Satt og kikka igjennom gamle bilder...

...da jeg kom over dette, som jeg hadde tenkt å legge ut her på bloggen i vinter. Glemte det da. Bildet er av vår nærmeste "nabo" hjemme i bygda jeg kommer fra. Her, ved den gamle (nå nedlagte) veistasjonen var det mulig å ta oppkjøringer på moped og traktor. Men det jeg egentlig ville vise dere, som jeg synes er litt småfestlig, er skiltet på veggen... :)











("Husk å rygge"...)

I dag kommer mamma og pappa på besøk.

I den anledning er leiligheten strigla, sleika og desinfisert etter alle kunstens regler og paragrafer. Jeg er helt utslitt. -Orker ikke besøk etter all vaskinga...! Men, men... :)

Er lenge mellom hver oppdatering fra min side, merker jeg. Blogge-motivasjonen min har tydeligvis fått seg en aldri så liten knekk. Satser likevel på at motivasjonen atter en gang skal blomstre opp igjen!

Er under en måned igjen til gradering på karaten nå, og jeg føler jeg burde vært nervøs. Skikkelig nervøs. For alle de andre på karaten er det, nemlig. -Og kan Ann Ingrid pensumet sitt? -Nope! -Går sikkert greit likevel! :)

Ellers har jeg vært på kurs siden sist jeg blogga! Idrettsskadekurs i Stavern. Kjempegøy! Lærte masse (inbiller jeg meg i alle fall), og koste meg stort. Stavern var forresten en ufattelig fin plass, og skjærgården var bare nydelig. Gleder meg til å få alle bilder og sånt derfra! :)

Så; etter 5 dager på kurs, var det vakt med RK. 17. mai-vakt, veldig rolig og greit. En sann fryd å slippe å makke seg inn i bunad! Bunad er en sånn ting som er veldig staselig på mannfolk; selv ser jeg heller drektig ut i stakken. Midt på dagen var det pause i vakta, med grilling og masse gøy. Selvfølgelig kommer vi inn på temaet "Ting/situasjoner man burde være intelligent nok til å unngå". Et av forslagene var å spise en ss kanel uten å drikke til. Ann Ingrid rekker ivrig opp sin høyre hånd og roper ut at "Jeg vil prøve! Jeg vil prøve!(Underforstått: Jeg er dum nok! Jeg er dum nok!)" Selv når jeg stod der med kanelen i kjeften trodde jeg at jeg skulle klare det. Helt til jeg plutselig hosta. Hele greia endte selvfølgelig med at jeg stod og brakk meg i buskene. Om et år eller ti er det sikkert et svært kaneltre-buskas akkurat der.

Selvfølgelig stoppa det ikke der. Neida! En stund senere, etter massiv bruk av tvang fra diverse RK-folk (Eller egentlig bare Bakkerud...), ender jeg opp med en kondom i nesa. Ikke spør. (Er det forresten dét de kaller "gummitryne"?)
Også svelgtube i kjeften ble forsøkt, men uten noe videre hell for min del. Litt kjipt at verken det eller kanelen gikk ned. Har tydeligvis noe å øve på!

Og sånn går no dagan. Har stadig planer om å komme meg ut på orienteringstur igjen, får se når det blir neste gang. Ellers skjer det egentlig ikke så fryktelig mye her for tida. Sitter som sagt nå og venter på at mamma og pappa skal komme. Pappa har vært her så vidt et par ganger før når han har kjørt flyttelass for meg, mamma har aldri vært her. Tenkte å ta de med og vise de Røed gård og glassblåseriet der. Blir sikkert en harrytur også med det samme, tenker jeg. -Og så benytter jeg fotballkamp-vakta i morra til å få litt fri fra de. Lokaloppgjør Moss v/s Fredrikstad. Satser på det blir en bra kamp; begynt å heie litt på Moss jeg! :) Så lenge de ikke spiller i Eliteserien mot Start, selvfølgelig!

Ser forresten fram til å treffe igjen Silje neste uke, som kommer til Østfold på avslutningsturné med bibelskolen. Litt for lenge mellom hver gang jeg får treffe gamle kjentsfolk merker jeg! -Når skal alle skjønne tegninga og flytte til østlandet?

Vårens vakreste eventyr (barndomsminner)

Er noen år siden jeg bodde på gård nå, men husker da enda at våren/tidlig sommer var årets høydepunkt for oss som drev med kyr. Dette var nemlig tida for årets store happening; det store kuslippet. Kuer som hadde stått bundet på båsen sin i fjøset i 8-9 mnd i strekk skulle slippes løs i et kollektivt, frydefullt kaos! Og synet av svære, dvaske kuer løpende i vill fart over jordene, med halen til værs og jurene daskende fra side til side mens de løper, er et utrolig syn. Den spontane entusiasmen og livsgleden som da utfolder seg, er helt utrolig, og må sees for å forstås. Når jeg var liten syntes jeg det var kjempegøy å løpe mellom kuene for å hause dem opp og få dem til å løpe enda mer. Med unntak av ett år: Da fikk jeg en brunstig ku -som tydeligvis hadde misforstått litt!- løpende etter meg. Guddness! -Akkurat det året fant jeg fort ut at det var best å la kuene løpe i fred på den store dagen.

Kalveslippet var også stort, og de stakkars søte små var ikke alltid så lette å overtale til å forlate den trygge flokken i fjøset for å leies ut. Når de først kom seg ut, var det derimot gjort. Det var forøvrig også ganske festlig å se første gangen kalvene prøvde å spise mat som faktisk hang fast i bakken!...

MEN: Nesten best av alt: Kvigeslippet. Ungkuene på kanskje 6-9 mnd, som hadde rukket å bli ganske store, men som var for unge til å noensinne ha vært ute før. DET var kaos, det. I likhet med kalvene var de ganske redde for å forlate fjøset, og den store utfordringen var alltid å få dem over dørstokken og ut i verden. Vi pelide å være 3-4 stk som leide en og en ku ut. Men over dørtrammen var det altså full stopp. Nytta ikke hvor mye vi lokka med kraftfôr, dro i leietauene, dytta... Ikke tale om de skulle ut! Så hvert eneste år -hvert eneste år!- endte det med at mamma -for å få et ordentlig tak og få dytta ordentlig- stilte seg opp med ryggen mot kviga og la vekta på og dyttet. Og hvert eneste år var det en ku som: a.) Ble så redd at hun tisset (masse!), eller b.) Fikk et skikkelig diarréanfall... Man skulle vel kanskje tro at siden minst tre av prinsippene for læring (learning by doing, repetisjon og prøving og feiling) var oppfylt, burde man ha unngått nettop dette repetitive mønsteret med påfølgende ubehag. Men den eneste teorien min så langt er at "opphavet mitt er et landsens enkle folk med sans for tradisjoner". I så fall bekrefter dette bare ytterligere at min klønete natur skyldes genene. Noe må det i alle fall være.

Er litt trist at jeg nå på mine eldre dager sannsynligvis går glipp av denne ku-galskapen. Vil derfor bare oppfordre dere lesere til å, om dere får sjansen, stoppe litt en vakker vårdag og ser på mens bonden slipper ut kuene for første gang, viss du skulle være så heldig å tusle forbi en gård en dag det skjer.-Så kanskje du også ser deg enig med meg i at det er dette som virkelig er vårens vakreste eventyr! :)

Dopapir-origami!

Tanken på at jeg har bedrevet nøysom bretting av dopapir i de sene eftermiddagstimer indikerer nok at ettermiddagen ikke har vært av de mest hendelsesrike, i alle fall ikke hva meg angår. Tenkte likevel jeg skulle vise alle dere ivrige blogg-lesere et av origami-mesterverkene mine. Ikke så fryktelig bra bilde ser jeg, men det er da grenser for hvor mye komposisjon man gidder å legge i fotografering også, da! Origamien heter "Pleated Tuck", og er av den mer fjonge sorten. Spesielt de litt enklere typene kan sees på fine hoteller, der rengjøringspersonalet vil brette ytterste arket på dorullen for å vise at de har vært der og gjort rent. Samtidig sørget denne brettingen for at dorullen ble hengende riktig vei, som demonstert på bildet.

Første dorull ble forøvrig patentert i 1883, sammen med dorullholderen. Så da vet dere dét... :)

Noe muffins?

Uten at dette skal bli atter en av de uvinnelige husmors-/oppskriftsbloggene, drister jeg meg herved likevel til å legge ut en liten oppskrift (etter forespørsel). Har faktist lagt ut en oppskriftspost tidligere også, når jeg tenker meg om, om enn en litt mer spennende og eksotisk rett. -Den oppskriften finner du forøvrig  her. (<-anbefales)

Men nå er det muffins som gjelder (slakemat har aldri vært noe tess i det Hauge'ske hjem). Og siden jeg er en latsabb, pleier jeg å triple denne oppskriften, så jeg slipper å bake så ofte. Men her kommer den altså i enkel utgave:

100 g myk margarin
225 g sukker
2 store egg
1,5 dl yoghurt (jeg pleier å bruke melonyoghurt; regn en 1/2-litersboks til tripla røre)
5 ss melk
275 g mel
1 ts natron
175 g sjokoladedråper (jeg pleier å bruke kokesjokolade for å få større sjokoladebiter. Siden deigen er ganske søt, synes jeg det funker bra med så mørk sjokolade som mulig)

For å variere kan man også lage  sjokolade- og appelsinmuffins ved å tilsette revet skall av 1 appelsin, og erstatte melken med presset appelsinsaft.

• Ha margarin og sukker i en bolle, og rør med treskje til det er lett og luftig (evt min variant: ta på deg undersøkelseshansker og kna med hendene..), rør inn egg, yoghurt og melk til alt er godt blandet. Smøret skal altså ikke smeltes, folkens!
• Sikt mel og natron sammen, og ha det i røren. Rør inn melet.
• Rør inn sjokoladebitene, og stapp blandingen i muffinsformer.
• Stekes på 190 grader midt i ovnen til de ser ferdige ut... Avkjøl muffinsene på rist så de ikke blir svidd i bunnen etter stekinga.

 -Lykke til... :)

Dagens lille undring

Dersom en mygg suger blod fra en full person; vil da også myggen få promille? Hvordan ser man om en mygg er full? Hvorfor i all verden begynte vi å diskutere dette???

Om mote og skjønnhet og sånt

Det finnes matematiske formler for skjønnhet. Grunnleggende universelle prinsipper om hva som er vakkert. For eksempel er et ansikt med en viss avstand mellom nese og munn, målt i forhold til hele ansiktslengden, vakrere enn et ansikt der det er stort sprik mellom optimal avstand og faktisk avstand. En kropp som er like lang fra fingerspiss til fingerspiss som fra hælen til toppen av hodet er vakrere enn en kropp med høy gorillafaktor. En kropp der høyre side er mest mulig lik venstre side er også vakkert. Skjønnhet er altså harmoni mellom de ulike større og mindre kroppsdelene.

Så kommer vi til dette med mote, da. For mote er ikke like konstant. Noen moter endrer seg relativt fort, som hårmoter, sminkestiler, sko (Gode Gud, det er enda ikke for sent å forby Crocs!) og så videre. Andre endrer seg over tid, eller i speselle epoker. Se på Mona Lisa (hun i bildet med samme navn, red. anm.), for eksempel. Hun mangler øyenbryn! På den tiden når hun ble malt, var øyenbryn en uting. I Victoriatiden var det mange kvinner som plasserte en stor føflekk i ansiktet. Denne var løs og kunne flyttes på, og alt etter hvor man plasserte den, hadde den ulik betydning. Ett sted på kinnet kunne den signalisere at "Jeg er ledig!", et annet sted kunne det bety at "Jeg har noen i sikte". Den hadde med andre ord også en viss sosial betydning. Av andre ting som har vært vakkert, kan det nevnes at cellulitter (appelsinhud) hos kvinner var rålekkert hos steinalderfolk. Dess mer cellulitter en kvinne hadde, dess mer fikk hun... eh... "yngle". Andre kjente moter som også har gjort seg gjeldende opp igjennom er blant annet ekstrem timeglassfigur, blek hud, spisse pupper, små pupper, bart og skjegg (hovedsaklig hos det annet kjønn, da), og så videre.

Hvorfor i all verden har jeg begynt å tenke på dette??

Vel.
Våren nærmer seg.
Klesbutikkene har bugnet av alle vårens nyheter i ukesvis, mens snøen har hånlig lavet ned over det norske folk.
Og hva er in i år?

Uten å ha sånn fryktelig mye peiling vil jeg tro det bygger litt på det samme som var in i fjor.
Lange topper av ymse slag. Helt greit, mye behagelig og pent.
Bleiebukser.
Tights.
Og selvfølgelig litt nytt av året: Kosedress.

Når det kommer til det sistnevnte, tror jeg aldri jeg kommer til å kose meg med en sånn dress i nærheten, før den dagen jeg får lov å brenne en.

Bleiebuksene er jo også et kapittel for seg selv, men har nok kommet mest som en motpol i forhold til vårens tredje store buksemote.







Tightsen. For hva i all verden gir kvinner lov til å trekke inn i disse sopp-i-underlivet-fremkallende stoffbitene uten å behøve å ha i det minste en lang topp over for å skjule det vi rundt ikke ønsker å se, og kalle det en fullverdig "bukse"? (Når det er sagt: Hurra for tightsbrukere som bruker det med skjørt eller litt lange kjoletopper sånn at det ser pent ut!)













Om det som er in er pent eller ikke, går for meg litt sånn i perioder. Og jeg har også mang en gang endret mening. Og så er det innimellom alltid en eller annen sopp som faktisk klarer å kle seg pent med stygge klær. Stort sett dukker disse personene bare opp mens jeg klager min nød over hvor stygt et type klesplagg er.

Men jeg har likevel en bitteliten ting jeg vil si, sånn helt på tampen...

DAMNED YOU, STEINALDERFOLK!!!

Livet i Moss

Jah.. Hva skal man si?

Trodde personlig at Moss lå så nærme sjøen at det ikke kom så mye snø her. Nå har det snødd litt nesten hver eneste dag i noe som i alle fall føles som ukesvis. Skal ikke se bort ifra at snøværet faktisk har vart i noen uker heller. Det spennende føret og hypotermifremkallende været har i alle fall parkert sykkelen min seks fot under. Akk o ve. Mine arme sykkelmuskler og relativt nyervervede kondis har også gått dukken. Bare snøspaingsmusklene mine ser ut til å ha overlevd vinteren her. Ja, ikke bare overlevd, men kanskje også ekspandert i omfang. Min lite ergonomiske skuffe-stil har medført en kronisk følelse av å ha sixpack på ryggen. Nuvel. Er forsåvidt også andre ting enn bare snø som har skjedd her.

# Jeg har endelig blitt operativ i Røde Kors! :) Endelig opplært i å lete etter mors i skogen, med andre ord. Jeg lurer av og til på hva jeg har meldt meg frivillig til.

# Én uke før jeg ble operativ havna jeg også i kvasistyret, og er nå vara styremedlem i hjelpekorpset.

# Én uke etter at jeg ble operativ (altså nå til helga) skal jeg på instruktørkurs. Ting går altså virkelig unna her i lokallaget! Må vel egentlig si at jeg er litt skaptisk med dette at jeg skal begynne å instruere og holde foredrag. En av de siste gangene jeg holdt foredrag var siste året på videregående. Mens gruppa mi var oppe og framførte, oppdaga vi plutselig at læreren, som satt på en stol bakerst i klasserommet, satt og sov. Blir dermed spennende å se hvordan det går med mine potensielle undervisningsoppdrag framover!

# Vært i Sverige igjen. Forrige gang jeg var der var da jeg og Miriam sykla dit i sommer. -Litt bedre plass til varer denne gangen!

# Begynt å trene. Karate! Men frykt ikke, jeg utgjør ingen reéll trussel, annet enn mot meg selv. For der koordinasjonen svikter slår smidigheten inn, og mer en én gang har jeg gått hjem med følelsen av å være et stort, vandrende dobbelt halvstikk. Og av og til også en god, gammaldags kjerringknute.

# Fått beskjed om at en av bestevenninnene mine fra videregående har blitt gravid! Hurra, hurra! Kjempegøy! Alle hjerter fryder seg :)

# Feiret litt bursdagen til Miriam. Utnyttet det som var turistforeningens nasjonale turdag, fridag, fantastisk vær og nesten bursdagen hennes til en kjempefin tur på Rødsåsen. Fikk med det samme også se Bastø fengsel (på avstand), noe som selvfølgelig fanget min interesse... :) Skjønner forøvrig veldig godt at Jeløya blir omtalt som Oslofjordens perle!

Ellers, siden jeg først er i skrivemodus (det vil si at jeg egentlig har andre ting å gjøre som er viktigere enn å blogge!), tenkte jeg å atter en gang avslutte med en vits. Følgende vits er intet mindre enn verdens eldste kjente vits! Synes vel ærlig talt den har tapt seg litt (Eller; det kommer vel kanskje litt an på hvor morsom den var i utgangspunktet, noe jeg dessverre ikke vet så mye om), og at det kanskje ligger litt mer underfundig visdom bak verket. Ikke desto mindre er jeg så vill i dag at jeg velger å publisere den likevel:

Siden tidenes morgen har det ikke skjedd at en kvinne ikke har fjertet i sin manns fang.

Soleis! DA må dere vel være fornøyde, dere som har etterlyst oppdatering!

Gøye optiske Illusjoner :)

Jeg tilhører den personlighetstypen som har en veldig selektiv hjerne. Den har en evne utover det vanlige når det kommer til å forkaste nyttig kunnskap, for i stedet benytte kapasiteten sin til det fulle når det kommer til unødvendig tant og fjas. For å få et lite avbrekk fra bare unyttig informasjon (som at kuer har innebygd kompass sånn at de alltid står med hodet mot nord eller sør, og aldri mot øst/vest dersom de får velge, eller at "dessverre" er et av de mest feilstavede norske ordene), tenkte jeg å presentere noen artige(?) optiske illusjoner. Enjoy!

Først ut:
Voksen versus barn. Vokne: Frykt ikke for å vise barna deres dette bildet; barn vil -i alle fall vanligvis (forhåpentligvis!)- utelukkende se delfiner i dette bildet! Barn: Ikke vis dette bildet til foreldrene deres...


Kunne kanskje vært festlig å tapetsere en vegg med dette mønsteret??


Se meg dyyyypt inn i øynene...
Må... gi... Ann Ingrid (Ikke-Miriam)... 1000... kroner...

Rutene A og B har faktisk samme gråfarge!


Single kvinnfolk i den vide verden: Vi må drikke mer øl! ;)


Og til slutt; en fin en for gutta :)


(Forøvrig takk til Pondus for inspirasjon og noen av bildene)

Feels lucky :)

Mamma ringte meg i går for å få en liten oppdatering på om jeg hadde fått fiksa bilen. Sa jeg hadde fått den understellsbehandla, og betalt 1200 kr for det. Jeg har jo ikke peiling på pris og sånt, så jeg ante ikke om 1200 var billig eller dyrt, jeg. Så mamma spurte pappa. Hvorpå jeg bare hørt et hyl i bakgrunnen ( og pappa er normalt temmelig sindig når det komer til sånt!) "Tolv hundre?? Tolv HUNDRE ??!! -Jeg betalte 5000!!!"

Gjett om jeg bare elsker mekankeren min nå, da... :)

Siden det er en altfor lang tid siden forrige bloggpost, tenkte jeg forøvrig jeg kaskje kunne smelle til med forrige ukes lille oppdagelse. En liten ting jeg kanskje burde huska på allerede for et år siden, men sånn går det når man er treig i oppfattelsen! Jeg kom nemlig til å tenke på at jeg straks har jobba et år i hjemmehjelpstjenesten nå. -Og plutselig kom jeg da også på at "Oi... Stemmer det; jeg er jo allergisk mot husstøv og midd..." Jaja... Kan jo ikke alltid være like heldig i yrkesvalg, kanskje, men... XD

(Vil med det samme bare anbefale en liten post jeg skrev om temaet allerede i 2007. Middfakta. -Jeg synes jo det er litt kjekt med utrolig unødvendig kunnskap, da... :) )

Er forresten en liten ting til jeg ønsker å si mens jeg først er på bloggen igjen. Nemlig: Dette var ikke meg!: Flause

XD

Etisk handel/hurra for Stormberg!

Den Kristiansandsbaserte turtøysprodusenten Stormberg er kjent for å være en såkalt etisk bedrift. 1% av årlig omsetning går til veldedige formål. Minimum 25% av arbeidsstaben skal være folk som ellers ville hatt problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, som f eks tidligere insatte, eksnarkomane, folk som "sliter litt psykisk", osv. Tøyet er produsert under verdige forhold for de som lager det, og er også klimanøytralt.

I går (22. januar) gav Stormberg bort hele dagsomsetningen til Røde Kors/Haiti. Det vil i praksis si at jeg som kunde sponset Haiti med 1100 kr (Forøvrig myyye mer enn jeg hadde tenkt å bruke! -Tror jeg trenger lønnsforhøyelse...!), og "fikk" tøyet jeg bestilte. Alt i alt endte dagsomsetningen opp på over 400.000 kr; absolutt ikke verst for en bedrift som består av tre butikker + nettbutikk!

Reklameverdien i måten de driver på er forhåpentligvis enorm. Og for meg som kunde liker jeg å vite at det jeg kjøper ikke er produsert under uanstendige forhold for de ansatte. Nike er eksempelvis et merke jeg har boikotta i årevis, ettersom de er svartelistet for å benytte seg av barnearbeid, og manglende beskyttelse mot gift/giftige avgasser for de som jobber i produksjonen.

Synes forøvrig det er vanskelig å vite hva slags produkter man skal kjøpe for å vite at retningslinjer i forhold til blant annet menneskerettighetene blir fulgt. Selv prøver jeg vel egentlig bare å unngå det som jeg vet er ille, og krysse fingrene for at det jeg ender opp med å kjøpe er bedre. -Ikke lett å vite hva man skal unngå!

Husker forøvrig fra da jeg jobbet i Kristiansand, at mange kinesiske fabrikker ble nedlagt/bare hadde råd til å drive på dagtid etter OL. Da ble det nemlig innført krav om gunstigere arbeidsforhold for fabrikkarbeiderene. I hovedsak gikk dette ut på minimumslønn, overtidstillegg, krav om matpauser, beskyttelsesutstyr og at fabrikkarbeiderene ikke hadde lov å jobbe mer enn x atall timer i uka. Selvfølgelig dumt for de som mistet jobb og inntekt! Men tror likevel det var et bra tiltak nasjonalt på lang sikt, og selvfølgelig også bra for de som fikk beholde jobbene og fikk bedre arbeidsvilkår. Men er ganske sprøtt at det å ta et minimum av hensyn til ansattes liv og helse skulle få så drastiske konsekvenser. Sprøtt også at mange bedrifter med viten og vilje velger å samarbeide med slike produsenter!

Stormberg har på mange måter gått litt i bresjen for det å selge etiske produkter til det vide publikum (da tenker jeg på i motsetning til de sære afrika-butikkene rundtomkring som alltid lukter rart og har heller pussig vareutvalg) og lykkes med det. Håper det norske forbrukersamfunnet kan bli litt mer bevisste, og at Steinar J. Olsen med dette har bevist for hele Norge at kommersiell etisk handel går an! :)

Årets første post!

Og jeg smeller til med intet mindre enn....

Tamtadaaa:

Verdens beste vits!

Ikke en veldig klar vinner, men... Kanskje heller ikke helt den morsomste vitsen jeg har hørt, akkurat (Et av kriteriene var forøvrig at vitsene skulle passe til en tiåring, så da har det kanskje sin naturlige forklaring), men siden jeg er i det litt ville hjørnet i dag, smeller jeg liksågodt til med den likevel.

Altså:

To jegere fra New Jersey var ute i skogen da en av dem plutselig ramlet i bakken. Han så ikke ut til å puste og øynene hans rullet bakover i hodet. Den andre jegeren fisker fram mobilen og ringer nødtelefonen. Han stotrer frem til operatøren: «Min venn er død! Hva skal jeg gjøre?» Operatøren svarer med rolig stemme: «Ta det med ro. Jeg kan hjelpe deg. Først, la oss forsikre oss om han virkelig er død». Så blir det stille og et skudd høres. Jegeren kommer tilbake til telefonen, han sier: «OK, hva nå?».

En annen vits, som også nådde høyt opp på listene, var følgende:

Sherlock Holmes og Dr. Watson er på telttur. De slår opp teltet sitt under stjernene, og legger seg til å sove. Utpå natten vekker Holmes Dr. Watson: «Watson! Se på stjernene og fortell meg hvilken slutning du trekker av det». Watson svarer: «Jeg ser tusenvis av stjerner, og selv om det kanskje bare er noen få av dem som har planeter, er det ikke usannsynlig at enkelte planeter ligner på jorden. Og hvis enkelte planeter ligner jorden, er det også en mulighet for at det finnes liv.» Da stønner Holmes oppgitt og svarer: «Watson, din tosk, noen har stjålet teltet vårt!».

Høytlesing av følgende vitser burde herved gjøre deg umåtelig populær hos en vilken som helst tiåring (Men kanskje ikke så mange andre...). -Så da vet du det...

Én god grunn

til å ikke slurve med tannpussen....

Personlig synes jeg det er ubeskrivelig kjedelig å pusse tennene. Skikkelig kjedelig, faktisk. Men det er jo grunner for å lide seg gjennom det, da.

Én god grunn lærte jeg her i går. For: I kjeften lever det jo masse bakterier og sånt. -Og mange av de skal jo være der, andre ikke. Poenget mitt uansett er at de lever der. De spiser, stifter familie (???), sørger for en viss tilførsel av fukt (spytt), -og de driter der. Veldig ofte når folk har dårlig ånde, er det faktisk lukten av avføringen til disse krekene man kjenner!

Kjenner jeg har fått en ny gív for å pusse tennene heretter. Var i alle fall ingenting å si på motivasjonen verken i går eller i dag!

*urk*... 

-Og forøvrig takk til "Pinlige sykdommer" på NRK for vemmelig informasjon.

(Foto: Dagbladet)

Juleverksted!

Ikke helt desember enda, men 1. søndag i advent, om ikke annet. Hadde egentlig planer om både hjemmelaget marsipan, julekortproduksjon, pepperkakehus, pynting...

-Ble i alle fall pepperkakehus da! Fant ut vi skulle lage et litt fancy hus siden vi først var i gang, noe vi angret hardt på flere ganger underveis. Husbygging inebærer nemlig masse geometri! Med andre ord: matte. Holdt på og styrte med dette huset i maaange timer i dag,  og resultatet kan du se her:

Hadde egentlig tenkt å legge ut en filmsnutt fra dagen, men siden blogspot plutselig har blitt så teit at jeg ikke får lastet opp det lenger, ble det bilder i stedet. (En liten oppdatering: Lasta opp en snutt på youtube, så nå ligger det link til det i avnsittet under her!)

Som dere da kan se, ble det ikke noe mindre avansert enn et vinkelhus. Tro meg; det var faktisk rimelig avansert også! Hadde forøvrig et lite "uhell", men var vel på sett og vis ganske heldige også. -Litt småfestlig... :)

På bildene under ser dere altså "Morten" henge opp ned i vinduet, "Linda" som ligger drita full på taket, "Tor" som henger på veggen -angivelig på vei opp for å sjekke pipa (som vi glemte å lage), og "Tina", som på vei ut av døra ser "Svein" også ligge drita full i en haug av flasker. God gang. -Og viss noen lurte på hvorfor "Ani" ikke var der, så var det fordi hun befant seg i Horten når bildet ble tatt *kremt*. "Miriam" var forøvrig forsinket. (Jeg hadde det forøvrig kjempegøy mens pyntinga stod på. Må få påpeke at jeg ikke har sett noen av personene i noen av de følgende situasjonene i virkeligheten. Selv om det definitivt hadde vært et interessant skue!)

Men hele dagen gikk ikke bort i baking, da. I kveldinga hadde jeg og Miriam noen timers pause midt i bakinga, hvor vi var med Røde kors på julegateåpninga i byen. Ble kanskje litt inspirert av dette når vi senere på kvelden skulle montere og dekorere pepperkakehuset, men det tror jeg knapt kan merkes, altså...

(Jadda! Litt overtrøtt-humor her i dag, vet det...)

Slik

Gikk Mikriam kledd på butikken i dag...

Brune jaktsko, friluftsbukse, lilla strikka genserkjole, brun softshelljakke, gammelrosa hals og lue... Mycket vackert... Og ja, jeg var litt flau for å gå på siden av henne... :)

I går lærte jeg å lage en bombe.

Helt seriøst.

Var en tur på brannstasjonen i Moss i går. Lærte masse forskjellig, men blant annet da hvordan man kan lage enkle, effektive bomber. -Eller egentlig lærte vi om transport/farlig gods, da. -Men det går på sett og vis ut på ett, faktisk (Ingen som bør kødde for mye med meg heretter! Ü ). Fikk noen fine demonstrasjoner på hvordan helt vanlige stoffer reagerer, hvorfor de reagerer, og årsakene til reaksjonene. Jeg skulle helt alvorlig ønske jeg var flinkere i kjemi, og kjenner jeg glatt kunne hatt flere timer med det på skolen (Og jeg presiserer at det ikke er med de hensikt å produsere/bruke denne kunnskapen i onde hensikter). Gjerne med Gravdal. For jeg har oppdaget at kjemi -også "atoma og molekyl"- er kjempegøy! Kjemi i praksis på denne måten vi hadde i går er bare utrolig fascinerende! Lærte i alle fall mye, og fikk tørka litt støv av nedstøva kjemi- og fysikkkunnskap.

Men dette var selvfølgelig ikke alt som skjedde i går. -For først var jeg på jobb. Var vel ferdig der kvart over fire-halv fem, og så skulle jeg kjøre hjem. Skulle være på brannstasjonen klokka seks. Ergo hadde jeg vel en times tid på meg på å komme meg hjem, dusje, spise, sminke meg, komme meg av gårde... -Altså ganske god tid! dette måtte jo bare gå galt.

På vei hjem i bilen sitter jeg nemlig helt i min egen verden. Og hvordan i all verden jeg klarte det jeg klarte, er for meg et mysterium. Men: Jeg svinger altså bilen retning Horten-ferja, betaler, kjører... Og på god vei inn i båten går det jo opp for meg at Svarte heller!! Jeg skal jo ikke til Horten!!!  Selvfølgelig var det jo altfor seint å snu, så jeg måtte pent innfinne meg. Vel framme i Horten kjørte jeg fort av båten, og snudde rett inn igjen ved første sjanse. Rakk akkurat samme båten tilbake til Moss. Turen tok meg rett over en time, og kosta meg 150 kr. Dritsure penger. Gjør ikke dét igjen!

Blei nesten 20 minutter forsinka til brannstasjonen også. Heldigvis for oss var også de forsinka i gang. -Så vi var jo heldige med den, tross alt! Ü

Oppdatering: Nisselua og julebordet

Strikka ferdig siste bit av nisselua fredag etter jobb, og klarte til alt overmål å bli ferdig med den en hel time før jeg skulle dra. Og resultatet gikk for all del ikke upåaktet hen. Bildene av herligheta kommer her. Som dere ser: Resultatet kan vel egentlig bare omtales som "nisselue med en liten vri"... -Fikk ros for den vakre dusken min da, som ble særdeles fluffy! Og mens jeg periodevis strevde litt for å i det hele tatt holde lua på hodet, kom strikkegærne damer med hånlige kommentarer om strikkeoppskriften... Kan vel røpe så mye som at de første radene begynte jeg med 160 masker, før jeg reduserte antallet drastisk. Når det er sagt: Dette er faktisk det eneste strikkeprosjektet jeg noensinne har ferdigført. Tro det eller ei!

Så er det sikkert noen av dere som lurer på hvorfor i all verden jeg ikke bare gav opp og kjøpte en lue i stedet. Hehe... det har den enkle forklaringen at jeg blei så oppsatt på strikkingen at jeg i min trangsynthet og entusiasme faktisk glemte at det er fysisk mulig å kjøpe nisseluer... -Kom på det når jeg satte meg i bilen på vei til julebordet, og tidligere på dagen faktisk hadde hatt tid til å løpe og handle... -Snakk om å ikke se skogen for bare trær!

Julebordet var for så vidt bra, selv om det var få jeg kjente der. Klarte forresten å tryne foran alle sammen, da... Jubelen og applausen lot ikke vente på seg, mens jeg løp flau bort med lua godt trukket ned for ansiktet. Hmpf! Rimelig flau inrømte jeg for sjefen og diverse medarbeidere at jeg var sjåfør for kvelden, og at jeg ikke hadde fått i meg en dråpe alkohol... -Spørs jo hvor troverdig det virka etter det fallet, men... *Hehehe*

Prosjekt "Strikke Nisselue"

Som dere ivrige lesere kanskje har skjønt: Julebordet med hjemmehjelpstjenesten har tema "Nisseluer". Kjempesprekt tema. Nuvel. Tenkte nå jeg skulle legge litt innsats i temaet, og strikke min egen lue. Med det som utgangspunkt at jeg er ubeskrivelig dårlig til å strikke (forrige strikkeprosjekt fra videregående ligger fremdeles i skapet hjemme, så hardt strikka at det ikke er fysisk mulig å få strikketøyet av pinnene...), burde jeg absolutt ligge an til premie.

Etter å ha strikka i 4-5 timer nå, er vel lua kanskje litt over halvferdig. Det vil si: I går satt jeg og strikka på den på bussen en tre timers tid. Og planen virka til å gå skeis; det var forbausende få huller, og selv om den nederste kanten såg helt teit ut, var selve strikkinga ikke altfor gal! :)

Hele tiden mens jeg har strikka, har jeg for så vidt lagt merke til at strikketøyet har vrengt seg litt. Menmen! Er jo bare å vrenge det tilbake når lua er ferdig, det!  Ikke noe problem! -Problem. Lua går selvfølgelig ikke an å vrenge tilbake. Så mine alternativer nå, sånn som jeg ser det, er følgende:

• Strikke ferdig lua, med vranga og alt, og håpe resultatet er fysisk mulig å beholde på hodet. Selv om det ikke ser helt sånn ut nå.
• Strikke den ferdig, klippe den opp, vri den rundt og sy sammen igjen. Masse arbeid!
• Slutte der den er nå, og heller gå med et bredt, mislykka "pannebånd". Evt med strikkepinnene fremdeles i...
• Rakne den opp igjen og begynne på nytt. Da blir jeg sittende og strikke de neste to nettene, siden lua skal brukes fredag kveld. 
• Begynne på en ny lue, type "jødisk kalott", siden dette sannsynligvis er det eneste jeg rekker å lage.

Så da har vi lært dét: Sammenhengende strikkepinner er ikke til bruk på ting som skal strikkes rundt. Sammenhengende strikkepinner er vel faktisk bare noe tull, og kan drite og dra. Hva søren bruker man forresten sånne til anyway??

Ubudne gjester???

I dag tidlig, klokken halv 6, mens jeg var på badet, hørte jeg tydelig skritt i gangen. Av en person med sko/gummisåler. -Trodde det kanskje var en kamerat av Miriam eller noe, men stusset litt likevel, siden han/hun var oppe så tidlig en søndag morgen. Jeg følte i alle fall litt at noe kanskje var galt, så jeg unngikk å titte inn i stua, men gikk rett på det andre badet og sminket meg, lukket døren og bråkte litt mer enn jeg pleier for å å gi en eventuell "overnattingsgjest" muligheten til å fordufte. Var ikke redd eller noe, men på vei ut av leiligheten kastet jeg et kjapt blikk inn i stua også, uten at jeg kunne se noen.

I natt, ca klokken halv 2, når Miriam kom hjem fra julebord med jobben, så hun så vidt en person i leiligheten. Hun syntes det var litt rart, men tenkte kanskje det var meg. -Selv om det ikke akkurat er typisk meg å opp og tusle på den tida av døynet, da! Og jeg kan bekrefte at det ikke var meg som var oppe da. Og siden begge to har hørt/sett noe(n), må jo det bety at det kan ha vært en person i leiligheten vår. Ingen av oss visste om at den andre hadde sett/hørt noen heller, før Miriam nevnte det når jeg kom hjem i kveld.

Ingenting har forsvunet eller noe, men den lille episoden er egentlig bare utrolig rar! -Og skikkelig freaky. Tror begge to fikk gåsehud når vi hørte hverandres "historier", vi ble i alle fall rimelig satt ut. Er jo veldig rart viss det har vært nen i leiligheten, og det kan jo  ha vært innbilning eller noe, men... -Siden bege to liksom... ..?

Uansett; Inngangsdøra er herved forsvarlig låst, og det kommer den definitivt til å være heretter også (Må også få si at vanligvis er vi flinke til å låse døren, men jeg reagerte også litt i dag tidlig på at døren faktisk var ulåst)!

På tur med redningsskøyta

Fikk være med på tur et par timer med redningsskøyta i Moss i dag. Var veldig interessant å se hvordan de jobber, og fikk se en del på båten og utstyr og sånn. Også veldig gøy å se hvor profesjonelt og godt organisert det hele er, spesielt med tanke på at redningsskøyta her i Moss drives på frivillig basis! -Imponerende...

-Så var det dette med meg og båt, da.

-Blikkstille vann.

Nesten ikke et vindpust.

Stabil båt som ikke duppet særlig, i alle fall ikke i fart.

Oslofjorden.

Meg. Lett sjøsyk.

-Tydeligvis en stund før jeg blir en ekte sjøulk!