Dopapir-origami!

Tanken på at jeg har bedrevet nøysom bretting av dopapir i de sene eftermiddagstimer indikerer nok at ettermiddagen ikke har vært av de mest hendelsesrike, i alle fall ikke hva meg angår. Tenkte likevel jeg skulle vise alle dere ivrige blogg-lesere et av origami-mesterverkene mine. Ikke så fryktelig bra bilde ser jeg, men det er da grenser for hvor mye komposisjon man gidder å legge i fotografering også, da! Origamien heter "Pleated Tuck", og er av den mer fjonge sorten. Spesielt de litt enklere typene kan sees på fine hoteller, der rengjøringspersonalet vil brette ytterste arket på dorullen for å vise at de har vært der og gjort rent. Samtidig sørget denne brettingen for at dorullen ble hengende riktig vei, som demonstert på bildet.

Første dorull ble forøvrig patentert i 1883, sammen med dorullholderen. Så da vet dere dét... :)

Én god grunn

til å ikke slurve med tannpussen....

Personlig synes jeg det er ubeskrivelig kjedelig å pusse tennene. Skikkelig kjedelig, faktisk. Men det er jo grunner for å lide seg gjennom det, da.

Én god grunn lærte jeg her i går. For: I kjeften lever det jo masse bakterier og sånt. -Og mange av de skal jo være der, andre ikke. Poenget mitt uansett er at de lever der. De spiser, stifter familie (???), sørger for en viss tilførsel av fukt (spytt), -og de driter der. Veldig ofte når folk har dårlig ånde, er det faktisk lukten av avføringen til disse krekene man kjenner!

Kjenner jeg har fått en ny gív for å pusse tennene heretter. Var i alle fall ingenting å si på motivasjonen verken i går eller i dag!

*urk*... 

-Og forøvrig takk til "Pinlige sykdommer" på NRK for vemmelig informasjon.

(Foto: Dagbladet)

I går lærte jeg å lage en bombe.

Helt seriøst.

Var en tur på brannstasjonen i Moss i går. Lærte masse forskjellig, men blant annet da hvordan man kan lage enkle, effektive bomber. -Eller egentlig lærte vi om transport/farlig gods, da. -Men det går på sett og vis ut på ett, faktisk (Ingen som bør kødde for mye med meg heretter! Ü ). Fikk noen fine demonstrasjoner på hvordan helt vanlige stoffer reagerer, hvorfor de reagerer, og årsakene til reaksjonene. Jeg skulle helt alvorlig ønske jeg var flinkere i kjemi, og kjenner jeg glatt kunne hatt flere timer med det på skolen (Og jeg presiserer at det ikke er med de hensikt å produsere/bruke denne kunnskapen i onde hensikter). Gjerne med Gravdal. For jeg har oppdaget at kjemi -også "atoma og molekyl"- er kjempegøy! Kjemi i praksis på denne måten vi hadde i går er bare utrolig fascinerende! Lærte i alle fall mye, og fikk tørka litt støv av nedstøva kjemi- og fysikkkunnskap.

Men dette var selvfølgelig ikke alt som skjedde i går. -For først var jeg på jobb. Var vel ferdig der kvart over fire-halv fem, og så skulle jeg kjøre hjem. Skulle være på brannstasjonen klokka seks. Ergo hadde jeg vel en times tid på meg på å komme meg hjem, dusje, spise, sminke meg, komme meg av gårde... -Altså ganske god tid! dette måtte jo bare gå galt.

På vei hjem i bilen sitter jeg nemlig helt i min egen verden. Og hvordan i all verden jeg klarte det jeg klarte, er for meg et mysterium. Men: Jeg svinger altså bilen retning Horten-ferja, betaler, kjører... Og på god vei inn i båten går det jo opp for meg at Svarte heller!! Jeg skal jo ikke til Horten!!!  Selvfølgelig var det jo altfor seint å snu, så jeg måtte pent innfinne meg. Vel framme i Horten kjørte jeg fort av båten, og snudde rett inn igjen ved første sjanse. Rakk akkurat samme båten tilbake til Moss. Turen tok meg rett over en time, og kosta meg 150 kr. Dritsure penger. Gjør ikke dét igjen!

Blei nesten 20 minutter forsinka til brannstasjonen også. Heldigvis for oss var også de forsinka i gang. -Så vi var jo heldige med den, tross alt! Ü

Prosjekt "Strikke Nisselue"

Som dere ivrige lesere kanskje har skjønt: Julebordet med hjemmehjelpstjenesten har tema "Nisseluer". Kjempesprekt tema. Nuvel. Tenkte nå jeg skulle legge litt innsats i temaet, og strikke min egen lue. Med det som utgangspunkt at jeg er ubeskrivelig dårlig til å strikke (forrige strikkeprosjekt fra videregående ligger fremdeles i skapet hjemme, så hardt strikka at det ikke er fysisk mulig å få strikketøyet av pinnene...), burde jeg absolutt ligge an til premie.

Etter å ha strikka i 4-5 timer nå, er vel lua kanskje litt over halvferdig. Det vil si: I går satt jeg og strikka på den på bussen en tre timers tid. Og planen virka til å gå skeis; det var forbausende få huller, og selv om den nederste kanten såg helt teit ut, var selve strikkinga ikke altfor gal! :)

Hele tiden mens jeg har strikka, har jeg for så vidt lagt merke til at strikketøyet har vrengt seg litt. Menmen! Er jo bare å vrenge det tilbake når lua er ferdig, det!  Ikke noe problem! -Problem. Lua går selvfølgelig ikke an å vrenge tilbake. Så mine alternativer nå, sånn som jeg ser det, er følgende:

• Strikke ferdig lua, med vranga og alt, og håpe resultatet er fysisk mulig å beholde på hodet. Selv om det ikke ser helt sånn ut nå.
• Strikke den ferdig, klippe den opp, vri den rundt og sy sammen igjen. Masse arbeid!
• Slutte der den er nå, og heller gå med et bredt, mislykka "pannebånd". Evt med strikkepinnene fremdeles i...
• Rakne den opp igjen og begynne på nytt. Da blir jeg sittende og strikke de neste to nettene, siden lua skal brukes fredag kveld. 
• Begynne på en ny lue, type "jødisk kalott", siden dette sannsynligvis er det eneste jeg rekker å lage.

Så da har vi lært dét: Sammenhengende strikkepinner er ikke til bruk på ting som skal strikkes rundt. Sammenhengende strikkepinner er vel faktisk bare noe tull, og kan drite og dra. Hva søren bruker man forresten sånne til anyway??

K seie du??

Jepp.

Dette innlegget handler om bokstaven "K".

Hvorfor?

Jo, fordi det er den morsomste bokstaven i alfabetet vårt. Undersøkelser viser nemlig at dersom man har mange K-lyder når man snakker, har folk lettere for å le. Eller på en annen måte; vitser med mange K-lyder er morsommere enn vitser med få K-lyder. Dette ble bevist i en større undersøkelse gjennomført i England. Én av de mange testene som ble gjennomført, var at studentene ble fortalt en vits (Fritt oversatt fra engelsk: Det var to kuer som stod på et jorde. Plutselig sa den ene kua "Møøøø". Da sa den andre kua "Søren! Det var det jeg også skulle si!"), der dyrene/dyrelydene (i kursiv) ble variert. Den versjonen prøvekaninene lo desidert mest av, var den med "Two ducks by a pond, one says "Quack"...", angivelig da nettop på grunn av den fremtredende K-lyden.

Hvorfor er da K-lyden så utrolig morsom? -Vistnok trolig fordi den "ligger så tett opp til et smil, og en påfølgende latter". (...?!)

Akkurat den konklusjonen er jeg personlig litt skeptisk til, da. Men så har min latter alltid vært litt med i retning "haha", evt "hæhæ" innimellom. Hvor nærme K er til min latter, vil jeg si er høyst uvisst. Men når det er sagt, så synes jeg med hånden på hjertet at vitsen ovenfor var mye morsommere med ender (ducks) enn kuer eller andre dyr, så godt mulig forskerene har et poeng!

Forskning

I disse dager har The Ig Nobel Prize blitt delt ut. Dette er altså en alternativ nobelpris, som premierer forskningsprosjekter som "Først får deg til å smile, deretter tenke". Dette er sånn forskning jeg liker (så lenge det ikke støttes av mine skattepenger...)! En av oppfinnelsene som vant, var BH'en som kan gjøres om til to gassmasker. Men jeg tenker det må jo være litt upraktisk å måtte skrelle av seg klærne på overkroppen for å få tak i gassmaskene, når du plutselig trenger dem kjempefort! Også dette med størrelser må jo bli litt rart. For mens noen har BH i størrelse "gassmaske katt", er det jo andre som nærmest har vernehjelmer!

Men årets favoritt -fra min side- er de to forskerene som vant den alternative fredsprisen. Forskningsprosjektet deres gikk ut på å finne ut om det var verst å bli slått i hodet med en tom eller en full ølflaske. Rakettforskerene kom til slutt frem til at ingen av delene var å foretrekke, og at begge scenarioene kunne resultere i kraniebrudd.

Min favoritt gjennom tidene derimot, tror jeg må bli legen (var han norsk, eller er det bare noe jeg inbiller meg?) som kjørte igang et forskningsprosjekt for å finne ut hva slags beholdere folk helst leverte urinprøvene sine i. Det sjeldneste viste seg å være parfymeflasker, som bare hadde forekommet én gang i undersøkelsen. Hvordan i all verden pasienten hadde fått urinen ned på flakongen, hadde han derimot ikke studert.

Kulturminner

Da jeg gikk på videregående, hadde vi litt om diverse kulturminner og sånt, husker jeg. Da var det steingjerder, styvingstrær, viking-gravhauger og sånne ting det gikk i. Mener også å huske noe om at kulturminner er fredet. Det er nettop det siste her som er litt freaky. For det som er greia, er at Mosselukta har fått status som kulturminne. Og i morgen skal lukta gudbedre meg hedres! Forklaringen på dette er vistnok at lukta kommer fra industrien, og industri er en del av kulturen. -Og på sikt da altså kulturminner. Den har vært med og preget byen er også et av argumentene for den, for min del i alle fall, uventede hederen. Og ja. Når lukta er så ille at den av og til kan kjennes i Oslo -45 minutters kjøretur med tog unna- når vinden bærer "riktig" vei, må den vel kanskje sies å faktisk ha preget større deler av østlandet.

På den andre siden; til kulturentusiaster i det ganske land: kom til Moss! Kom og ta et dyyypt åndedrett, og la dunsten sive gjennom kroppen, og måtte lukta sette seg lenge og vel i klærne dine. -Så skal vi se hvor lenge man anser lukt som verneverdig, ja...

(Personlig må jeg jo inrømme at lukta har satt Moss på kartet. Men skal man absolutt komme med et bidrag fra denne kanten av landet, vil jeg heller foreslå pølse i vaffel. Kjempegodt, mettende (mat/mattradisjoner er absolutt kultur!) og veldig sært. Absolutt en verdig kandidat til denne hederen!)

En liten japansk kuriositet

Blod er tykkere enn vann, sies det. Her i Norge tenker vi svært lite over blodet vårt, annet en at vi prøver å unngå det. I Japan derimot, er faktisk blodtype noe av det første man spør hverandre om (,etter navn, selvfølgelig,) når man treffer noen for første gang. Der er man nemlig av den oppfattelsen at blod og personlighet henger nøye sammen. Hvilken blodtype personen du møter har, kan faktisk være avgjørende for hva slags relasjon man ønsker med den andre! Sånn veldig grovt sett sier de at de som har blodtype A (som er det vanligste) tenderer til å være profesjonelle og sta, og de skal vistnok ha en redusert evne til å fordøye kjøtt. Blodtype 0 (som er det nest vanligste) gjør folk selvsikre, men også arrogante. Har man blodtype AB (sjeldnest) er man kald og kynisk. Folk med blodtype B er avslappede, og de lever litt etter sine egne regler. De kan ofte være litt "rebeller". Av en eller annen grunn er blodtype B særs upopulært i Japan, og skal man f eks på date, så synker sjansen for å få en partner betraktelig dersom du har denne blodtypen. Ironisk nok er Japanere et av de folkeslagene i verden som har høyest forekomst av blodtype B i befolkningen, så det suger jo sikkert litt for dem, da.

Så er det jo sikkert litt festlig, dersom du vet hvilken blodtype du er, å se om det passer for deg, da... (Og gjerne legg igjen en kommentar om resultater ditt :) )

Kameler og kaniner

Spørrespalten min tok vist ikke helt av, merka jeg, men skal nå uansett svare som best jeg kan på de spørsmålene har fått. Så da begynner vi med kamelene og dromedarenes ride-egenskaper. Som dere kanskje vet, er det nemlig dromedarene (som er en-puklede) som er det vanligste ridedyret, selv om man skulle tro det var mer behagelig å sitte mellom puklene på en kamel. Feil! Dromedarer minner vistnok ganske mye om hest når det kommer til ridningen, så dermed må man jo faktisk sitte ganske behagelig. Det er vanlig å ha en forhøyning bakpå salen for å holde rytteren sånn litt på plass. Når man rir kameler, er det vanlig å sitte i en slags kurv på hver side av kamelen. Da er det viktig å oppnå likevekt, og man har da gjerne en rytter på hver side av kamelen. Dette er gjerne litt i upraktigste laget dersom man bare er én person som skal ri. Det går alikevel greit å ri bare en person på midten av kamelen, men det sies å være litt trangt og ubehagelig.

Kameler er forresten en feministisk utbrytergruppe av dromedar-familien.

Så var det del 2:
Hybelkaniner hestår av ulike elementer. Blant annet hudrester, midd, insektlik og rester av insekter, avføring fra insekter, rester av tøy, organisk materiale og så videre. De oppstår helst under trekk, og legger seg oftest inntil vegger og hjørner. Det har tidligere vært spekulert i om hybelkaniner kan oppstå som følge av elektrisk spenning, men dette vant en norsk skoleklasse en internasjonal pris for å ha motbevist. Derimot kan hybelkaniner faktisk på sett og vis avles, litt avhengig av strukturen i hybelkaninen. Hybelkaniner kan nemlig, dersom de består av relativt like stoffibre, henge seg fast i hverandre. Forventet størrelse og vekt er selvfølgelig elementer som er avhengige av ulike faktorer, som bestanddeler, tid, trekkstyrke og tilgang på "næring". Levetiden er høyst variabel, men bør av helsemessige årsaker ideelt ikke overskride en uke.

Håper du fikk svar på spørsmålene dine, Patrick!

Endelig på nett igjen!

Kjempelenge siden forrige post nå, men nå har dataen kommet tilbake fra reparasjon, så da er jeg tilbake! Sikkert en del siden som har skjedd siden sist, selv om jeg ikke husker så mye. Men blant annet kan jeg jo si at jeg forresten ikke kom inn på fengselsbetjentskolen, dataen har blitt fiksa, jeg står snart uten jobb, og jeg har fått bronkitt og går på penicilin for tida (er sykemeldt for første gang i mitt liv). Loke har forresten også skada seg litt, og går faktisk også på penicilinkur. Merkelig hvordan vi såpass ofte klarer å samkjøre ting og tang! Ellers er jeg også på flyttefot, og planen er å være ute av leiligheten innen slutten av slutten av desember. En mann på 45 år fra Nigeria var og såg på rommet mitt i går(!!!). Så da er jeg bostedsløs også. Så det er spennende tider jeg går i møte!

Når det kommer til det å bli sjuk, er det flere enn meg som har stressa litt i det siste, og husholdningen her i Marviksveien har startet vårt eget lille hostekor. Jeg tenkte jo at "Hark" hadde vært et litt kult navn, er jo på et vis noe litt julete over det ordet også. Og sånn ellers var jeg hjemme og sov meg gjennom den verste sykdomsperioden noen dager, og underholdt meg storlig ved å lese bruksanvisningen på medisinpakka mi. Så nå håper jeg bare jeg slipper sopp i endetarmen eller andre lite festlige plasser, det var vel egentlig den bivirkningen som virket minst festlig å ha. -På den positive siden da, er det null sjans for at jeg har chlamydia eller andre seksuelt overførbare sykdommer.
-Flaks!...

Ellers tenkte jeg, i Patrick sin ånd, å opprette en egen liten spørrespalte, der folk kan spørre meg om hva som helst, og jeg lover å svare på alt! Så er det no du lurer på, enten om meg eller helt andre ting, er det supert om du legger igjen en kommentar i en av postene! Jo mer, jo ber. -Så lar jeg det ligge åpent en ukes tid eller så... :)

Om snømenn

Siden vitsen min slo så fantastisk bra an i bofellesskapet, ser jeg ingen grunn til å ikke publisere den videre. Så derfor:

-Hva er forskjellen på en snømann og en snødame?
-??
-Snøballer...

Er det vits?

Nei, det er en gåte.

-Hva er forskjellen på Thorbjørn Egner og en BH?
-?
-Thorbjørn Egner er forfatter, og BH er for mutter...

En liten respons

på en heller dustete kommentar jeg har fått. Altså: Barbaksridning (som nevnt så vidt i forrige post), er altså ridning uten sal. -Og ikke uten bukser, som noen "trodde"...
Sånn.

Barbeint-mannen,

alias Terje Gordon Jensen, var innom butikken vår i dag. Ganske fascinerende syn igrunn (da jeg plutselig la merke til det), tatt i betraktning at det faktisk er midten av januar. -Midtvinters, for å si det på en annen måte. For dere som ikke har hørt om Terje Barfot, så er det altså mannen som nesten ikke har hatt på seg sko de siste 17 årene. Kanskje litt usexy, men uansett litt kult/fascinerende, sånn egentlig. -Anbefaler å lese historien hans her :)

sjokoladesaft

er egentlig et ord jeg aldri hadde trodd jeg skulle bruke. Men se det; ikke bare har jeg nettop gjort det, jeg har også smakt det. -Og det var faktisk ikke så veldig ille, sånn bortsett fra at jeg i utgangspunktet ikke liker saft. -Og så er det jo litt begrensa hvor delikat brun saft ser ut da, men... Alikevel; anbefales å prøve for alle saftelskende rundtomkring ;)

I gamle dager

pleide man ofte gi barna sine navn som betydde noe. Men ting endrer seg som kjent til stadighet, og i dag må jeg med sorg for dere standhaftige tradisjonsmennesker (og til glede og fryd for revolusjonærene blant oss) meddele at de "gode" gamle navnene "Ola" og "Kari" faktisk er dobbeltkjønnede! Det vil da altså si at i Norge finnes det både jenter og gutter som heter ola, og det samme gjelder da følgelig også Kari. Også navn som Thore/Tore, Hanna, Mai, Johnny/Jonny, Audun, Freddy og Gøran/Jøran hører hjemme i denne kategorien. -Jeg skal ærlig innrømme jeg ble litt rystet over flere av disse funnene.

Ellers, bare sånn apropo navn, så har jeg altså funnet ut at Ann betyr "nåde", og kommer fra det hebraiske navnet "Channah", som igjen betyr gunst eller nåde. På morsespråk skrives navnet mitt cirka sånn: . - - . - . . Jeg er også en av omkring 20 000 personer i Norge (altså jenter; ingen av navnene mine er tvekjønna) som har Ann som 1. eller eneste fornavn. -Ikke noe spenstig eller eksperimentelt med det navnet, altså.

Ingrid, derimot, betyr faktisk "vakker" (man kan jo ikke alltid regne med å treffe blink når barnet gis navn, tross alt er de fleste barn ganske rynkete og like når de er så små), men refererer også til guden Ing (*hedenskap!*). Ing er for de som måtte lure, altså det samme som Frøy. -Som var bror til gudinnen Frøya. På morsespråk blir Ingrid seende sånn ut: . . - . - - . . - . . . - . . . Så da vet dere det. Forresten heter 25 000 personer i Norge Ingrid, og vi som heter "Ann Ingrid" kan altså smykke oss med røverspråk-navnet "Anonnon Inongogroridod". -Med forbehold om skirveleifer, så klart.

Angus MacGyver

(alias Richard Dean Anderson) har jammen meg begynt å dra på åra. Denne triste oppdagelsen gjorde jeg altså i dag, da jeg satt og så på TV, og fant helten i en supersær (og elendig) alien/fantasy-serie. Skikkelig nedtur å se helten synke så lavt, tror nok ikke MacGyver blir helt det samme etter dette...

*shame on*

Ode to the mite.

I atter en gang mangel på noe som helst å skrive om på bloggen (jeg skal tross alt skrive et innlegg hver dag frem til julaften), tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å informere folket om sengevennen min. Den heter Oppia, og er en midd. På bildet ser du ham på en rolig spasertur, på vei for å spise mine døde hudceller, kroppsvæsker og andre ting, sammen med de 1.999.999 vennene sine. Sånn ca. For det er ca 2 mill av disse sjarmørene i hvermansens seng, de tilhører arten edderkoppdyr, og de er en ganske pjuskete og halvskallet art for den saks skyld.

For de som lurte, så er jeg altså allergisk mot denne krabaten, og det er jo litt upraktisk i og med at de lever i senga mi. I tillegg er jeg da naturlig nok også allergisk mot avføringen dens. Og det er faktisk ganske mye! En hodepute som har blitt brukt nattlig i to år, veier faktisk gjennomsnittlig over 450 gram mer i forhold til da den var ny, nettop på grunn av denne avføringen som flyter temmelig fritt rundt ansiktet mens man sover.

Så da vet du det.

*God natt!*

Hunger di angina??

I dag fant jeg en litt festlig artikkel på det som går med anagrammer og sånt. Et anagram er altså et/flere ord som inneholder bokstavene i navnet ditt, for eksempel (Hver bokstav an kun være med like mange ganger som de gjentas i navnet ditt). Og mens jeg først var i gang, tenkte jeg likegodt jeg kunne prøve å finne noen på meg selv. Et av mine anagrammer var da altså dette: "hugger di Anna". Så om du er sammen/gift med ei som heter "Anna", bør dere med andre ord styre langt unna meg. Ellers liker jeg jo å dekorere og pynte litt i leiligheten av og til, og da er det jo sikkert kjekt å ha et anagram som tilsier "gardin inn". Eller "danning ri", bare for å demonstrere min interesse for hest. Og for de engelsktalende folk ute i verden, kan dette bare understrekes ytterligere med anagrammet "Riding Ann". Men hva "Inndrag ni" skulle stått for, må sies å være et mysterium for meg en så lenge.

Men det finnes selvfølgelig mange folk med bedre anagrammer enn mine; her følger et knippe sørlandske kjendiser sine omdannede navn. Enjoy! :)

Kristofer Hæstad: Skadefri, hot stær
Fredrik Strømstad: Rødme Stridskraft
Kenneth Høie: Heit knehøne
Helene Bøksle: Besøk hellene!
Marte Wulff: Warmluft-fe
Maria Arredondo: Rar radionomade
Venke Knutson: Tonens evnukk
Jorun Stiansen: Ruinen stasjon
Olav Skjevesland: Skjende sval oval
Kaptein Sabeltann: Etisk bananplante
Apekatten Julius: Patta lusejunkie
Nila Håkedal: - Håndkle, Aila!
Thor Hushovd: Sur hd-tv, hoho!
Kåre Valebrokk: Klå verkebroka
John Gordon Bernander: Jernhard Norden-bongo
Daniel Nordgård: - Nådeord, darling!
Erik Faber: Brei frik
Lene Elise Bergum: Brumle sengeleie
Janne Formoe: Feromon Jean
Alejandro Fuentes: Jan Erlend Sauefot
Sjefredaktør Lars Torjussen: Jukset drosjesentral sørfra
Einar Øgrey Brandsdal: Ai! dyr banan, dørselger!
Politimester Bjørn Hareide: Eremittpolis Beinhard Ørje
Jan Oddvar Skisland: Vridd ananas-skjold
Vidar Kleppe: Plapre kvide
Mette Gundersen: - Undertegne mest!
Per Sigurd Sørensen: Sier: Spør Gundersen!
Andreas Thorkildsen: Hordaland skisenter

Og for de som lurte på overskriften; her kommer en oversettelse:
angi'na -en (lat. 'innsnevring') sykdom som kjennetegnes av en sammensnørende smertefornemmelse; akutt halsesyke

Jeg kjeder meg.

Og siden tiltaksløsiteten i dag er på topp, kommer her en Aggie-inspirert bloggpost med totalt unyttig informasjon og fakta.

• Månens bane beveger seg stadig bort fra jorden, og distansen fra jorda til månen øker med 4 cm hver dag.
• Det er farlig å være pave, hele 26 stk har blitt drept.
• Jorda veier ca 5.924.000.000.000.000.000.000 tonn. Jeg vet ikke hvordan det tallet skal leses...
• Det er umulig å nyse med øynene åpne. Det er heller ikke mulig å nyse i søvne.
• En katt har 32 muskler i hvert øre. Det er mer enn et menneske har i ansiktet :S
• Da Charlie Chaplin var blitt kjent for filmene sine, var det mange mennesker som kledde seg ut og opptrådte som han. Det ble til og med arrangert konkurranser for å kåre dobbeltgjengeren hans, og Charlie Chaplin deltok selv i en en gang. Han fikk en tredjeplass...
• Dersom man har polydaktyli, er man født med flere enn 10 fingre og/eller tær. En person som hadde denne lidelsen, var sex-ikonet Marilyn Monroe (Hun brukte forresten klesstørrelse 42 ;) ), som da hadde 6 tær på det ene benet. En annen som hadde en lignende lidelse, var Josef Stalin. Han slapp å gjøre militærtjeneste under 1. verdenskrig, fordi han hadde to sammenvokste tær på den ene foten.
• Bill Wyman i Rolling Stones hadde et noe sært slektsforhold i familien. For: Bill Wyman ble i 1984 kjæreste med 13 år gamle Mandy Smith. Syv år senere giftet Wyman's sønn Steven seg med Mandy's mor. Dermed ble Steven da altså stefar til sin egen stemor.
• Og til slutt; en liten opplysning til alle som spiser kakene mine: I gjennomsnitt inneholder enhver sjokoladekake hele 8 -åtte- insektbein i tillegg til sjokoladen... *urk!*