Nettop oppdaget bloggen til en jeg gikk i klasse med på KVS. Teltet er bloggen om hvordan det er å bo i telt et helt skolesemester (altså et halvår). -Rått! Har ikke vært på besøk der og bedømt lukta (eller temperaturen!), men er så fantastisk kult gjort! Anbefaler bloggen deres på det varmeste!
Anbefaler forresten spesielt den første bloggposten, der selve søknaden til skolen er gjengitt. Ü
lørdag 24. oktober 2009
mandag 19. oktober 2009
K seie du??
Jepp.
Dette innlegget handler om bokstaven "K".
Hvorfor?
Jo, fordi det er den morsomste bokstaven i alfabetet vårt. Undersøkelser viser nemlig at dersom man har mange K-lyder når man snakker, har folk lettere for å le. Eller på en annen måte; vitser med mange K-lyder er morsommere enn vitser med få K-lyder. Dette ble bevist i en større undersøkelse gjennomført i England. Én av de mange testene som ble gjennomført, var at studentene ble fortalt en vits (Fritt oversatt fra engelsk: Det var to kuer som stod på et jorde. Plutselig sa den ene kua "Møøøø". Da sa den andre kua "Søren! Det var det jeg også skulle si!"), der dyrene/dyrelydene (i kursiv) ble variert. Den versjonen prøvekaninene lo desidert mest av, var den med "Two ducks by a pond, one says "Quack"...", angivelig da nettop på grunn av den fremtredende K-lyden.
Hvorfor er da K-lyden så utrolig morsom? -Vistnok trolig fordi den "ligger så tett opp til et smil, og en påfølgende latter". (...?!)
Akkurat den konklusjonen er jeg personlig litt skeptisk til, da. Men så har min latter alltid vært litt med i retning "haha", evt "hæhæ" innimellom. Hvor nærme K er til min latter, vil jeg si er høyst uvisst. Men når det er sagt, så synes jeg med hånden på hjertet at vitsen ovenfor var mye morsommere med ender (ducks) enn kuer eller andre dyr, så godt mulig forskerene har et poeng!
Dette innlegget handler om bokstaven "K".
Hvorfor?
Jo, fordi det er den morsomste bokstaven i alfabetet vårt. Undersøkelser viser nemlig at dersom man har mange K-lyder når man snakker, har folk lettere for å le. Eller på en annen måte; vitser med mange K-lyder er morsommere enn vitser med få K-lyder. Dette ble bevist i en større undersøkelse gjennomført i England. Én av de mange testene som ble gjennomført, var at studentene ble fortalt en vits (Fritt oversatt fra engelsk: Det var to kuer som stod på et jorde. Plutselig sa den ene kua "Møøøø". Da sa den andre kua "Søren! Det var det jeg også skulle si!"), der dyrene/dyrelydene (i kursiv) ble variert. Den versjonen prøvekaninene lo desidert mest av, var den med "Two ducks by a pond, one says "Quack"...", angivelig da nettop på grunn av den fremtredende K-lyden.
Hvorfor er da K-lyden så utrolig morsom? -Vistnok trolig fordi den "ligger så tett opp til et smil, og en påfølgende latter". (...?!)
Akkurat den konklusjonen er jeg personlig litt skeptisk til, da. Men så har min latter alltid vært litt med i retning "haha", evt "hæhæ" innimellom. Hvor nærme K er til min latter, vil jeg si er høyst uvisst. Men når det er sagt, så synes jeg med hånden på hjertet at vitsen ovenfor var mye morsommere med ender (ducks) enn kuer eller andre dyr, så godt mulig forskerene har et poeng!
onsdag 14. oktober 2009
Klasserommet er mørklagt.
Pulter og stoler ligger strødd ut over alt. Et brannslukkingsapparat har havnet på gulvet, sammen med en haug med kaffekopper og rot. Det er stille. Bare lyden av dryppingen fra kranen bryter stillheten. Fra et annet rom høres forsiktig stønning og stille gråt. Mennesker gjemmer seg i mørke kroker og skjelver av frykt, noen ligger skadet på gulvet. Lærerinnen sitter i sjokk bak kateteret. Stiv i blikket begynner hun tomt å synge og nynne for seg selv, ute av stand til å ta inn over seg hva som har skjedd.
To rødkledde menn entrer rommet og noterer seg antall folk og skadetyper. Øvelsen er i gang!
I helga var jeg markør med røde kors i en "skolemassakre" i Sarp. Var en øvelse forutvidet førstehjelp, og opplegget var skikkelig bra lagt opp! Over 20 markører deltok med forskjellige scenarioer for storøvelsen, som hadde som mål å forberede førstehjelperene, og forhåpentligvis også vippe dem litt av pinnen. Noe jeg tror vi greide også! Scenarioet var altså en pistolmann på "jakt" etter en kvinne (Rolleinnehaver for kvinnen var Miriam, som jeg bor med), og som på sin vei gikk amok med pistol og kniv. Men også andre elementer/skadetyper ble lagt inn, bant annet en som hoppet ut av vinduet for å redde livet, en som hang fra vinduskarmen etter armene, et par som hadde gjemt seg bort for litt "privattid", som kom løpende ut heller lettkledd etter å ha hørt skudd og lurte på hva som hadde skjedd (Herlig! *hehe*), psykiske sjokk, skuddskader... U name it!
For min del bestod oppgaven mest i å ligge og gråte av skrekk, og hyle hver gang mitt skuddskadde lår ble klatta på. -Med andre ord; bare ligge og motta masse trøst og kos! Veldig greit. Har desverre ikke bilder fra hendelsen, men skal få lagt ut når jeg får tak i, for skadene og alt såg sykt realistiske ut! Gleder meg masse til min tid for utvidet førstehjelpskurs kommer :)
-Og viss noen lurte, forresten, så utgjør most banan med havregryn og sukkerblod en høyst realistisk hjernemasse... :)
To rødkledde menn entrer rommet og noterer seg antall folk og skadetyper. Øvelsen er i gang!
I helga var jeg markør med røde kors i en "skolemassakre" i Sarp. Var en øvelse forutvidet førstehjelp, og opplegget var skikkelig bra lagt opp! Over 20 markører deltok med forskjellige scenarioer for storøvelsen, som hadde som mål å forberede førstehjelperene, og forhåpentligvis også vippe dem litt av pinnen. Noe jeg tror vi greide også! Scenarioet var altså en pistolmann på "jakt" etter en kvinne (Rolleinnehaver for kvinnen var Miriam, som jeg bor med), og som på sin vei gikk amok med pistol og kniv. Men også andre elementer/skadetyper ble lagt inn, bant annet en som hoppet ut av vinduet for å redde livet, en som hang fra vinduskarmen etter armene, et par som hadde gjemt seg bort for litt "privattid", som kom løpende ut heller lettkledd etter å ha hørt skudd og lurte på hva som hadde skjedd (Herlig! *hehe*), psykiske sjokk, skuddskader... U name it!
For min del bestod oppgaven mest i å ligge og gråte av skrekk, og hyle hver gang mitt skuddskadde lår ble klatta på. -Med andre ord; bare ligge og motta masse trøst og kos! Veldig greit. Har desverre ikke bilder fra hendelsen, men skal få lagt ut når jeg får tak i, for skadene og alt såg sykt realistiske ut! Gleder meg masse til min tid for utvidet førstehjelpskurs kommer :)
-Og viss noen lurte, forresten, så utgjør most banan med havregryn og sukkerblod en høyst realistisk hjernemasse... :)
lørdag 10. oktober 2009
Poesi
For et par år siden prøvde jeg meg med et poetisk innslag her på bloggen. Det gikk litt så som så, jeg klarte ikke engang å gjengi diktet/sangen riktig, og heller ikke å akkreditere det til dikteren. Fikk derimot hjelp til begge deler av en annonym (hvem svarte er du???). Men jeg gir selvfølgelig ikke opp, og tenkte derfor å atter en gang servere et lite poetisk innslag. Av typen limerick denne gangen. -Er litt kortere, så jeg krysser fingrene for at jeg klarer å gjengi det rett denne gangen.
Det var en ung dikter fra Møre
hvis vers var en redsel for øret.
Man sa: Dine dikt
viser rytmiske svikt.
-Ja, man jeg forsøker å få så mange ord inn i siste linje som det bare lar seg gjøre.
Det var en ung dikter fra Møre
hvis vers var en redsel for øret.
Man sa: Dine dikt
viser rytmiske svikt.
-Ja, man jeg forsøker å få så mange ord inn i siste linje som det bare lar seg gjøre.
André Bjerke. (Tror jeg?)
onsdag 7. oktober 2009
Forskning
I disse dager har The Ig Nobel Prize blitt delt ut. Dette er altså en alternativ nobelpris, som premierer forskningsprosjekter som "Først får deg til å smile, deretter tenke". Dette er sånn forskning jeg liker (så lenge det ikke støttes av mine skattepenger...)! En av oppfinnelsene som vant, var BH'en som kan gjøres om til to gassmasker. Men jeg tenker det må jo være litt upraktisk å måtte skrelle av seg klærne på overkroppen for å få tak i gassmaskene, når du plutselig trenger dem kjempefort! Også dette med størrelser må jo bli litt rart. For mens noen har BH i størrelse "gassmaske katt", er det jo andre som nærmest har vernehjelmer!
Men årets favoritt -fra min side- er de to forskerene som vant den alternative fredsprisen. Forskningsprosjektet deres gikk ut på å finne ut om det var verst å bli slått i hodet med en tom eller en full ølflaske. Rakettforskerene kom til slutt frem til at ingen av delene var å foretrekke, og at begge scenarioene kunne resultere i kraniebrudd.
Min favoritt gjennom tidene derimot, tror jeg må bli legen (var han norsk, eller er det bare noe jeg inbiller meg?) som kjørte igang et forskningsprosjekt for å finne ut hva slags beholdere folk helst leverte urinprøvene sine i. Det sjeldneste viste seg å være parfymeflasker, som bare hadde forekommet én gang i undersøkelsen. Hvordan i all verden pasienten hadde fått urinen ned på flakongen, hadde han derimot ikke studert.
Men årets favoritt -fra min side- er de to forskerene som vant den alternative fredsprisen. Forskningsprosjektet deres gikk ut på å finne ut om det var verst å bli slått i hodet med en tom eller en full ølflaske. Rakettforskerene kom til slutt frem til at ingen av delene var å foretrekke, og at begge scenarioene kunne resultere i kraniebrudd.
Min favoritt gjennom tidene derimot, tror jeg må bli legen (var han norsk, eller er det bare noe jeg inbiller meg?) som kjørte igang et forskningsprosjekt for å finne ut hva slags beholdere folk helst leverte urinprøvene sine i. Det sjeldneste viste seg å være parfymeflasker, som bare hadde forekommet én gang i undersøkelsen. Hvordan i all verden pasienten hadde fått urinen ned på flakongen, hadde han derimot ikke studert.
søndag 20. september 2009
Kroppsdeler
Jeg husker jeg gikk siste året på ungdomsskolen når jeg lærte at den kroppsdelen som sitter mellom kneet og ankelen heter "legg". Av en eller annen grunn hadde jeg før dette alltid trodd at ankel og legg var samma greia, og at viss du for eksempel skada deg på denne fram til da navneløse kroppsdelen, så skada du "beinet". Eller "under kneet". Eventuelt også "over ankelen", viss det var litt lavere nede. Hvorfor nevner jeg så dette?Jo, for i går lærte jeg endelig hvor på kroppen "lysken" sitter! Har nemlig fundert litt på dette noen ganger, og har vel på sett og vis ressonert meg fram til at "det må være innsiden av låret" eller noe sånt (mener jo å ha hørt at f eks fotballspillere ofte får lyskestrekk). Det var det altså ikke. Men nå har jeg lært hvor det er!
Har inntrykk av at dette er en sånn typisk allmennskunnskap jeg har gått glipp av. Litt pussig kanskje, at jeg måtte komme i en alder av hele 23 år før jeg fikk med meg dette. Hehe... Så da lurer jeg seff litt på hva du lurer på, eller som du var dødla treig med å oppfatte! :)
torsdag 17. september 2009
Sommerens lille eventyr
Tipper mange av dere har hørt om dette nå, men lovet jeg skulle lage en bloggpost på det. Så her kommer den!
Jeg har jo tidligere hatt litt sånn periodevis der jeg har klart å surre meg opp i litt pussige situasjoner av ymse slag. Etter at jeg flytta til Moss derimot, har det vært veldig stille på "flausefronten", eller hva jeg skal kalle det. Nå vet jeg hvorfor! -Det var bare fordi det måtte få bygge seg opp i én vrkelig, skikkelig absurd episode, i stedet for å fordele seg på mange småepisoder. Men jeg kan jo begynne med begynnelsen.
En vakker dag i juli
var jeg på jobb, og ante nesten fred og ingen fare. Jeg sier nesten, for jeg hadde en litt smårar magefølelse når jeg reiste hjemmefra. Ante vel på sett og vis at noe var i gjerde, men trodde helt ærlig at jeg kom til å støte borti noen skikkelig rare klienter eller noe. Neida!
Det som skjer, er at jeg, mens jeg er på jobb, først fikk tlf fra Miriam (som jeg deler hybel med). Hun spurte meg om jeg visste om noe var skjedd med noen i familien eller noe, for politiet stod på døra og spurte etter meg! To minutter senere ringte politiet meg selv.
Jeg tar seff telefonen, og venter på å få høre hvem som er død. I stedet får jeg beskjed om å kjappe meg hjem, for de hadde arrestordre på meg! Woah! -Gjett om noen holdt på å gå i dørken da, ja! Så mens jeg sykla som et svin hjem for å la meg pågripe (!!!), hadde politiet ransakelse i rommet mitt. Kjempefestlig. Søppel, skittentøyskurv, alt... Glad jeg ikke var hjemme akkurat da! Ü
Uansett; ble nå pågrepet da, og fikk kjøre politibil til stasjonen.
Pinlig!
Vel inne på stasjonen ble jeg ført inn for å klargjøres for glattcella. Betjentene gikk igjennom veska mi, og følgelig også lommeboka. Og det var her det begynte å bli flaut! For: Det bakerste "rommet" i lommeboka er nesten som en "hvil-i-fred"-sone. Her havner togbilletter og alt annet tull, og jeg kaster det som ligger der ca hvert jubelår. Så ho politidama drar seff en drabelig bunke opp fra den lomma, og det tar et lite øyeblikk før det går opp for meg hva den gule og hvite lappen som lå rundt alle de andre lappene var.
Skitt!
Rart med det; men det var liksom et sånt øyeblikk det du bare vet at ting går rett i dass, og du kan ikke gjøre noen ting med det. Så situasjonen utarter seg ca slik:
Jeg står og begynner å be stille og intenst om at Plisplisplis! IKKE se på den lappen!
Dama drar den fram og bretter den ut.
Ånei! Kom an... Ikke les på den!
Hun begynner å lese.
Værsåsnill... Ikke kommenter det...
-"BACKSTREET BOYS??! IKKE si at du har vært på Backstreet Boys-konsert, og så har du billetten i lommeboka?!!"
Dette var overraskende pinlig! Faktisk så var det så ille at jeg ble rett og slett skikkelig skamfull, og jeg ség ned og gjemte ansiktet mot den bøylen politiet bruker når de ransaker folk. -Hadde, med hånden på hjertet, ALDRI trodd jeg skulle komme opp i en situasjon der jeg kom til å bli flau for noe sånt! Hmpf! Feil igjen, Ann Ingrid...!
Jeg turte faktisk ikke å kikke på politdama etter det, og det var en liten lettelse når arrestvakta overtok og førte meg inn på glattcella.
Vel inne på glattcella
stod neste nedverdigelse for tur. Stripping! Også dette var overraskende ille, men det hadde sikkert mer med situasjonen å gjøre enn noe annet. Uansett; Når du ser ut som meg, du har klart noe så teit som å bli pågrepet og arrestert, og du står det med en politibetjent foran deg som studerer deg opp og ned og i mente mens du står der i Evas drakt, da føler du deg rimelig teit! Var heldigvis ganske fort overstått, da.
Og etter det ble jeg sittende for meg selv et par timer på cella. På en gummimadrass, og med dassen en halvmeter fra trynet mitt. På dette tidspunktet var jeg ganske høy på endorfiner, så jeg tipper jeg var blant de mer muntre folka som noensinne har sittet der! Hehe... Arrestvakta kikka innom meg hver halvtime og spurte om det gikk greit, hvorpå jeg smilte bredt tilbake og nærmest kvitrer tilbake at Joda, det går kjempefint! :) Haha... Var vel nesten så de vurderte å sjekke meg for diverse dop med det samme!
Fikk forresten gratis lunch
mens jeg satt der inne, da. -Vann og brød.
Avhøret
gikk forsåvidt greit. Veldig grei dame som avhørte meg. Men det første spørsmålet jeg fikk, var hvorfor jeg hadde slutta i jobben og flytta fra sørlandet. AJ! Det varte sikkert bare et lite sekund eller noe, men det øyeblikket føltes bare helt villt. Skulle jeg seriøst fortelle at det var litt fordi jeg hadde søkt på fengselsskolen og ikke kommet inn??? Hehehe... Uff... Siden det ikke var den eneste grunnen, feiga jeg ut og begrunnet de med noen av de andre grunnene jeg hadde. Men for å si det rett ut; til å være et så enkelt spørsmål, var det overraskende vanskelig å svare på!
Resten av avhøret foregikk uten problemer, da. Heldigvis. Klarte å unngå å nevne at jeg ønska meg inn i fengselsvesenet, tror liksom det hadde blitt sånn passe flaut å nevne i den settingen der!
Kom da ut etter avhøret
og fikk med det samme en beklagelse fra politidama for bryet. Hun gav også uttrykk for at hun var irritert over at jeg hadde blitt anmeldt på så tynt grunnlag som jeg hadde, og jeg var glad og lykkelig for det.
Ute av arresten ringte jeg sjefen min igjen, som forøvrig hadde prøvd å ringe meg hele 6 ganger i løpet av de 3-4 timene det hele tok, og det første jeg klarte å si til henne var at "nå har jeg nettop kommet ut fra glattcella her Ü ". *Ups!* -Huska litt for seint på at jeg ikke hadde nevnt for henne at det var utstedt arrestordre på meg, noe det lille hylet hun utstøtte bare understreket ytterligere.
Fra politistasjonen
gikk jeg rett opp på jobben for å hente bekreftelsen jeg bad om, som bevis på at jeg hadde oppholdt meg i Østfold. Forklarte selvfølgelig også hva som var hendt, og snille sjefen min, som tydeligvis hadde vært skikkelig redd for meg!, endte med å hive seg rundt halsen min mens hun kauket at "Jeg var så redd for deg!!!" Fremdeles var jeg drithøy på endorfiner, så jeg bare gliste godt, og tok det hele ganske kuli.
(Sjefa satt forresten og grein av latter da jeg halvannen uke etter arrestasjonen troppet opp på kontoret for å blant annet spørre om jeg kunne sette ho opp som referanseperson når jeg søkte på fengselsskolen igjen. Hehehe... Huff... Igjen; følte meg passe teit da, ja! Ü )
På vei hjem
derimot, fikk plutselig det fantastiske endorfin-kicket mitt seg en aldri så liten trøkk. Det gikk plutselig sabla sterkt opp for meg at viss jeg fortsatt hadde bodd i Kr Sand, og fortsatt i jobben (som jeg fikk tilbud om!), hadde jeg hatt mye verre problemer nå. Da hadde det garentert ikke blitt politisak av det, og jeg hadde måtte kjempa mot ledelsen på egenhånd. Jeg blei rett og slett skikkelig skremt når dét gikk oppfor meg. Så når jeg da kom hjem og ringte den ene lederen i Røde Kors for en bekreftelse derfra også, fant jeg plutselig ut at jeg var rimelig på tuppa! Var litt "småfortvila", og han måtte pliktgyldigst høre om dagen min minst to ganger før han fikk lagt inn et eneste ord selv. Hehe... -Sånn er det når man omgås meg!
Heldigvis endte det med at han begynte å le, da... -Satt der og humra i skjegget sitt. Takk og lov... Hadde han ikke begynt å le, hadde jeg sikkert endt opp med å hylgrine eller noe, jeg var jo ikke akkurat det man kaller mentalt eller emosjonelt avbalansert på dette tidspunktet!
I ettertid:
Det gikk nesten tre døgn før det verste endorfin-kicket mitt hadde gitt seg. Arrestasjonen var, i alle fall på noen måter, en vannvittig opptur for meg! Og jeg lover; jeg lo meg i søvn hver kveld i halvannen uke etterpå!
Miriam
spurte meg forresten hva jeg tenkte på når jeg satt inne på glattcella der. -Var egentlig litt forskjellig. Slo meg litt at Jeg vil jo så gjerne inn i fengsel, men dette er feil side av låsen!
Ble også sittende og tenke litt på den ganga på videregående når jeg juksa (var ei orienteringsøkt i VK1. Siden jeg først juksa, gjorde jeg det med stil, og nesten hele hesteklassen ble med meg på juksinga.). Jeg hadde så dårlig samvittighet etter dette, at jeg fant ut jeg ikke skulle jukse igjen. Det ble nesten litt sånn Jukse på skolen; arresten neste! over det hele... Hehe... Ü
Hadde det i det hele tatt ganske så festlig med meg selv der jeg satt! I alle fall fram til jeg begynte å hutre og fryse. -Ikke så gøy da lenger, nei...
Dagen i seg selv
var mildt sagt en opplevelse, som det er "få forunt" å oppleve. Helt seriøst var det en helt vannvittig erfaring, og jeg tror jeg vokste minst tre år på den! Var egentlig veldig mange ting, men har i alle fall blant annet lært hvor viktig det er, prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Var ufattelig glad for de som trodde på meg, i alle fall!
Er også sikker på, at om jeg noensinne skulle havne i en situasjon der kjensfolk/venner havner i noe lignende, kommer jeg til å takle det på en mye bedre måte enn før. Må også innrømme at jeg har fått en litt større ydmyket i forhold til det å "krenke andres privatliv". Vet jo at jeg, dersom jeg ender opp i fengselsvesenet noen gang, kommer til å måtte blant annet strippe folk, ransake celler/privatsaker og så videre. Ikke at jeg ikke har hatt respekt for det før, men nå har jeg liksom vært på "den sida", da! Ü
Og papirene
jeg fikk når jeg ble pågrepet; arrest/ransakelsesordren og "strafferabatt ved tilståelse"-arket mitt, de har fått glass og ramme på seg, og henger nå i korridoren inn til stua. -Må bare huske å ta de ned viss mamma og pappa noen sinne kommer på besøk.
Når det kommer
til fengselsskolen, så har jeg vel egentlig gitt det litt opp for denne gang. Ikke umulig jeg prøver til våren eller høsten igjen, for jeg har enda lyst! Men mista på sett og vis litt piffen for det etter saken. Har også kommet fram til at jeg liker meg overraskende godt i Moss, og har lyst til å bo her litt til! I tillegg har jeg også flyttet hele fire ganger bare siden i fjor sommer, så jeg kjenner det hadde vært godt å bo samme stede en liten stund nå.
Så vil tiden vise om jeg noensinne havner bak murene igjen! ;) -Absolutt ikke en umulighet...
Jeg har jo tidligere hatt litt sånn periodevis der jeg har klart å surre meg opp i litt pussige situasjoner av ymse slag. Etter at jeg flytta til Moss derimot, har det vært veldig stille på "flausefronten", eller hva jeg skal kalle det. Nå vet jeg hvorfor! -Det var bare fordi det måtte få bygge seg opp i én vrkelig, skikkelig absurd episode, i stedet for å fordele seg på mange småepisoder. Men jeg kan jo begynne med begynnelsen.
En vakker dag i juli
var jeg på jobb, og ante nesten fred og ingen fare. Jeg sier nesten, for jeg hadde en litt smårar magefølelse når jeg reiste hjemmefra. Ante vel på sett og vis at noe var i gjerde, men trodde helt ærlig at jeg kom til å støte borti noen skikkelig rare klienter eller noe. Neida!
Det som skjer, er at jeg, mens jeg er på jobb, først fikk tlf fra Miriam (som jeg deler hybel med). Hun spurte meg om jeg visste om noe var skjedd med noen i familien eller noe, for politiet stod på døra og spurte etter meg! To minutter senere ringte politiet meg selv.
Jeg tar seff telefonen, og venter på å få høre hvem som er død. I stedet får jeg beskjed om å kjappe meg hjem, for de hadde arrestordre på meg! Woah! -Gjett om noen holdt på å gå i dørken da, ja! Så mens jeg sykla som et svin hjem for å la meg pågripe (!!!), hadde politiet ransakelse i rommet mitt. Kjempefestlig. Søppel, skittentøyskurv, alt... Glad jeg ikke var hjemme akkurat da! Ü
Uansett; ble nå pågrepet da, og fikk kjøre politibil til stasjonen.
Pinlig!
Vel inne på stasjonen ble jeg ført inn for å klargjøres for glattcella. Betjentene gikk igjennom veska mi, og følgelig også lommeboka. Og det var her det begynte å bli flaut! For: Det bakerste "rommet" i lommeboka er nesten som en "hvil-i-fred"-sone. Her havner togbilletter og alt annet tull, og jeg kaster det som ligger der ca hvert jubelår. Så ho politidama drar seff en drabelig bunke opp fra den lomma, og det tar et lite øyeblikk før det går opp for meg hva den gule og hvite lappen som lå rundt alle de andre lappene var.
Skitt!
Rart med det; men det var liksom et sånt øyeblikk det du bare vet at ting går rett i dass, og du kan ikke gjøre noen ting med det. Så situasjonen utarter seg ca slik:
Jeg står og begynner å be stille og intenst om at Plisplisplis! IKKE se på den lappen!
Dama drar den fram og bretter den ut.
Ånei! Kom an... Ikke les på den!
Hun begynner å lese.
Værsåsnill... Ikke kommenter det...
-"BACKSTREET BOYS??! IKKE si at du har vært på Backstreet Boys-konsert, og så har du billetten i lommeboka?!!"
Dette var overraskende pinlig! Faktisk så var det så ille at jeg ble rett og slett skikkelig skamfull, og jeg ség ned og gjemte ansiktet mot den bøylen politiet bruker når de ransaker folk. -Hadde, med hånden på hjertet, ALDRI trodd jeg skulle komme opp i en situasjon der jeg kom til å bli flau for noe sånt! Hmpf! Feil igjen, Ann Ingrid...!
Jeg turte faktisk ikke å kikke på politdama etter det, og det var en liten lettelse når arrestvakta overtok og førte meg inn på glattcella.
Vel inne på glattcella
stod neste nedverdigelse for tur. Stripping! Også dette var overraskende ille, men det hadde sikkert mer med situasjonen å gjøre enn noe annet. Uansett; Når du ser ut som meg, du har klart noe så teit som å bli pågrepet og arrestert, og du står det med en politibetjent foran deg som studerer deg opp og ned og i mente mens du står der i Evas drakt, da føler du deg rimelig teit! Var heldigvis ganske fort overstått, da.
Og etter det ble jeg sittende for meg selv et par timer på cella. På en gummimadrass, og med dassen en halvmeter fra trynet mitt. På dette tidspunktet var jeg ganske høy på endorfiner, så jeg tipper jeg var blant de mer muntre folka som noensinne har sittet der! Hehe... Arrestvakta kikka innom meg hver halvtime og spurte om det gikk greit, hvorpå jeg smilte bredt tilbake og nærmest kvitrer tilbake at Joda, det går kjempefint! :) Haha... Var vel nesten så de vurderte å sjekke meg for diverse dop med det samme!
Fikk forresten gratis lunch
mens jeg satt der inne, da. -Vann og brød.
Avhøret
gikk forsåvidt greit. Veldig grei dame som avhørte meg. Men det første spørsmålet jeg fikk, var hvorfor jeg hadde slutta i jobben og flytta fra sørlandet. AJ! Det varte sikkert bare et lite sekund eller noe, men det øyeblikket føltes bare helt villt. Skulle jeg seriøst fortelle at det var litt fordi jeg hadde søkt på fengselsskolen og ikke kommet inn??? Hehehe... Uff... Siden det ikke var den eneste grunnen, feiga jeg ut og begrunnet de med noen av de andre grunnene jeg hadde. Men for å si det rett ut; til å være et så enkelt spørsmål, var det overraskende vanskelig å svare på!
Resten av avhøret foregikk uten problemer, da. Heldigvis. Klarte å unngå å nevne at jeg ønska meg inn i fengselsvesenet, tror liksom det hadde blitt sånn passe flaut å nevne i den settingen der!
Kom da ut etter avhøret
og fikk med det samme en beklagelse fra politidama for bryet. Hun gav også uttrykk for at hun var irritert over at jeg hadde blitt anmeldt på så tynt grunnlag som jeg hadde, og jeg var glad og lykkelig for det.
Ute av arresten ringte jeg sjefen min igjen, som forøvrig hadde prøvd å ringe meg hele 6 ganger i løpet av de 3-4 timene det hele tok, og det første jeg klarte å si til henne var at "nå har jeg nettop kommet ut fra glattcella her Ü ". *Ups!* -Huska litt for seint på at jeg ikke hadde nevnt for henne at det var utstedt arrestordre på meg, noe det lille hylet hun utstøtte bare understreket ytterligere.
Fra politistasjonen
gikk jeg rett opp på jobben for å hente bekreftelsen jeg bad om, som bevis på at jeg hadde oppholdt meg i Østfold. Forklarte selvfølgelig også hva som var hendt, og snille sjefen min, som tydeligvis hadde vært skikkelig redd for meg!, endte med å hive seg rundt halsen min mens hun kauket at "Jeg var så redd for deg!!!" Fremdeles var jeg drithøy på endorfiner, så jeg bare gliste godt, og tok det hele ganske kuli.
(Sjefa satt forresten og grein av latter da jeg halvannen uke etter arrestasjonen troppet opp på kontoret for å blant annet spørre om jeg kunne sette ho opp som referanseperson når jeg søkte på fengselsskolen igjen. Hehehe... Huff... Igjen; følte meg passe teit da, ja! Ü )
På vei hjem
derimot, fikk plutselig det fantastiske endorfin-kicket mitt seg en aldri så liten trøkk. Det gikk plutselig sabla sterkt opp for meg at viss jeg fortsatt hadde bodd i Kr Sand, og fortsatt i jobben (som jeg fikk tilbud om!), hadde jeg hatt mye verre problemer nå. Da hadde det garentert ikke blitt politisak av det, og jeg hadde måtte kjempa mot ledelsen på egenhånd. Jeg blei rett og slett skikkelig skremt når dét gikk oppfor meg. Så når jeg da kom hjem og ringte den ene lederen i Røde Kors for en bekreftelse derfra også, fant jeg plutselig ut at jeg var rimelig på tuppa! Var litt "småfortvila", og han måtte pliktgyldigst høre om dagen min minst to ganger før han fikk lagt inn et eneste ord selv. Hehe... -Sånn er det når man omgås meg!
Heldigvis endte det med at han begynte å le, da... -Satt der og humra i skjegget sitt. Takk og lov... Hadde han ikke begynt å le, hadde jeg sikkert endt opp med å hylgrine eller noe, jeg var jo ikke akkurat det man kaller mentalt eller emosjonelt avbalansert på dette tidspunktet!
I ettertid:
Det gikk nesten tre døgn før det verste endorfin-kicket mitt hadde gitt seg. Arrestasjonen var, i alle fall på noen måter, en vannvittig opptur for meg! Og jeg lover; jeg lo meg i søvn hver kveld i halvannen uke etterpå!
Miriam
spurte meg forresten hva jeg tenkte på når jeg satt inne på glattcella der. -Var egentlig litt forskjellig. Slo meg litt at Jeg vil jo så gjerne inn i fengsel, men dette er feil side av låsen!
Ble også sittende og tenke litt på den ganga på videregående når jeg juksa (var ei orienteringsøkt i VK1. Siden jeg først juksa, gjorde jeg det med stil, og nesten hele hesteklassen ble med meg på juksinga.). Jeg hadde så dårlig samvittighet etter dette, at jeg fant ut jeg ikke skulle jukse igjen. Det ble nesten litt sånn Jukse på skolen; arresten neste! over det hele... Hehe... Ü
Hadde det i det hele tatt ganske så festlig med meg selv der jeg satt! I alle fall fram til jeg begynte å hutre og fryse. -Ikke så gøy da lenger, nei...
Dagen i seg selv
var mildt sagt en opplevelse, som det er "få forunt" å oppleve. Helt seriøst var det en helt vannvittig erfaring, og jeg tror jeg vokste minst tre år på den! Var egentlig veldig mange ting, men har i alle fall blant annet lært hvor viktig det er, prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Var ufattelig glad for de som trodde på meg, i alle fall!
Er også sikker på, at om jeg noensinne skulle havne i en situasjon der kjensfolk/venner havner i noe lignende, kommer jeg til å takle det på en mye bedre måte enn før. Må også innrømme at jeg har fått en litt større ydmyket i forhold til det å "krenke andres privatliv". Vet jo at jeg, dersom jeg ender opp i fengselsvesenet noen gang, kommer til å måtte blant annet strippe folk, ransake celler/privatsaker og så videre. Ikke at jeg ikke har hatt respekt for det før, men nå har jeg liksom vært på "den sida", da! Ü
Og papirene
jeg fikk når jeg ble pågrepet; arrest/ransakelsesordren og "strafferabatt ved tilståelse"-arket mitt, de har fått glass og ramme på seg, og henger nå i korridoren inn til stua. -Må bare huske å ta de ned viss mamma og pappa noen sinne kommer på besøk.
Når det kommer
til fengselsskolen, så har jeg vel egentlig gitt det litt opp for denne gang. Ikke umulig jeg prøver til våren eller høsten igjen, for jeg har enda lyst! Men mista på sett og vis litt piffen for det etter saken. Har også kommet fram til at jeg liker meg overraskende godt i Moss, og har lyst til å bo her litt til! I tillegg har jeg også flyttet hele fire ganger bare siden i fjor sommer, så jeg kjenner det hadde vært godt å bo samme stede en liten stund nå.
Så vil tiden vise om jeg noensinne havner bak murene igjen! ;) -Absolutt ikke en umulighet...
lørdag 12. september 2009
Appell
Var en liten tur nede i sentrum i dag for å hente linsene mine. Var mye stands og sånt der, så var jo et himla styr bare å komme seg fram! Og på min vei til linselusa, midt i folkevrimmelen, stod plutselig utenriksministeren rett foran meg -i sort fløyelsdress (er det bare meg, eller er fløyelsdress litt corny??). Ikke visste jeg at han skulle være der, i alle fall! Men jeg ble da stående og høre på en liten appell han hadde. Var egentlig veldig bra! Selv om jeg nok ikke kommer til å stemme akkurat AP, hadde han jo mye fornuftig å komme med. Og så er han jo veldig flink til å prate for seg og få frem poengene sine, da. -Ble på den korte tiden han prata (kanskje 10 min?) en ganske oppildnet stemning i gata der. -Følte nesten litt den berømmelige "Tom Nordli-effekten" senke seg over oss som bivånet det hele. Som sagt nevnte han mye bra, og han fikk også poengtert viktigheten av å faktisk stemme. De som ikke stemmer viser egentlig bare at de mener politikken og måten Norge blir styrt på er perfekt! -Noe det absolutt ikke er, selv om vi bor i verdens beste land. For min del kunne gjerne appellen vart lenger, for det var egentlig veldig interessant å høre på!
Når det er sagt, ser jeg fram til å atter en gang kunne rusle gjennom gata i Moss en lørdag formiddag uten å bli bombardert med verken Erna-boller, AP-roser eller hauger med brosjyrer igjen. Så da er det bare å krysse fingrene for at vi ikke våkner opp til en sabla FRP-regjering på tirsdag :)
Når det er sagt, ser jeg fram til å atter en gang kunne rusle gjennom gata i Moss en lørdag formiddag uten å bli bombardert med verken Erna-boller, AP-roser eller hauger med brosjyrer igjen. Så da er det bare å krysse fingrene for at vi ikke våkner opp til en sabla FRP-regjering på tirsdag :)fredag 11. september 2009
Så var det vel kanskje på sin plass
med en liten oppdatering igjen. Har ikke vært for mye av det her på bloggen i det siste, ser jeg!
Men er ikke så mye som har skjedd heller, egentlig. I og med at jeg jobber som vikar, har jeg stort sett jobba når alle har hatt fri, så da har det blitt ganske mye av det i sommer. -Og med det været som har vært, har det egentlig bare vært greit å jobbe. Eneste irritasjonsmomentet har egentlig vært at ca hver eneste gang jeg ikke har hatt med meg regntøy, har det regna mens jeg har sykla, mens de få gangene jeg har hatt med meg det, har det typisk vært strålende sol! Hehe...
Var hjemmom en liten tur (langhelg for 2-3 uker siden), og traff litt kjentsfolk. Var blant annet på grilling med Agnete og co i Kristiansand, og så tok jeg meg en liten tur til Stavanger og traff Silje også, siden jeg først var hjemme. Kjempekjekt! Og på vei hjem fra Stavanger stakk jeg også innom og besøkte Loke (var vel teknisk sett den egentlige grunnen til at jeg dro til Stavanger, da... :P ), siden han står oppi Rogaland en plass nå. Nydelige dyret mitt hadde jammen blitt skamklipt i manen, stakkar... Huff og huff... Men ellers så han ut til å ha det greit; han gikk blant annet veldig mye sammen med tre sauer, og de så virkelig ut til å trives sammen. Verste var vel egentlig at på litt avstand var hesten min skremmende lik ulldottene! Fikk forresten også beskjed om at barnet mitt hadde et skjult talent innen gjeting, da han tydeligvis går og samler og jager flokken. -Så dersom noen noensinne skulle ha behov for en gjeterhest, er det bare å si fra! :)
Har ellers:
Men er ikke så mye som har skjedd heller, egentlig. I og med at jeg jobber som vikar, har jeg stort sett jobba når alle har hatt fri, så da har det blitt ganske mye av det i sommer. -Og med det været som har vært, har det egentlig bare vært greit å jobbe. Eneste irritasjonsmomentet har egentlig vært at ca hver eneste gang jeg ikke har hatt med meg regntøy, har det regna mens jeg har sykla, mens de få gangene jeg har hatt med meg det, har det typisk vært strålende sol! Hehe...
Var hjemmom en liten tur (langhelg for 2-3 uker siden), og traff litt kjentsfolk. Var blant annet på grilling med Agnete og co i Kristiansand, og så tok jeg meg en liten tur til Stavanger og traff Silje også, siden jeg først var hjemme. Kjempekjekt! Og på vei hjem fra Stavanger stakk jeg også innom og besøkte Loke (var vel teknisk sett den egentlige grunnen til at jeg dro til Stavanger, da... :P ), siden han står oppi Rogaland en plass nå. Nydelige dyret mitt hadde jammen blitt skamklipt i manen, stakkar... Huff og huff... Men ellers så han ut til å ha det greit; han gikk blant annet veldig mye sammen med tre sauer, og de så virkelig ut til å trives sammen. Verste var vel egentlig at på litt avstand var hesten min skremmende lik ulldottene! Fikk forresten også beskjed om at barnet mitt hadde et skjult talent innen gjeting, da han tydeligvis går og samler og jager flokken. -Så dersom noen noensinne skulle ha behov for en gjeterhest, er det bare å si fra! :)
Har ellers:
- Sykla mye; både til jobb, og av og til på sightseeing på egenhånd rundtomkring
- Vært arrestert av politiet (ja, det var det jeg skulle skrive en post om; jeg har ikke glemt det! Den kommer, må bare få somla meg i gang først, hehe...)
- Begynt på kurs (Røde Kors); er sykelig travel for tida!
- Orientert! Frivillig! Var ute 4 timer forrige søndag (Nå tenker du som leser sikkert "Oi, så flink! Imponerende!" eller noe sånt. Men jeg lover: Hadde jeg vært flink, hadde vi ikke vært ute så lenge...)
- Vært på hundeutstilling og sett på fenomenet "jålete damer som triller stylede (og bekledde!) hunder rundt i barnevogner". -Tuller ikke! Jeg ble forøvrig sittende ganske lenge og kose med en kjempeskjønn liten kinesisk nakenhund, den var faktisk ganske fascinerende, og ikke ekkel å ta på i det hele tatt! :)
torsdag 13. august 2009
Kulturminner
Da jeg gikk på videregående, hadde vi litt om diverse kulturminner og sånt, husker jeg. Da var det steingjerder, styvingstrær, viking-gravhauger og sånne ting det gikk i. Mener også å huske noe om at kulturminner er fredet. Det er nettop det siste her som er litt freaky. For det som er greia, er at Mosselukta har fått status som kulturminne. Og i morgen skal lukta gudbedre meg hedres! Forklaringen på dette er vistnok at lukta kommer fra industrien, og industri er en del av kulturen. -Og på sikt da altså kulturminner. Den har vært med og preget byen er også et av argumentene for den, for min del i alle fall, uventede hederen. Og ja. Når lukta er så ille at den av og til kan kjennes i Oslo -45 minutters kjøretur med tog unna- når vinden bærer "riktig" vei, må den vel kanskje sies å faktisk ha preget større deler av østlandet.På den andre siden; til kulturentusiaster i det ganske land: kom til Moss! Kom og ta et dyyypt åndedrett, og la dunsten sive gjennom kroppen, og måtte lukta sette seg lenge og vel i klærne dine. -Så skal vi se hvor lenge man anser lukt som verneverdig, ja...
(Personlig må jeg jo inrømme at lukta har satt Moss på kartet. Men skal man absolutt komme med et bidrag fra denne kanten av landet, vil jeg heller foreslå pølse i vaffel. Kjempegodt, mettende (mat/mattradisjoner er absolutt kultur!) og veldig sært. Absolutt en verdig kandidat til denne hederen!)
Abonner på:
Innlegg (Atom)