Prosjekt "Strikke Nisselue"

Som dere ivrige lesere kanskje har skjønt: Julebordet med hjemmehjelpstjenesten har tema "Nisseluer". Kjempesprekt tema. Nuvel. Tenkte nå jeg skulle legge litt innsats i temaet, og strikke min egen lue. Med det som utgangspunkt at jeg er ubeskrivelig dårlig til å strikke (forrige strikkeprosjekt fra videregående ligger fremdeles i skapet hjemme, så hardt strikka at det ikke er fysisk mulig å få strikketøyet av pinnene...), burde jeg absolutt ligge an til premie.

Etter å ha strikka i 4-5 timer nå, er vel lua kanskje litt over halvferdig. Det vil si: I går satt jeg og strikka på den på bussen en tre timers tid. Og planen virka til å gå skeis; det var forbausende få huller, og selv om den nederste kanten såg helt teit ut, var selve strikkinga ikke altfor gal! :)

Hele tiden mens jeg har strikka, har jeg for så vidt lagt merke til at strikketøyet har vrengt seg litt. Menmen! Er jo bare å vrenge det tilbake når lua er ferdig, det!  Ikke noe problem! -Problem. Lua går selvfølgelig ikke an å vrenge tilbake. Så mine alternativer nå, sånn som jeg ser det, er følgende:

• Strikke ferdig lua, med vranga og alt, og håpe resultatet er fysisk mulig å beholde på hodet. Selv om det ikke ser helt sånn ut nå.
• Strikke den ferdig, klippe den opp, vri den rundt og sy sammen igjen. Masse arbeid!
• Slutte der den er nå, og heller gå med et bredt, mislykka "pannebånd". Evt med strikkepinnene fremdeles i...
• Rakne den opp igjen og begynne på nytt. Da blir jeg sittende og strikke de neste to nettene, siden lua skal brukes fredag kveld. 
• Begynne på en ny lue, type "jødisk kalott", siden dette sannsynligvis er det eneste jeg rekker å lage.

Så da har vi lært dét: Sammenhengende strikkepinner er ikke til bruk på ting som skal strikkes rundt. Sammenhengende strikkepinner er vel faktisk bare noe tull, og kan drite og dra. Hva søren bruker man forresten sånne til anyway??