Satt og kikka igjennom gamle bilder...

...da jeg kom over dette, som jeg hadde tenkt å legge ut her på bloggen i vinter. Glemte det da. Bildet er av vår nærmeste "nabo" hjemme i bygda jeg kommer fra. Her, ved den gamle (nå nedlagte) veistasjonen var det mulig å ta oppkjøringer på moped og traktor. Men det jeg egentlig ville vise dere, som jeg synes er litt småfestlig, er skiltet på veggen... :)











("Husk å rygge"...)

I dag kommer mamma og pappa på besøk.

I den anledning er leiligheten strigla, sleika og desinfisert etter alle kunstens regler og paragrafer. Jeg er helt utslitt. -Orker ikke besøk etter all vaskinga...! Men, men... :)

Er lenge mellom hver oppdatering fra min side, merker jeg. Blogge-motivasjonen min har tydeligvis fått seg en aldri så liten knekk. Satser likevel på at motivasjonen atter en gang skal blomstre opp igjen!

Er under en måned igjen til gradering på karaten nå, og jeg føler jeg burde vært nervøs. Skikkelig nervøs. For alle de andre på karaten er det, nemlig. -Og kan Ann Ingrid pensumet sitt? -Nope! -Går sikkert greit likevel! :)

Ellers har jeg vært på kurs siden sist jeg blogga! Idrettsskadekurs i Stavern. Kjempegøy! Lærte masse (inbiller jeg meg i alle fall), og koste meg stort. Stavern var forresten en ufattelig fin plass, og skjærgården var bare nydelig. Gleder meg til å få alle bilder og sånt derfra! :)

Så; etter 5 dager på kurs, var det vakt med RK. 17. mai-vakt, veldig rolig og greit. En sann fryd å slippe å makke seg inn i bunad! Bunad er en sånn ting som er veldig staselig på mannfolk; selv ser jeg heller drektig ut i stakken. Midt på dagen var det pause i vakta, med grilling og masse gøy. Selvfølgelig kommer vi inn på temaet "Ting/situasjoner man burde være intelligent nok til å unngå". Et av forslagene var å spise en ss kanel uten å drikke til. Ann Ingrid rekker ivrig opp sin høyre hånd og roper ut at "Jeg vil prøve! Jeg vil prøve!(Underforstått: Jeg er dum nok! Jeg er dum nok!)" Selv når jeg stod der med kanelen i kjeften trodde jeg at jeg skulle klare det. Helt til jeg plutselig hosta. Hele greia endte selvfølgelig med at jeg stod og brakk meg i buskene. Om et år eller ti er det sikkert et svært kaneltre-buskas akkurat der.

Selvfølgelig stoppa det ikke der. Neida! En stund senere, etter massiv bruk av tvang fra diverse RK-folk (Eller egentlig bare Bakkerud...), ender jeg opp med en kondom i nesa. Ikke spør. (Er det forresten dét de kaller "gummitryne"?)
Også svelgtube i kjeften ble forsøkt, men uten noe videre hell for min del. Litt kjipt at verken det eller kanelen gikk ned. Har tydeligvis noe å øve på!

Og sånn går no dagan. Har stadig planer om å komme meg ut på orienteringstur igjen, får se når det blir neste gang. Ellers skjer det egentlig ikke så fryktelig mye her for tida. Sitter som sagt nå og venter på at mamma og pappa skal komme. Pappa har vært her så vidt et par ganger før når han har kjørt flyttelass for meg, mamma har aldri vært her. Tenkte å ta de med og vise de Røed gård og glassblåseriet der. Blir sikkert en harrytur også med det samme, tenker jeg. -Og så benytter jeg fotballkamp-vakta i morra til å få litt fri fra de. Lokaloppgjør Moss v/s Fredrikstad. Satser på det blir en bra kamp; begynt å heie litt på Moss jeg! :) Så lenge de ikke spiller i Eliteserien mot Start, selvfølgelig!

Ser forresten fram til å treffe igjen Silje neste uke, som kommer til Østfold på avslutningsturné med bibelskolen. Litt for lenge mellom hver gang jeg får treffe gamle kjentsfolk merker jeg! -Når skal alle skjønne tegninga og flytte til østlandet?

Vårens vakreste eventyr (barndomsminner)

Er noen år siden jeg bodde på gård nå, men husker da enda at våren/tidlig sommer var årets høydepunkt for oss som drev med kyr. Dette var nemlig tida for årets store happening; det store kuslippet. Kuer som hadde stått bundet på båsen sin i fjøset i 8-9 mnd i strekk skulle slippes løs i et kollektivt, frydefullt kaos! Og synet av svære, dvaske kuer løpende i vill fart over jordene, med halen til værs og jurene daskende fra side til side mens de løper, er et utrolig syn. Den spontane entusiasmen og livsgleden som da utfolder seg, er helt utrolig, og må sees for å forstås. Når jeg var liten syntes jeg det var kjempegøy å løpe mellom kuene for å hause dem opp og få dem til å løpe enda mer. Med unntak av ett år: Da fikk jeg en brunstig ku -som tydeligvis hadde misforstått litt!- løpende etter meg. Guddness! -Akkurat det året fant jeg fort ut at det var best å la kuene løpe i fred på den store dagen.

Kalveslippet var også stort, og de stakkars søte små var ikke alltid så lette å overtale til å forlate den trygge flokken i fjøset for å leies ut. Når de først kom seg ut, var det derimot gjort. Det var forøvrig også ganske festlig å se første gangen kalvene prøvde å spise mat som faktisk hang fast i bakken!...

MEN: Nesten best av alt: Kvigeslippet. Ungkuene på kanskje 6-9 mnd, som hadde rukket å bli ganske store, men som var for unge til å noensinne ha vært ute før. DET var kaos, det. I likhet med kalvene var de ganske redde for å forlate fjøset, og den store utfordringen var alltid å få dem over dørstokken og ut i verden. Vi pelide å være 3-4 stk som leide en og en ku ut. Men over dørtrammen var det altså full stopp. Nytta ikke hvor mye vi lokka med kraftfôr, dro i leietauene, dytta... Ikke tale om de skulle ut! Så hvert eneste år -hvert eneste år!- endte det med at mamma -for å få et ordentlig tak og få dytta ordentlig- stilte seg opp med ryggen mot kviga og la vekta på og dyttet. Og hvert eneste år var det en ku som: a.) Ble så redd at hun tisset (masse!), eller b.) Fikk et skikkelig diarréanfall... Man skulle vel kanskje tro at siden minst tre av prinsippene for læring (learning by doing, repetisjon og prøving og feiling) var oppfylt, burde man ha unngått nettop dette repetitive mønsteret med påfølgende ubehag. Men den eneste teorien min så langt er at "opphavet mitt er et landsens enkle folk med sans for tradisjoner". I så fall bekrefter dette bare ytterligere at min klønete natur skyldes genene. Noe må det i alle fall være.

Er litt trist at jeg nå på mine eldre dager sannsynligvis går glipp av denne ku-galskapen. Vil derfor bare oppfordre dere lesere til å, om dere får sjansen, stoppe litt en vakker vårdag og ser på mens bonden slipper ut kuene for første gang, viss du skulle være så heldig å tusle forbi en gård en dag det skjer.-Så kanskje du også ser deg enig med meg i at det er dette som virkelig er vårens vakreste eventyr! :)

Dopapir-origami!

Tanken på at jeg har bedrevet nøysom bretting av dopapir i de sene eftermiddagstimer indikerer nok at ettermiddagen ikke har vært av de mest hendelsesrike, i alle fall ikke hva meg angår. Tenkte likevel jeg skulle vise alle dere ivrige blogg-lesere et av origami-mesterverkene mine. Ikke så fryktelig bra bilde ser jeg, men det er da grenser for hvor mye komposisjon man gidder å legge i fotografering også, da! Origamien heter "Pleated Tuck", og er av den mer fjonge sorten. Spesielt de litt enklere typene kan sees på fine hoteller, der rengjøringspersonalet vil brette ytterste arket på dorullen for å vise at de har vært der og gjort rent. Samtidig sørget denne brettingen for at dorullen ble hengende riktig vei, som demonstert på bildet.

Første dorull ble forøvrig patentert i 1883, sammen med dorullholderen. Så da vet dere dét... :)

Noe muffins?

Uten at dette skal bli atter en av de uvinnelige husmors-/oppskriftsbloggene, drister jeg meg herved likevel til å legge ut en liten oppskrift (etter forespørsel). Har faktist lagt ut en oppskriftspost tidligere også, når jeg tenker meg om, om enn en litt mer spennende og eksotisk rett. -Den oppskriften finner du forøvrig  her. (<-anbefales)

Men nå er det muffins som gjelder (slakemat har aldri vært noe tess i det Hauge'ske hjem). Og siden jeg er en latsabb, pleier jeg å triple denne oppskriften, så jeg slipper å bake så ofte. Men her kommer den altså i enkel utgave:

100 g myk margarin
225 g sukker
2 store egg
1,5 dl yoghurt (jeg pleier å bruke melonyoghurt; regn en 1/2-litersboks til tripla røre)
5 ss melk
275 g mel
1 ts natron
175 g sjokoladedråper (jeg pleier å bruke kokesjokolade for å få større sjokoladebiter. Siden deigen er ganske søt, synes jeg det funker bra med så mørk sjokolade som mulig)

For å variere kan man også lage  sjokolade- og appelsinmuffins ved å tilsette revet skall av 1 appelsin, og erstatte melken med presset appelsinsaft.

• Ha margarin og sukker i en bolle, og rør med treskje til det er lett og luftig (evt min variant: ta på deg undersøkelseshansker og kna med hendene..), rør inn egg, yoghurt og melk til alt er godt blandet. Smøret skal altså ikke smeltes, folkens!
• Sikt mel og natron sammen, og ha det i røren. Rør inn melet.
• Rør inn sjokoladebitene, og stapp blandingen i muffinsformer.
• Stekes på 190 grader midt i ovnen til de ser ferdige ut... Avkjøl muffinsene på rist så de ikke blir svidd i bunnen etter stekinga.

 -Lykke til... :)

Dagens lille undring

Dersom en mygg suger blod fra en full person; vil da også myggen få promille? Hvordan ser man om en mygg er full? Hvorfor i all verden begynte vi å diskutere dette???

Om mote og skjønnhet og sånt

Det finnes matematiske formler for skjønnhet. Grunnleggende universelle prinsipper om hva som er vakkert. For eksempel er et ansikt med en viss avstand mellom nese og munn, målt i forhold til hele ansiktslengden, vakrere enn et ansikt der det er stort sprik mellom optimal avstand og faktisk avstand. En kropp som er like lang fra fingerspiss til fingerspiss som fra hælen til toppen av hodet er vakrere enn en kropp med høy gorillafaktor. En kropp der høyre side er mest mulig lik venstre side er også vakkert. Skjønnhet er altså harmoni mellom de ulike større og mindre kroppsdelene.

Så kommer vi til dette med mote, da. For mote er ikke like konstant. Noen moter endrer seg relativt fort, som hårmoter, sminkestiler, sko (Gode Gud, det er enda ikke for sent å forby Crocs!) og så videre. Andre endrer seg over tid, eller i speselle epoker. Se på Mona Lisa (hun i bildet med samme navn, red. anm.), for eksempel. Hun mangler øyenbryn! På den tiden når hun ble malt, var øyenbryn en uting. I Victoriatiden var det mange kvinner som plasserte en stor føflekk i ansiktet. Denne var løs og kunne flyttes på, og alt etter hvor man plasserte den, hadde den ulik betydning. Ett sted på kinnet kunne den signalisere at "Jeg er ledig!", et annet sted kunne det bety at "Jeg har noen i sikte". Den hadde med andre ord også en viss sosial betydning. Av andre ting som har vært vakkert, kan det nevnes at cellulitter (appelsinhud) hos kvinner var rålekkert hos steinalderfolk. Dess mer cellulitter en kvinne hadde, dess mer fikk hun... eh... "yngle". Andre kjente moter som også har gjort seg gjeldende opp igjennom er blant annet ekstrem timeglassfigur, blek hud, spisse pupper, små pupper, bart og skjegg (hovedsaklig hos det annet kjønn, da), og så videre.

Hvorfor i all verden har jeg begynt å tenke på dette??

Vel.
Våren nærmer seg.
Klesbutikkene har bugnet av alle vårens nyheter i ukesvis, mens snøen har hånlig lavet ned over det norske folk.
Og hva er in i år?

Uten å ha sånn fryktelig mye peiling vil jeg tro det bygger litt på det samme som var in i fjor.
Lange topper av ymse slag. Helt greit, mye behagelig og pent.
Bleiebukser.
Tights.
Og selvfølgelig litt nytt av året: Kosedress.

Når det kommer til det sistnevnte, tror jeg aldri jeg kommer til å kose meg med en sånn dress i nærheten, før den dagen jeg får lov å brenne en.

Bleiebuksene er jo også et kapittel for seg selv, men har nok kommet mest som en motpol i forhold til vårens tredje store buksemote.







Tightsen. For hva i all verden gir kvinner lov til å trekke inn i disse sopp-i-underlivet-fremkallende stoffbitene uten å behøve å ha i det minste en lang topp over for å skjule det vi rundt ikke ønsker å se, og kalle det en fullverdig "bukse"? (Når det er sagt: Hurra for tightsbrukere som bruker det med skjørt eller litt lange kjoletopper sånn at det ser pent ut!)













Om det som er in er pent eller ikke, går for meg litt sånn i perioder. Og jeg har også mang en gang endret mening. Og så er det innimellom alltid en eller annen sopp som faktisk klarer å kle seg pent med stygge klær. Stort sett dukker disse personene bare opp mens jeg klager min nød over hvor stygt et type klesplagg er.

Men jeg har likevel en bitteliten ting jeg vil si, sånn helt på tampen...

DAMNED YOU, STEINALDERFOLK!!!

Livet i Moss

Jah.. Hva skal man si?

Trodde personlig at Moss lå så nærme sjøen at det ikke kom så mye snø her. Nå har det snødd litt nesten hver eneste dag i noe som i alle fall føles som ukesvis. Skal ikke se bort ifra at snøværet faktisk har vart i noen uker heller. Det spennende føret og hypotermifremkallende været har i alle fall parkert sykkelen min seks fot under. Akk o ve. Mine arme sykkelmuskler og relativt nyervervede kondis har også gått dukken. Bare snøspaingsmusklene mine ser ut til å ha overlevd vinteren her. Ja, ikke bare overlevd, men kanskje også ekspandert i omfang. Min lite ergonomiske skuffe-stil har medført en kronisk følelse av å ha sixpack på ryggen. Nuvel. Er forsåvidt også andre ting enn bare snø som har skjedd her.

# Jeg har endelig blitt operativ i Røde Kors! :) Endelig opplært i å lete etter mors i skogen, med andre ord. Jeg lurer av og til på hva jeg har meldt meg frivillig til.

# Én uke før jeg ble operativ havna jeg også i kvasistyret, og er nå vara styremedlem i hjelpekorpset.

# Én uke etter at jeg ble operativ (altså nå til helga) skal jeg på instruktørkurs. Ting går altså virkelig unna her i lokallaget! Må vel egentlig si at jeg er litt skaptisk med dette at jeg skal begynne å instruere og holde foredrag. En av de siste gangene jeg holdt foredrag var siste året på videregående. Mens gruppa mi var oppe og framførte, oppdaga vi plutselig at læreren, som satt på en stol bakerst i klasserommet, satt og sov. Blir dermed spennende å se hvordan det går med mine potensielle undervisningsoppdrag framover!

# Vært i Sverige igjen. Forrige gang jeg var der var da jeg og Miriam sykla dit i sommer. -Litt bedre plass til varer denne gangen!

# Begynt å trene. Karate! Men frykt ikke, jeg utgjør ingen reéll trussel, annet enn mot meg selv. For der koordinasjonen svikter slår smidigheten inn, og mer en én gang har jeg gått hjem med følelsen av å være et stort, vandrende dobbelt halvstikk. Og av og til også en god, gammaldags kjerringknute.

# Fått beskjed om at en av bestevenninnene mine fra videregående har blitt gravid! Hurra, hurra! Kjempegøy! Alle hjerter fryder seg :)

# Feiret litt bursdagen til Miriam. Utnyttet det som var turistforeningens nasjonale turdag, fridag, fantastisk vær og nesten bursdagen hennes til en kjempefin tur på Rødsåsen. Fikk med det samme også se Bastø fengsel (på avstand), noe som selvfølgelig fanget min interesse... :) Skjønner forøvrig veldig godt at Jeløya blir omtalt som Oslofjordens perle!

Ellers, siden jeg først er i skrivemodus (det vil si at jeg egentlig har andre ting å gjøre som er viktigere enn å blogge!), tenkte jeg å atter en gang avslutte med en vits. Følgende vits er intet mindre enn verdens eldste kjente vits! Synes vel ærlig talt den har tapt seg litt (Eller; det kommer vel kanskje litt an på hvor morsom den var i utgangspunktet, noe jeg dessverre ikke vet så mye om), og at det kanskje ligger litt mer underfundig visdom bak verket. Ikke desto mindre er jeg så vill i dag at jeg velger å publisere den likevel:

Siden tidenes morgen har det ikke skjedd at en kvinne ikke har fjertet i sin manns fang.

Soleis! DA må dere vel være fornøyde, dere som har etterlyst oppdatering!

Gøye optiske Illusjoner :)

Jeg tilhører den personlighetstypen som har en veldig selektiv hjerne. Den har en evne utover det vanlige når det kommer til å forkaste nyttig kunnskap, for i stedet benytte kapasiteten sin til det fulle når det kommer til unødvendig tant og fjas. For å få et lite avbrekk fra bare unyttig informasjon (som at kuer har innebygd kompass sånn at de alltid står med hodet mot nord eller sør, og aldri mot øst/vest dersom de får velge, eller at "dessverre" er et av de mest feilstavede norske ordene), tenkte jeg å presentere noen artige(?) optiske illusjoner. Enjoy!

Først ut:
Voksen versus barn. Vokne: Frykt ikke for å vise barna deres dette bildet; barn vil -i alle fall vanligvis (forhåpentligvis!)- utelukkende se delfiner i dette bildet! Barn: Ikke vis dette bildet til foreldrene deres...


Kunne kanskje vært festlig å tapetsere en vegg med dette mønsteret??


Se meg dyyyypt inn i øynene...
Må... gi... Ann Ingrid (Ikke-Miriam)... 1000... kroner...

Rutene A og B har faktisk samme gråfarge!


Single kvinnfolk i den vide verden: Vi må drikke mer øl! ;)


Og til slutt; en fin en for gutta :)


(Forøvrig takk til Pondus for inspirasjon og noen av bildene)

Feels lucky :)

Mamma ringte meg i går for å få en liten oppdatering på om jeg hadde fått fiksa bilen. Sa jeg hadde fått den understellsbehandla, og betalt 1200 kr for det. Jeg har jo ikke peiling på pris og sånt, så jeg ante ikke om 1200 var billig eller dyrt, jeg. Så mamma spurte pappa. Hvorpå jeg bare hørt et hyl i bakgrunnen ( og pappa er normalt temmelig sindig når det komer til sånt!) "Tolv hundre?? Tolv HUNDRE ??!! -Jeg betalte 5000!!!"

Gjett om jeg bare elsker mekankeren min nå, da... :)

Siden det er en altfor lang tid siden forrige bloggpost, tenkte jeg forøvrig jeg kaskje kunne smelle til med forrige ukes lille oppdagelse. En liten ting jeg kanskje burde huska på allerede for et år siden, men sånn går det når man er treig i oppfattelsen! Jeg kom nemlig til å tenke på at jeg straks har jobba et år i hjemmehjelpstjenesten nå. -Og plutselig kom jeg da også på at "Oi... Stemmer det; jeg er jo allergisk mot husstøv og midd..." Jaja... Kan jo ikke alltid være like heldig i yrkesvalg, kanskje, men... XD

(Vil med det samme bare anbefale en liten post jeg skrev om temaet allerede i 2007. Middfakta. -Jeg synes jo det er litt kjekt med utrolig unødvendig kunnskap, da... :) )

Er forresten en liten ting til jeg ønsker å si mens jeg først er på bloggen igjen. Nemlig: Dette var ikke meg!: Flause

XD