinsipper som gjelder. (*piuh!* Merker jeg får ut litt innebygd frustrasjon her, *hehehe*) Dagens oppfordring til dere blir da dette ene bud: dere skal holde dere til blogspot, og ikke ha noen andre hjemmesider enn dette. Da skal du få det godt og få mange nett-venner. -Eller noe... -In your face, book!

*Borte*

All My Tears

-

When I go don't cry for me,

in my Father´s arms I´ll be

The wounds this world has left on my soul

will all be healed and I´ll be whole.

-

Sun and moon will be replaced

with the light of Jesus´ face

And I will not be ashamed

for my savior knows my name.

-

It don´t matter where you bury me,

I´ll be home and I´ll be free

It don´t matter where I lay

all my tears be washed away.

-

Gold and silver blind the eye

Temporary riches lie

Come and eat from Heaven´s store

Come and drink, and thirst no more

-

So weep not for me, my friends,

when my time below does end

for my life belongs to him

who will raise the dead again!

-

Utrolig trist at du er borte, Inger Marie! Du var alltid så god og snill og blid...

FAGER KVINNE SØKER MANN!

Nei, det er ikke meg. (selv om det godt kunne vært det også (bortsett fra det med "fager"), da! -For all del...) Nei, denne posten er dedisert (som det faktisk heiter, æ he allti trudd d heite "dedikert", men nei. Feil igjen, Ann Ingrid!) til min gode nabo heimenfrå, som til alt overmål nettop he fenge sæ blogg! Og i likhet med undertegnede, er også denne kvinnen svært singel. Konklusjonen er da at noen ute i det vidstrakte land for tida går glipp av den unike kvinna, noe som jo æ totalt unødvendig! Vedlagt ligger derfor Mayas personlige retningslinjer for sin framtidige mann (Og når det er sagt; JEG er LANGT mindre kresen altså, hehe:), så viss du kjenner deg igjen i punktene under/kjenner noen som passer til de, er det bare å ta kontakt!! Merk: Kun veiledende punkter, ikke i prioritert rekkefølge! Altså:

1. Ha dykkerlappen/være villig til å ta den
2. Kunne være med på fallskjermhopping (med andre ord; være litt "ekstremsport-interessert...)
3. Være sterk i benk
4. Evt tåle noen vennskapelige "slag" innomellom (derfor det med det å være sterk i benkpress..)
5. Ikke negativt om du har en brukbar bil (så lenge den triller...:)
6. Kunne dra på eviglange kjøreturer...
7. Flott om du kan være med faren hosis i skogen av og til!:)
8. Glad i å reise; under vilke som helst kår. -Reiser du utelukkende på luksusreiser, er ikke dette kvinna for deg. -Selv om en luksusreise i ny og ne selvsagt ikke teller som noe minus.
9. Kunne jobbe med ungdom
10. Være frelst!

Vart du skræmt no?? Bare vit at i bytte mot dette får dere en dedikert ungdomsarbeider som alltid er blid, ler utrolig masse, og som er med på det meste! Og ikke minst; en svigermor som kan å bake :) Bloggen hosin æ bare å anbefale. Og; på toppen av kransekaka (ei visuell kransekake, ikkje på ei som mora hosis he laga eller noe); du får æren av å være sammen med en vaskeekte slektning av country-helt Bjøro Håland...! *hehehe*