Oppdatering: Nisselua og julebordet

Strikka ferdig siste bit av nisselua fredag etter jobb, og klarte til alt overmål å bli ferdig med den en hel time før jeg skulle dra. Og resultatet gikk for all del ikke upåaktet hen. Bildene av herligheta kommer her. Som dere ser: Resultatet kan vel egentlig bare omtales som "nisselue med en liten vri"... -Fikk ros for den vakre dusken min da, som ble særdeles fluffy! Og mens jeg periodevis strevde litt for å i det hele tatt holde lua på hodet, kom strikkegærne damer med hånlige kommentarer om strikkeoppskriften... Kan vel røpe så mye som at de første radene begynte jeg med 160 masker, før jeg reduserte antallet drastisk. Når det er sagt: Dette er faktisk det eneste strikkeprosjektet jeg noensinne har ferdigført. Tro det eller ei!

Så er det sikkert noen av dere som lurer på hvorfor i all verden jeg ikke bare gav opp og kjøpte en lue i stedet. Hehe... det har den enkle forklaringen at jeg blei så oppsatt på strikkingen at jeg i min trangsynthet og entusiasme faktisk glemte at det er fysisk mulig å kjøpe nisseluer... -Kom på det når jeg satte meg i bilen på vei til julebordet, og tidligere på dagen faktisk hadde hatt tid til å løpe og handle... -Snakk om å ikke se skogen for bare trær!

Julebordet var for så vidt bra, selv om det var få jeg kjente der. Klarte forresten å tryne foran alle sammen, da... Jubelen og applausen lot ikke vente på seg, mens jeg løp flau bort med lua godt trukket ned for ansiktet. Hmpf! Rimelig flau inrømte jeg for sjefen og diverse medarbeidere at jeg var sjåfør for kvelden, og at jeg ikke hadde fått i meg en dråpe alkohol... -Spørs jo hvor troverdig det virka etter det fallet, men... *Hehehe*

Prosjekt "Strikke Nisselue"

Som dere ivrige lesere kanskje har skjønt: Julebordet med hjemmehjelpstjenesten har tema "Nisseluer". Kjempesprekt tema. Nuvel. Tenkte nå jeg skulle legge litt innsats i temaet, og strikke min egen lue. Med det som utgangspunkt at jeg er ubeskrivelig dårlig til å strikke (forrige strikkeprosjekt fra videregående ligger fremdeles i skapet hjemme, så hardt strikka at det ikke er fysisk mulig å få strikketøyet av pinnene...), burde jeg absolutt ligge an til premie.

Etter å ha strikka i 4-5 timer nå, er vel lua kanskje litt over halvferdig. Det vil si: I går satt jeg og strikka på den på bussen en tre timers tid. Og planen virka til å gå skeis; det var forbausende få huller, og selv om den nederste kanten såg helt teit ut, var selve strikkinga ikke altfor gal! :)

Hele tiden mens jeg har strikka, har jeg for så vidt lagt merke til at strikketøyet har vrengt seg litt. Menmen! Er jo bare å vrenge det tilbake når lua er ferdig, det!  Ikke noe problem! -Problem. Lua går selvfølgelig ikke an å vrenge tilbake. Så mine alternativer nå, sånn som jeg ser det, er følgende:

• Strikke ferdig lua, med vranga og alt, og håpe resultatet er fysisk mulig å beholde på hodet. Selv om det ikke ser helt sånn ut nå.
• Strikke den ferdig, klippe den opp, vri den rundt og sy sammen igjen. Masse arbeid!
• Slutte der den er nå, og heller gå med et bredt, mislykka "pannebånd". Evt med strikkepinnene fremdeles i...
• Rakne den opp igjen og begynne på nytt. Da blir jeg sittende og strikke de neste to nettene, siden lua skal brukes fredag kveld. 
• Begynne på en ny lue, type "jødisk kalott", siden dette sannsynligvis er det eneste jeg rekker å lage.

Så da har vi lært dét: Sammenhengende strikkepinner er ikke til bruk på ting som skal strikkes rundt. Sammenhengende strikkepinner er vel faktisk bare noe tull, og kan drite og dra. Hva søren bruker man forresten sånne til anyway??