søndag 25. oktober 2009

Hurra, hurra!

Jubileum!

Forrige innlegg viste seg å være nummer 200!

Wow...

-Tenk så ufattelig mye teit jeg har fått klatta ned på to hundre poster, da... Skummelt...

lørdag 24. oktober 2009

Teltet

Nettop oppdaget bloggen til en jeg gikk i klasse med på KVS. Teltet er bloggen om hvordan det er å bo i telt et helt skolesemester (altså et halvår). -Rått! Har ikke vært på besøk der og bedømt lukta (eller temperaturen!), men er så fantastisk kult gjort! Anbefaler bloggen deres på det varmeste!

Anbefaler forresten spesielt den første bloggposten, der selve søknaden til skolen er gjengitt. Ü

mandag 19. oktober 2009

K seie du??

Jepp.


Dette innlegget handler om bokstaven "K".

Hvorfor?

Jo, fordi det er den morsomste bokstaven i alfabetet vårt. Undersøkelser viser nemlig at dersom man har mange K-lyder når man snakker, har folk lettere for å le. Eller på en annen måte; vitser med mange K-lyder er morsommere enn vitser med få K-lyder. Dette ble bevist i en større undersøkelse gjennomført i England. Én av de mange testene som ble gjennomført, var at studentene ble fortalt en vits (Fritt oversatt fra engelsk: Det var to kuer som stod på et jorde. Plutselig sa den ene kua "Møøøø". Da sa den andre kua "Søren! Det var det jeg også skulle si!"), der dyrene/dyrelydene (i kursiv) ble variert. Den versjonen prøvekaninene lo desidert mest av, var den med "Two ducks by a pond, one says "Quack"...", angivelig da nettop på grunn av den fremtredende K-lyden.


Hvorfor er da K-lyden så utrolig morsom? -Vistnok trolig fordi den "ligger så tett opp til et smil, og en påfølgende latter". (...?!)

Akkurat den konklusjonen er jeg personlig litt skeptisk til, da. Men så har min latter alltid vært litt med i retning "haha", evt "hæhæ" innimellom. Hvor nærme K er til min latter, vil jeg si er høyst uvisst. Men når det er sagt, så synes jeg med hånden på hjertet at vitsen ovenfor var mye morsommere med ender (ducks) enn kuer eller andre dyr, så godt mulig forskerene har et poeng!

onsdag 14. oktober 2009

Klasserommet er mørklagt.

Pulter og stoler ligger strødd ut over alt. Et brannslukkingsapparat har havnet på gulvet, sammen med en haug med kaffekopper og rot. Det er stille. Bare lyden av dryppingen fra kranen bryter stillheten. Fra et annet rom høres forsiktig stønning og stille gråt. Mennesker gjemmer seg i mørke kroker og skjelver av frykt, noen ligger skadet på gulvet. Lærerinnen sitter i sjokk bak kateteret. Stiv i blikket begynner hun tomt å synge og nynne for seg selv, ute av stand til å ta inn over seg hva som har skjedd.

To rødkledde menn entrer rommet og noterer seg antall folk og skadetyper. Øvelsen er i gang!

I helga var jeg markør med røde kors i en "skolemassakre" i Sarp. Var en øvelse forutvidet førstehjelp, og opplegget var skikkelig bra lagt opp! Over 20 markører deltok med forskjellige scenarioer for storøvelsen, som hadde som mål å forberede førstehjelperene, og forhåpentligvis også vippe dem litt av pinnen. Noe jeg tror vi greide også! Scenarioet var altså en pistolmann på "jakt" etter en kvinne (Rolleinnehaver for kvinnen var Miriam, som jeg bor med), og som på sin vei gikk amok med pistol og kniv. Men også andre elementer/skadetyper ble lagt inn, bant annet en som hoppet ut av vinduet for å redde livet, en som hang fra vinduskarmen etter armene, et par som hadde gjemt seg bort for litt "privattid", som kom løpende ut heller lettkledd etter å ha hørt skudd og lurte på hva som hadde skjedd (Herlig! *hehe*), psykiske sjokk, skuddskader... U name it!

For min del bestod oppgaven mest i å ligge og gråte av skrekk, og hyle hver gang mitt skuddskadde lår ble klatta på. -Med andre ord; bare ligge og motta masse trøst og kos! Veldig greit. Har desverre ikke bilder fra hendelsen, men skal få lagt ut når jeg får tak i, for skadene og alt såg sykt realistiske ut! Gleder meg masse til min tid for utvidet førstehjelpskurs kommer :)

-Og viss noen lurte, forresten, så utgjør most banan med havregryn og sukkerblod en høyst realistisk hjernemasse... :)

lørdag 10. oktober 2009

Poesi

For et par år siden prøvde jeg meg med et poetisk innslag her på bloggen. Det gikk litt så som så, jeg klarte ikke engang å gjengi diktet/sangen riktig, og heller ikke å akkreditere det til dikteren. Fikk derimot hjelp til begge deler av en annonym (hvem svarte er du???). Men jeg gir selvfølgelig ikke opp, og tenkte derfor å atter en gang servere et lite poetisk innslag. Av typen limerick denne gangen. -Er litt kortere, så jeg krysser fingrene for at jeg klarer å gjengi det rett denne gangen.

Det var en ung dikter fra Møre
hvis vers var en redsel for øret.
Man sa: Dine dikt
viser rytmiske svikt.
-Ja, man jeg forsøker å få så mange ord inn i siste linje som det bare lar seg gjøre.

André Bjerke. (Tror jeg?)

onsdag 7. oktober 2009

Forskning

I disse dager har The Ig Nobel Prize blitt delt ut. Dette er altså en alternativ nobelpris, som premierer forskningsprosjekter som "Først får deg til å smile, deretter tenke". Dette er sånn forskning jeg liker (så lenge det ikke støttes av mine skattepenger...)! En av oppfinnelsene som vant, var BH'en som kan gjøres om til to gassmasker. Men jeg tenker det må jo være litt upraktisk å måtte skrelle av seg klærne på overkroppen for å få tak i gassmaskene, når du plutselig trenger dem kjempefort! Også dette med størrelser må jo bli litt rart. For mens noen har BH i størrelse "gassmaske katt", er det jo andre som nærmest har vernehjelmer!

Men årets favoritt -fra min side- er de to forskerene som vant den alternative fredsprisen. Forskningsprosjektet deres gikk ut på å finne ut om det var verst å bli slått i hodet med en tom eller en full ølflaske. Rakettforskerene kom til slutt frem til at ingen av delene var å foretrekke, og at begge scenarioene kunne resultere i kraniebrudd.

Min favoritt gjennom tidene derimot, tror jeg må bli legen (var han norsk, eller er det bare noe jeg inbiller meg?) som kjørte igang et forskningsprosjekt for å finne ut hva slags beholdere folk helst leverte urinprøvene sine i. Det sjeldneste viste seg å være parfymeflasker, som bare hadde forekommet én gang i undersøkelsen. Hvordan i all verden pasienten hadde fått urinen ned på flakongen, hadde han derimot ikke studert.