Så er det sikkert noen av dere som lurer på hvorfor i all verden jeg ikke bare gav opp og kjøpte en lue i stedet. Hehe... det har den enkle forklaringen at jeg blei så oppsatt på strikkingen at jeg i min trangsynthet og entusiasme faktisk glemte at det er fysisk mulig å kjøpe nisseluer... -Kom på det når jeg satte meg i bilen på vei til julebordet, og tidligere på dagen faktisk hadde hatt tid til å løpe og handle... -Snakk om å ikke se skogen for bare trær!
Julebordet var for så vidt bra, selv om det var få jeg kjente der. Klarte forresten å tryne foran alle sammen, da... Jubelen og applausen lot ikke vente på seg, mens jeg løp flau bort med lua godt trukket ned for ansiktet. Hmpf! Rimelig flau inrømte jeg for sjefen og diverse medarbeidere at jeg var sjåfør for kvelden, og at jeg ikke hadde fått i meg en dråpe alkohol... -Spørs jo hvor troverdig det virka etter det fallet, men... *Hehehe*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar