lørdag 12. desember 2009

Én god grunn

til å ikke slurve med tannpussen....

Personlig synes jeg det er ubeskrivelig kjedelig å pusse tennene. Skikkelig kjedelig, faktisk. Men det er jo grunner for å lide seg gjennom det, da.

Én god grunn lærte jeg her i går. For: I kjeften lever det jo masse bakterier og sånt. -Og mange av de skal jo være der, andre ikke. Poenget mitt uansett er at de lever der. De spiser, stifter familie (???), sørger for en viss tilførsel av fukt (spytt), -og de driter der. Veldig ofte når folk har dårlig ånde, er det faktisk lukten av avføringen til disse krekene man kjenner!


Kjenner jeg har fått en ny gív for å pusse tennene heretter. Var i alle fall ingenting å si på motivasjonen verken i går eller i dag!

*urk*... 

-Og forøvrig takk til "Pinlige sykdommer" på NRK for vemmelig informasjon.

(Foto: Dagbladet)

søndag 29. november 2009

Juleverksted!

Ikke helt desember enda, men 1. søndag i advent, om ikke annet. Hadde egentlig planer om både hjemmelaget marsipan, julekortproduksjon, pepperkakehus, pynting...

-Ble i alle fall pepperkakehus da! Fant ut vi skulle lage et litt fancy hus siden vi først var i gang, noe vi angret hardt på flere ganger underveis. Husbygging inebærer nemlig masse geometri! Med andre ord: matte. Holdt på og styrte med dette huset i maaange timer i dag,  og resultatet kan du se her:

Hadde egentlig tenkt å legge ut en filmsnutt fra dagen, men siden blogspot plutselig har blitt så teit at jeg ikke får lastet opp det lenger, ble det bilder i stedet. (En liten oppdatering: Lasta opp en snutt på youtube, så nå ligger det link til det i avnsittet under her!)

Som dere da kan se, ble det ikke noe mindre avansert enn et vinkelhus. Tro meg; det var faktisk rimelig avansert også! Hadde forøvrig et lite "uhell", men var vel på sett og vis ganske heldige også. -Litt småfestlig... :)



På bildene under ser dere altså "Morten" henge opp ned i vinduet, "Linda" som ligger drita full på taket, "Tor" som henger på veggen -angivelig på vei opp for å sjekke pipa (som vi glemte å lage), og "Tina", som på vei ut av døra ser "Svein" også ligge drita full i en haug av flasker. God gang. -Og viss noen lurte på hvorfor "Ani" ikke var der, så var det fordi hun befant seg i Horten når bildet ble tatt *kremt*. "Miriam" var forøvrig forsinket. (Jeg hadde det forøvrig kjempegøy mens pyntinga stod på. Må få påpeke at jeg ikke har sett noen av personene i noen av de følgende situasjonene i virkeligheten. Selv om det definitivt hadde vært et interessant skue!)

Men hele dagen gikk ikke bort i baking, da. I kveldinga hadde jeg og Miriam noen timers pause midt i bakinga, hvor vi var med Røde kors på julegateåpninga i byen. Ble kanskje litt inspirert av dette når vi senere på kvelden skulle montere og dekorere pepperkakehuset, men det tror jeg knapt kan merkes, altså...

(Jadda! Litt overtrøtt-humor her i dag, vet det...)

søndag 22. november 2009

Slik


Gikk Mikriam kledd på butikken i dag...

Brune jaktsko, friluftsbukse, lilla strikka genserkjole, brun softshelljakke, gammelrosa hals og lue... Mycket vackert... Og ja, jeg var litt flau for å gå på siden av henne... :)

onsdag 18. november 2009

I går lærte jeg å lage en bombe.


Helt seriøst.

Var en tur på brannstasjonen i Moss i går. Lærte masse forskjellig, men blant annet da hvordan man kan lage enkle, effektive bomber. -Eller egentlig lærte vi om transport/farlig gods, da. -Men det går på sett og vis ut på ett, faktisk (Ingen som bør kødde for mye med meg heretter! Ü ). Fikk noen fine demonstrasjoner på hvordan helt vanlige stoffer reagerer, hvorfor de reagerer, og årsakene til reaksjonene. Jeg skulle helt alvorlig ønske jeg var flinkere i kjemi, og kjenner jeg glatt kunne hatt flere timer med det på skolen (Og jeg presiserer at det ikke er med de hensikt å produsere/bruke denne kunnskapen i onde hensikter). Gjerne med Gravdal. For jeg har oppdaget at kjemi -også "atoma og molekyl"- er kjempegøy! Kjemi i praksis på denne måten vi hadde i går er bare utrolig fascinerende! Lærte i alle fall mye, og fikk tørka litt støv av nedstøva kjemi- og fysikkkunnskap.

Men dette var selvfølgelig ikke alt som skjedde i går. -For først var jeg på jobb. Var vel ferdig der kvart over fire-halv fem, og så skulle jeg kjøre hjem. Skulle være på brannstasjonen klokka seks. Ergo hadde jeg vel en times tid på meg på å komme meg hjem, dusje, spise, sminke meg, komme meg av gårde... -Altså ganske god tid! dette måtte jo bare gå galt.

På vei hjem i bilen sitter jeg nemlig helt i min egen verden. Og hvordan i all verden jeg klarte det jeg klarte, er for meg et mysterium. Men: Jeg svinger altså bilen retning Horten-ferja, betaler, kjører... Og på god vei inn i båten går det jo opp for meg at Svarte heller!! Jeg skal jo ikke til Horten!!!  Selvfølgelig var det jo altfor seint å snu, så jeg måtte pent innfinne meg. Vel framme i Horten kjørte jeg fort av båten, og snudde rett inn igjen ved første sjanse. Rakk akkurat samme båten tilbake til Moss. Turen tok meg rett over en time, og kosta meg 150 kr. Dritsure penger. Gjør ikke dét igjen!

Blei nesten 20 minutter forsinka til brannstasjonen også. Heldigvis for oss var også de forsinka i gang. -Så vi var jo heldige med den, tross alt! Ü

søndag 15. november 2009

Oppdatering: Nisselua og julebordet


Strikka ferdig siste bit av nisselua fredag etter jobb, og klarte til alt overmål å bli ferdig med den en hel time før jeg skulle dra. Og resultatet gikk for all del ikke upåaktet hen. Bildene av herligheta kommer her. Som dere ser: Resultatet kan vel egentlig bare omtales som "nisselue med en liten vri"... -Fikk ros for den vakre dusken min da, som ble særdeles fluffy! Og mens jeg periodevis strevde litt for å i det hele tatt holde lua på hodet, kom strikkegærne damer med hånlige kommentarer om strikkeoppskriften... Kan vel røpe så mye som at de første radene begynte jeg med 160 masker, før jeg reduserte antallet drastisk. Når det er sagt: Dette er faktisk det eneste strikkeprosjektet jeg noensinne har ferdigført. Tro det eller ei!

Så er det sikkert noen av dere som lurer på hvorfor i all verden jeg ikke bare gav opp og kjøpte en lue i stedet. Hehe... det har den enkle forklaringen at jeg blei så oppsatt på strikkingen at jeg i min trangsynthet og entusiasme faktisk glemte at det er fysisk mulig å kjøpe nisseluer... -Kom på det når jeg satte meg i bilen på vei til julebordet, og tidligere på dagen faktisk hadde hatt tid til å løpe og handle... -Snakk om å ikke se skogen for bare trær!

Julebordet var for så vidt bra, selv om det var få jeg kjente der. Klarte forresten å tryne foran alle sammen, da... Jubelen og applausen lot ikke vente på seg, mens jeg løp flau bort med lua godt trukket ned for ansiktet. Hmpf! Rimelig flau inrømte jeg for sjefen og diverse medarbeidere at jeg var sjåfør for kvelden, og at jeg ikke hadde fått i meg en dråpe alkohol... -Spørs jo hvor troverdig det virka etter det fallet, men... *Hehehe*

mandag 9. november 2009

Prosjekt "Strikke Nisselue"

Som dere ivrige lesere kanskje har skjønt: Julebordet med hjemmehjelpstjenesten har tema "Nisseluer". Kjempesprekt tema. Nuvel. Tenkte nå jeg skulle legge litt innsats i temaet, og strikke min egen lue. Med det som utgangspunkt at jeg er ubeskrivelig dårlig til å strikke (forrige strikkeprosjekt fra videregående ligger fremdeles i skapet hjemme, så hardt strikka at det ikke er fysisk mulig å få strikketøyet av pinnene...), burde jeg absolutt ligge an til premie.

Etter å ha strikka i 4-5 timer nå, er vel lua kanskje litt over halvferdig. Det vil si: I går satt jeg og strikka på den på bussen en tre timers tid. Og planen virka til å gå skeis; det var forbausende få huller, og selv om den nederste kanten såg helt teit ut, var selve strikkinga ikke altfor gal! :)

Hele tiden mens jeg har strikka, har jeg for så vidt lagt merke til at strikketøyet har vrengt seg litt. Menmen! Er jo bare å vrenge det tilbake når lua er ferdig, det!  Ikke noe problem! -Problem. Lua går selvfølgelig ikke an å vrenge tilbake. Så mine alternativer nå, sånn som jeg ser det, er følgende:
  • Strikke ferdig lua, med vranga og alt, og håpe resultatet er fysisk mulig å beholde på hodet. Selv om det ikke ser helt sånn ut nå.
  • Strikke den ferdig, klippe den opp, vri den rundt og sy sammen igjen. Masse arbeid!
  • Slutte der den er nå, og heller gå med et bredt, mislykka "pannebånd". Evt med strikkepinnene fremdeles i...
  • Rakne den opp igjen og begynne på nytt. Da blir jeg sittende og strikke de neste to nettene, siden lua skal brukes fredag kveld. 
  • Begynne på en ny lue, type "jødisk kalott", siden dette sannsynligvis er det eneste jeg rekker å lage.
Så da har vi lært dét: Sammenhengende strikkepinner er ikke til bruk på ting som skal strikkes rundt. Sammenhengende strikkepinner er vel faktisk bare noe tull, og kan drite og dra. Hva søren bruker man forresten sånne til anyway??

søndag 8. november 2009

Ubudne gjester???

I dag tidlig, klokken halv 6, mens jeg var på badet, hørte jeg tydelig skritt i gangen. Av en person med sko/gummisåler. -Trodde det kanskje var en kamerat av Miriam eller noe, men stusset litt likevel, siden han/hun var oppe så tidlig en søndag morgen. Jeg følte i alle fall litt at noe kanskje var galt, så jeg unngikk å titte inn i stua, men gikk rett på det andre badet og sminket meg, lukket døren og bråkte litt mer enn jeg pleier for å å gi en eventuell "overnattingsgjest" muligheten til å fordufte. Var ikke redd eller noe, men på vei ut av leiligheten kastet jeg et kjapt blikk inn i stua også, uten at jeg kunne se noen.

I natt, ca klokken halv 2, når Miriam kom hjem fra julebord med jobben, så hun så vidt en person i leiligheten. Hun syntes det var litt rart, men tenkte kanskje det var meg. -Selv om det ikke akkurat er typisk meg å opp og tusle på den tida av døynet, da! Og jeg kan bekrefte at det ikke var meg som var oppe da. Og siden begge to har hørt/sett noe(n), må jo det bety at det kan ha vært en person i leiligheten vår. Ingen av oss visste om at den andre hadde sett/hørt noen heller, før Miriam nevnte det når jeg kom hjem i kveld.

Ingenting har forsvunet eller noe, men den lille episoden er egentlig bare utrolig rar! -Og skikkelig freaky. Tror begge to fikk gåsehud når vi hørte hverandres "historier", vi ble i alle fall rimelig satt ut. Er jo veldig rart viss det har vært nen i leiligheten, og det kan jo  ha vært innbilning eller noe, men... -Siden bege to liksom... ..?

Uansett; Inngangsdøra er herved forsvarlig låst, og det kommer den definitivt til å være heretter også (Må også få si at vanligvis er vi flinke til å låse døren, men jeg reagerte også litt i dag tidlig på at døren faktisk var ulåst)!

tirsdag 3. november 2009

På tur med redningsskøyta


Fikk være med på tur et par timer med redningsskøyta i Moss i dag. Var veldig interessant å se hvordan de jobber, og fikk se en del på båten og utstyr og sånn. Også veldig gøy å se hvor profesjonelt og godt organisert det hele er, spesielt med tanke på at redningsskøyta her i Moss drives på frivillig basis! -Imponerende...

-Så var det dette med meg og båt, da.

-Blikkstille vann.

Nesten ikke et vindpust.

Stabil båt som ikke duppet særlig, i alle fall ikke i fart.

Oslofjorden.

Meg. Lett sjøsyk.

-Tydeligvis en stund før jeg blir en ekte sjøulk!

søndag 25. oktober 2009

Hurra, hurra!

Jubileum!

Forrige innlegg viste seg å være nummer 200!

Wow...

-Tenk så ufattelig mye teit jeg har fått klatta ned på to hundre poster, da... Skummelt...

lørdag 24. oktober 2009

Teltet

Nettop oppdaget bloggen til en jeg gikk i klasse med på KVS. Teltet er bloggen om hvordan det er å bo i telt et helt skolesemester (altså et halvår). -Rått! Har ikke vært på besøk der og bedømt lukta (eller temperaturen!), men er så fantastisk kult gjort! Anbefaler bloggen deres på det varmeste!

Anbefaler forresten spesielt den første bloggposten, der selve søknaden til skolen er gjengitt. Ü

mandag 19. oktober 2009

K seie du??

Jepp.


Dette innlegget handler om bokstaven "K".

Hvorfor?

Jo, fordi det er den morsomste bokstaven i alfabetet vårt. Undersøkelser viser nemlig at dersom man har mange K-lyder når man snakker, har folk lettere for å le. Eller på en annen måte; vitser med mange K-lyder er morsommere enn vitser med få K-lyder. Dette ble bevist i en større undersøkelse gjennomført i England. Én av de mange testene som ble gjennomført, var at studentene ble fortalt en vits (Fritt oversatt fra engelsk: Det var to kuer som stod på et jorde. Plutselig sa den ene kua "Møøøø". Da sa den andre kua "Søren! Det var det jeg også skulle si!"), der dyrene/dyrelydene (i kursiv) ble variert. Den versjonen prøvekaninene lo desidert mest av, var den med "Two ducks by a pond, one says "Quack"...", angivelig da nettop på grunn av den fremtredende K-lyden.


Hvorfor er da K-lyden så utrolig morsom? -Vistnok trolig fordi den "ligger så tett opp til et smil, og en påfølgende latter". (...?!)

Akkurat den konklusjonen er jeg personlig litt skeptisk til, da. Men så har min latter alltid vært litt med i retning "haha", evt "hæhæ" innimellom. Hvor nærme K er til min latter, vil jeg si er høyst uvisst. Men når det er sagt, så synes jeg med hånden på hjertet at vitsen ovenfor var mye morsommere med ender (ducks) enn kuer eller andre dyr, så godt mulig forskerene har et poeng!

onsdag 14. oktober 2009

Klasserommet er mørklagt.

Pulter og stoler ligger strødd ut over alt. Et brannslukkingsapparat har havnet på gulvet, sammen med en haug med kaffekopper og rot. Det er stille. Bare lyden av dryppingen fra kranen bryter stillheten. Fra et annet rom høres forsiktig stønning og stille gråt. Mennesker gjemmer seg i mørke kroker og skjelver av frykt, noen ligger skadet på gulvet. Lærerinnen sitter i sjokk bak kateteret. Stiv i blikket begynner hun tomt å synge og nynne for seg selv, ute av stand til å ta inn over seg hva som har skjedd.

To rødkledde menn entrer rommet og noterer seg antall folk og skadetyper. Øvelsen er i gang!

I helga var jeg markør med røde kors i en "skolemassakre" i Sarp. Var en øvelse forutvidet førstehjelp, og opplegget var skikkelig bra lagt opp! Over 20 markører deltok med forskjellige scenarioer for storøvelsen, som hadde som mål å forberede førstehjelperene, og forhåpentligvis også vippe dem litt av pinnen. Noe jeg tror vi greide også! Scenarioet var altså en pistolmann på "jakt" etter en kvinne (Rolleinnehaver for kvinnen var Miriam, som jeg bor med), og som på sin vei gikk amok med pistol og kniv. Men også andre elementer/skadetyper ble lagt inn, bant annet en som hoppet ut av vinduet for å redde livet, en som hang fra vinduskarmen etter armene, et par som hadde gjemt seg bort for litt "privattid", som kom løpende ut heller lettkledd etter å ha hørt skudd og lurte på hva som hadde skjedd (Herlig! *hehe*), psykiske sjokk, skuddskader... U name it!

For min del bestod oppgaven mest i å ligge og gråte av skrekk, og hyle hver gang mitt skuddskadde lår ble klatta på. -Med andre ord; bare ligge og motta masse trøst og kos! Veldig greit. Har desverre ikke bilder fra hendelsen, men skal få lagt ut når jeg får tak i, for skadene og alt såg sykt realistiske ut! Gleder meg masse til min tid for utvidet førstehjelpskurs kommer :)

-Og viss noen lurte, forresten, så utgjør most banan med havregryn og sukkerblod en høyst realistisk hjernemasse... :)

lørdag 10. oktober 2009

Poesi

For et par år siden prøvde jeg meg med et poetisk innslag her på bloggen. Det gikk litt så som så, jeg klarte ikke engang å gjengi diktet/sangen riktig, og heller ikke å akkreditere det til dikteren. Fikk derimot hjelp til begge deler av en annonym (hvem svarte er du???). Men jeg gir selvfølgelig ikke opp, og tenkte derfor å atter en gang servere et lite poetisk innslag. Av typen limerick denne gangen. -Er litt kortere, så jeg krysser fingrene for at jeg klarer å gjengi det rett denne gangen.

Det var en ung dikter fra Møre
hvis vers var en redsel for øret.
Man sa: Dine dikt
viser rytmiske svikt.
-Ja, man jeg forsøker å få så mange ord inn i siste linje som det bare lar seg gjøre.

André Bjerke. (Tror jeg?)

onsdag 7. oktober 2009

Forskning

I disse dager har The Ig Nobel Prize blitt delt ut. Dette er altså en alternativ nobelpris, som premierer forskningsprosjekter som "Først får deg til å smile, deretter tenke". Dette er sånn forskning jeg liker (så lenge det ikke støttes av mine skattepenger...)! En av oppfinnelsene som vant, var BH'en som kan gjøres om til to gassmasker. Men jeg tenker det må jo være litt upraktisk å måtte skrelle av seg klærne på overkroppen for å få tak i gassmaskene, når du plutselig trenger dem kjempefort! Også dette med størrelser må jo bli litt rart. For mens noen har BH i størrelse "gassmaske katt", er det jo andre som nærmest har vernehjelmer!

Men årets favoritt -fra min side- er de to forskerene som vant den alternative fredsprisen. Forskningsprosjektet deres gikk ut på å finne ut om det var verst å bli slått i hodet med en tom eller en full ølflaske. Rakettforskerene kom til slutt frem til at ingen av delene var å foretrekke, og at begge scenarioene kunne resultere i kraniebrudd.

Min favoritt gjennom tidene derimot, tror jeg må bli legen (var han norsk, eller er det bare noe jeg inbiller meg?) som kjørte igang et forskningsprosjekt for å finne ut hva slags beholdere folk helst leverte urinprøvene sine i. Det sjeldneste viste seg å være parfymeflasker, som bare hadde forekommet én gang i undersøkelsen. Hvordan i all verden pasienten hadde fått urinen ned på flakongen, hadde han derimot ikke studert.

søndag 20. september 2009

Kroppsdeler

Jeg husker jeg gikk siste året på ungdomsskolen når jeg lærte at den kroppsdelen som sitter mellom kneet og ankelen heter "legg". Av en eller annen grunn hadde jeg før dette alltid trodd at ankel og legg var samma greia, og at viss du for eksempel skada deg på denne fram til da navneløse kroppsdelen, så skada du "beinet". Eller "under kneet". Eventuelt også "over ankelen", viss det var litt lavere nede. Hvorfor nevner jeg så dette?

Jo, for i går lærte jeg endelig hvor på kroppen "lysken" sitter! Har nemlig fundert litt på dette noen ganger, og har vel på sett og vis ressonert meg fram til at "det må være innsiden av låret" eller noe sånt (mener jo å ha hørt at f eks fotballspillere ofte får lyskestrekk). Det var det altså ikke. Men nå har jeg lært hvor det er!

Har inntrykk av at dette er en sånn typisk allmennskunnskap jeg har gått glipp av. Litt pussig kanskje, at jeg måtte komme i en alder av hele 23 år før jeg fikk med meg dette. Hehe... Så da lurer jeg seff litt på hva du lurer på, eller som du var dødla treig med å oppfatte! :)

torsdag 17. september 2009

Sommerens lille eventyr

Tipper mange av dere har hørt om dette nå, men lovet jeg skulle lage en bloggpost på det. Så her kommer den!

Jeg har jo tidligere hatt litt sånn periodevis der jeg har klart å surre meg opp i litt pussige situasjoner av ymse slag. Etter at jeg flytta til Moss derimot, har det vært veldig stille på "flausefronten", eller hva jeg skal kalle det. Nå vet jeg hvorfor! -Det var bare fordi det måtte få bygge seg opp i én vrkelig, skikkelig absurd episode, i stedet for å fordele seg på mange småepisoder. Men jeg kan jo begynne med begynnelsen.

En vakker dag i juli
var jeg på jobb, og ante nesten fred og ingen fare. Jeg sier nesten, for jeg hadde en litt smårar magefølelse når jeg reiste hjemmefra. Ante vel på sett og vis at noe var i gjerde, men trodde helt ærlig at jeg kom til å støte borti noen skikkelig rare klienter eller noe. Neida!

Det som skjer, er at jeg, mens jeg er på jobb, først fikk tlf fra Miriam (som jeg deler hybel med). Hun spurte meg om jeg visste om noe var skjedd med noen i familien eller noe, for politiet stod på døra og spurte etter meg! To minutter senere ringte politiet meg selv.

Jeg tar seff telefonen, og venter på å få høre hvem som er død. I stedet får jeg beskjed om å kjappe meg hjem, for de hadde arrestordre på meg! Woah! -Gjett om noen holdt på å gå i dørken da, ja! Så mens jeg sykla som et svin hjem for å la meg pågripe (!!!), hadde politiet ransakelse i rommet mitt. Kjempefestlig. Søppel, skittentøyskurv, alt... Glad jeg ikke var hjemme akkurat da! Ü

Uansett; ble nå pågrepet da, og fikk kjøre politibil til stasjonen.

Pinlig!
Vel inne på stasjonen ble jeg ført inn for å klargjøres for glattcella. Betjentene gikk igjennom veska mi, og følgelig også lommeboka. Og det var her det begynte å bli flaut!  For: Det bakerste "rommet" i lommeboka er nesten som en "hvil-i-fred"-sone. Her havner togbilletter og alt annet tull, og jeg kaster det som ligger der ca hvert jubelår.  Så ho politidama drar seff en drabelig bunke opp fra den lomma, og det tar et lite øyeblikk før det går opp for meg hva den gule og hvite lappen som lå rundt alle de andre lappene var.  

Skitt!

Rart med det; men det var liksom et sånt øyeblikk det du bare vet  at ting går rett i dass, og du kan ikke gjøre noen ting med det. Så situasjonen utarter seg ca slik:

Jeg står og begynner å be stille og intenst om at Plisplisplis! IKKE se på den lappen!
Dama drar den fram og bretter den ut.
Ånei! Kom an... Ikke les på den!
Hun begynner å lese.  
Værsåsnill... Ikke kommenter det... 
-"BACKSTREET BOYS??! IKKE si at du har vært på Backstreet Boys-konsert, og så har du billetten i lommeboka?!!"

Dette var overraskende pinlig! Faktisk så var det så ille at jeg ble rett og slett skikkelig skamfull, og jeg ség ned og gjemte ansiktet mot den bøylen politiet bruker når de ransaker folk. -Hadde, med hånden på hjertet, ALDRI trodd jeg skulle komme opp i en situasjon der jeg kom til å bli flau for noe sånt! Hmpf! Feil igjen, Ann Ingrid...!

Jeg turte faktisk ikke å kikke på politdama etter det, og det var en liten lettelse når arrestvakta overtok og førte meg inn på glattcella.

Vel inne på glattcella
stod neste nedverdigelse for tur. Stripping! Også dette var overraskende ille, men det hadde sikkert mer med situasjonen å gjøre enn noe annet. Uansett; Når du ser ut som meg, du har klart noe så teit som å bli pågrepet og arrestert, og du står det med en politibetjent foran deg som studerer deg opp og ned og i mente mens du står der i Evas drakt, da føler du deg rimelig teit! Var heldigvis ganske fort overstått, da. 

Og etter det ble jeg sittende for meg selv et par timer på cella. På en gummimadrass, og med dassen en halvmeter fra trynet mitt. På dette tidspunktet var jeg ganske høy på endorfiner, så jeg tipper jeg var blant de mer muntre folka som noensinne har sittet der! Hehe... Arrestvakta kikka innom meg hver halvtime og spurte om det gikk greit, hvorpå jeg smilte bredt tilbake og nærmest kvitrer tilbake at Joda, det går kjempefint! :) Haha... Var vel nesten så de vurderte å sjekke meg for diverse dop med det samme!

Fikk forresten gratis lunch
mens jeg satt der inne, da. -Vann og brød. 

Avhøret
gikk forsåvidt greit. Veldig grei dame som avhørte meg. Men det første spørsmålet jeg fikk, var hvorfor jeg hadde slutta i jobben og flytta fra sørlandet. AJ! Det varte sikkert bare et lite sekund eller noe, men det øyeblikket føltes bare helt villt. Skulle jeg seriøst fortelle at det var litt fordi jeg hadde søkt på fengselsskolen og ikke kommet inn??? Hehehe... Uff... Siden det ikke var den eneste grunnen, feiga jeg ut og begrunnet de med noen av de andre grunnene jeg hadde. Men for å si det rett ut; til å være et så enkelt spørsmål, var det overraskende vanskelig å svare på!


Resten av avhøret foregikk uten problemer, da. Heldigvis. Klarte å unngå å nevne at jeg ønska meg inn i fengselsvesenet, tror liksom det hadde blitt sånn passe flaut å nevne i den settingen der!

Kom da ut etter avhøret
og fikk med det samme en beklagelse fra politidama for bryet. Hun gav også uttrykk for at hun var irritert over at jeg hadde blitt anmeldt på så tynt grunnlag som jeg hadde, og jeg var glad og lykkelig for det.

Ute av arresten ringte jeg sjefen min igjen, som forøvrig hadde prøvd å ringe meg hele 6 ganger i løpet av de 3-4 timene det hele tok, og det første jeg klarte å si til henne var at "nå har jeg nettop kommet ut fra glattcella her Ü ". *Ups!* -Huska litt for seint på at jeg ikke hadde nevnt for henne at det var utstedt arrestordre på meg, noe det lille hylet hun utstøtte bare understreket ytterligere.

Fra politistasjonen
gikk jeg rett opp på jobben for å hente bekreftelsen jeg bad om, som bevis på at jeg hadde oppholdt meg i Østfold. Forklarte selvfølgelig også hva som var hendt, og snille sjefen min, som tydeligvis hadde vært skikkelig redd for meg!, endte med å hive seg rundt halsen min mens hun kauket at "Jeg var så redd for deg!!!" Fremdeles var jeg drithøy på endorfiner, så jeg bare gliste godt, og tok det hele ganske kuli.

(Sjefa satt forresten og grein av latter da jeg halvannen uke etter arrestasjonen troppet opp på kontoret for å blant annet spørre om jeg kunne sette ho opp som referanseperson  når jeg søkte på fengselsskolen igjen. Hehehe... Huff... Igjen; følte meg passe teit da, ja! Ü )

På vei hjem
derimot, fikk plutselig det fantastiske endorfin-kicket mitt seg en aldri så liten trøkk. Det gikk plutselig sabla sterkt opp for meg at viss jeg fortsatt hadde bodd i Kr Sand, og fortsatt i jobben (som jeg fikk tilbud om!), hadde jeg hatt mye verre problemer nå. Da hadde det garentert ikke blitt politisak av det, og jeg hadde måtte kjempa mot ledelsen på egenhånd. Jeg blei rett og slett skikkelig skremt når dét gikk oppfor meg. Så når jeg da kom hjem og ringte den ene lederen i Røde Kors for en bekreftelse derfra også, fant jeg plutselig ut at jeg var rimelig på tuppa! Var litt "småfortvila", og han måtte pliktgyldigst høre om dagen min minst to ganger før han fikk lagt inn et eneste ord selv. Hehe... -Sånn er det når man omgås meg!

Heldigvis endte det med at han begynte å le, da... -Satt der og humra i skjegget sitt. Takk og lov... Hadde han ikke begynt å le, hadde jeg sikkert endt opp med å hylgrine eller noe, jeg var jo ikke akkurat det man kaller mentalt eller emosjonelt avbalansert på dette tidspunktet!

I ettertid:
Det gikk nesten tre døgn før det verste endorfin-kicket mitt hadde gitt seg. Arrestasjonen var, i alle fall på noen måter, en vannvittig opptur for meg! Og jeg lover; jeg lo meg i søvn hver kveld i halvannen uke etterpå!

Miriam
spurte meg forresten hva jeg tenkte på når jeg satt inne på glattcella der. -Var egentlig litt forskjellig. Slo meg litt at Jeg vil jo så gjerne inn i fengsel, men dette er feil side av låsen!

Ble også sittende og tenke litt på den ganga på videregående når jeg juksa (var ei orienteringsøkt i VK1. Siden jeg først juksa, gjorde jeg det med stil, og nesten hele hesteklassen ble med meg på juksinga.). Jeg hadde så dårlig samvittighet etter dette, at jeg fant ut jeg ikke skulle jukse igjen. Det ble nesten litt sånn Jukse på skolen; arresten neste! over det hele... Hehe... Ü

Hadde det i det hele tatt ganske så festlig med meg selv der jeg satt! I alle fall fram til jeg begynte å hutre og fryse. -Ikke gøy da lenger, nei...

Dagen i seg selv
var mildt sagt en opplevelse, som det er "få forunt" å oppleve. Helt seriøst var det en helt vannvittig erfaring, og jeg tror jeg vokste minst tre år på den! Var egentlig veldig mange ting, men har i alle fall blant annet lært hvor viktig det er, prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Var ufattelig glad for de som trodde på meg, i alle fall!


Er også sikker på, at om jeg noensinne skulle havne i en situasjon der kjensfolk/venner havner i noe lignende, kommer jeg til å takle det på en mye bedre måte enn før. Må også innrømme at jeg har fått en litt større ydmyket i forhold til det å "krenke andres privatliv". Vet jo at jeg, dersom jeg ender opp i fengselsvesenet noen gang, kommer til å måtte blant annet strippe folk, ransake celler/privatsaker og så videre. Ikke at jeg ikke har hatt respekt for det før, men nå har jeg liksom vært på "den sida", da! Ü

Og papirene
jeg fikk når jeg ble pågrepet; arrest/ransakelsesordren og "strafferabatt ved tilståelse"-arket mitt, de har fått glass og ramme på seg, og henger nå i korridoren inn til stua. -Må bare huske å ta de ned viss mamma og pappa noen sinne kommer på besøk.

Når det kommer
til fengselsskolen, så har jeg vel egentlig gitt det litt opp for denne gang. Ikke umulig jeg prøver til våren eller høsten igjen, for jeg har enda lyst! Men mista på sett og vis litt piffen for det etter saken. Har også kommet fram til at jeg liker meg overraskende godt i Moss, og har lyst til å bo her litt til! I tillegg har jeg også flyttet hele fire ganger bare siden i fjor sommer, så jeg kjenner det hadde vært godt å bo samme stede en liten stund nå.

Så vil tiden vise om jeg noensinne havner bak murene igjen! ;) -Absolutt ikke en umulighet...

lørdag 12. september 2009

Appell

Var en liten tur nede i sentrum i dag for å hente linsene mine. Var mye stands og sånt der, så var jo et himla styr bare å komme seg fram! Og på min vei til linselusa, midt i folkevrimmelen, stod plutselig utenriksministeren rett foran meg -i sort fløyelsdress (er det bare meg, eller er fløyelsdress litt corny??). Ikke visste jeg at han skulle være der, i alle fall! Men jeg ble da stående og høre på en liten appell han hadde. Var egentlig veldig bra! Selv om jeg nok ikke kommer til å stemme akkurat AP, hadde han jo mye fornuftig å komme med. Og så er han jo veldig flink til å prate for seg og få frem poengene sine, da. -Ble på den korte tiden han prata (kanskje 10 min?) en ganske oppildnet stemning i gata der. -Følte nesten litt den berømmelige "Tom Nordli-effekten" senke seg over oss som bivånet det hele. Som sagt nevnte han mye bra, og han fikk også poengtert viktigheten av å faktisk stemme. De som ikke stemmer viser egentlig bare at de mener politikken og måten Norge blir styrt på er perfekt! -Noe det absolutt ikke er, selv om vi bor i verdens beste land. For min del kunne gjerne appellen vart lenger, for det var egentlig veldig interessant å høre på!

Når det er sagt, ser jeg fram til å atter en gang kunne rusle gjennom gata i Moss en lørdag formiddag uten å bli bombardert med verken Erna-boller, AP-roser eller hauger med brosjyrer igjen. Så da er det bare å krysse fingrene for at vi ikke våkner opp til en sabla FRP-regjering på tirsdag :)

fredag 11. september 2009

Så var det vel kanskje på sin plass

med en liten oppdatering igjen. Har ikke vært for mye av det her på bloggen i det siste, ser jeg!

Men er ikke så mye som har skjedd heller, egentlig. I og med at jeg jobber som vikar, har jeg stort sett jobba når alle har hatt fri, så da har det blitt ganske mye av det i sommer. -Og med det været som har vært, har det egentlig bare vært greit å jobbe. Eneste irritasjonsmomentet har egentlig vært at ca hver eneste gang jeg ikke har hatt med meg regntøy, har det regna mens jeg har sykla, mens de få gangene jeg har hatt med meg det, har det typisk vært strålende sol! Hehe...

Var hjemmom en liten tur (langhelg for 2-3 uker siden), og traff litt kjentsfolk. Var blant annet på grilling med Agnete og co i Kristiansand, og så tok jeg meg en liten tur til Stavanger og traff Silje også, siden jeg først var hjemme. Kjempekjekt! Og på vei hjem fra Stavanger stakk jeg også innom og besøkte Loke (var vel teknisk sett den egentlige grunnen til at jeg dro til Stavanger, da... :P ), siden han står oppi Rogaland en plass nå. Nydelige dyret mitt hadde jammen blitt skamklipt i manen, stakkar... Huff og huff... Men ellers så han ut til å ha det greit; han gikk blant annet veldig mye sammen med tre sauer, og de så virkelig ut til å trives sammen. Verste var vel egentlig at på litt avstand var hesten min skremmende lik ulldottene! Fikk forresten også beskjed om at barnet mitt hadde et skjult talent innen gjeting, da han tydeligvis går og samler og jager flokken. -Så dersom noen noensinne skulle ha behov for en gjeterhest, er det bare å si fra! :)

Har ellers:
  • Sykla mye; både til jobb, og av og til på sightseeing på egenhånd rundtomkring
  • Vært arrestert av politiet (ja, det var det jeg skulle skrive en post om; jeg har ikke glemt det! Den kommer, må bare få somla meg i gang først, hehe...)
  • Begynt på kurs (Røde Kors); er sykelig travel for tida!
  • Orientert! Frivillig! Var ute 4 timer forrige søndag (Nå tenker du som leser sikkert "Oi, så flink! Imponerende!" eller noe sånt. Men jeg lover: Hadde jeg vært flink, hadde vi ikke vært ute lenge...)
  • Vært på hundeutstilling og sett på fenomenet "jålete damer som triller stylede (og bekledde!) hunder rundt i barnevogner". -Tuller ikke! Jeg ble forøvrig sittende ganske lenge og kose med en kjempeskjønn liten kinesisk nakenhund, den var faktisk ganske fascinerende, og ikke ekkel å ta på i det hele tatt! :)
-Og egentlig ikke så mye annet. Trist å si det, men sommeren min har vel egentlig vært forbausende stille! -Ikke særlig mye som har skjedd. -Desto bedre at høsten er her og at ting har begynt å starte opp igjen! :)

torsdag 13. august 2009

Kulturminner

Da jeg gikk på videregående, hadde vi litt om diverse kulturminner og sånt, husker jeg. Da var det steingjerder, styvingstrær, viking-gravhauger og sånne ting det gikk i. Mener også å huske noe om at kulturminner er fredet. Det er nettop det siste her som er litt freaky. For det som er greia, er at Mosselukta har fått status som kulturminne. Og i morgen skal lukta gudbedre meg hedres! Forklaringen på dette er vistnok at lukta kommer fra industrien, og industri er en del av kulturen. -Og på sikt da altså kulturminner. Den har vært med og preget byen er også et av argumentene for den, for min del i alle fall, uventede hederen. Og ja. Når lukta er så ille at den av og til kan kjennes i Oslo -45 minutters kjøretur med tog unna- når vinden bærer "riktig" vei, må den vel kanskje sies å faktisk ha preget større deler av østlandet.

På den andre siden; til kulturentusiaster i det ganske land: kom til Moss! Kom og ta et dyyypt åndedrett, og la dunsten sive gjennom kroppen, og måtte lukta sette seg lenge og vel i klærne dine. -Så skal vi se hvor lenge man anser lukt som verneverdig, ja...

(Personlig må jeg jo inrømme at lukta har satt Moss på kartet. Men skal man absolutt komme med et bidrag fra denne kanten av landet, vil jeg heller foreslå pølse i vaffel. Kjempegodt, mettende (mat/mattradisjoner er absolutt kultur!) og veldig sært. Absolutt en verdig kandidat til denne hederen!)

onsdag 29. juli 2009

Det skjer i Moss.

Jah... Østfold er jo rett ved svenskegrensa, og fristelsen for å smugle litt kan nok bli stor for mange. Og det er jo seff mange ting man kan smugle, da! -Narkotika, røyk, drikke, katter.... Jah, som sagt... I dag var det for eksempel noen som hadde smugla inn 23 katter, tre høner, en hane og en hund i en ombygd varebil. Gidd!

Har forresten endelig fått somla meg til optiker i dag for time i linsetilpasning. Fikk vel egentlig bekreftet noe jeg allerede visste, nemlig at refleksene mine er over gjennomsnittlig gode. I alle fall øyenrefleksene. -Ble desverre ganske uklare bilder av øynene mine på grunn av dette, så jeg gjorde det ikke helt lett for stakkara å finne linsestørrelsen min... *Ops*

mandag 27. juli 2009

En bloggpost om en KOMMENDE bloggpost

Jeg har fått noen etterlysninger om en bloggpost om min lille hendelse på tirsdag. Til det kan jeg bare si: den kommer! -Men ikke nå. Riktignok har jeg ingenting med saken å gjøre lenger (er i alle fall veldig sikker på det), men saken er ikke ferdig etterforska, så derfor har jeg ikke lyst å skrive noe om det enda. -Må jo vise litt støtte til politiet, tross alt *hehe*. Til dere som ikke aner hva jeg babler om nå: Stay tuned! Fortsettelse følger... (en gang)

lørdag 18. juli 2009

Cirka tusen

Det er antall km sykla siden jeg kjøpte speedometer til sykkelen min i midten eller slutten av mai. Og ca 90 av disse kilometrene ble gjennomført i løpet av i går ettermiddag/kveld (etter jobb) og i dag formiddag og tidlig på ettermiddagen. Faren til Miriam kjørte meg og henne til Halden (Norges 22. fineste by), som da ligger et par kilometer fra svenskegrensa. Derfra tok vi en omvei på 5-6 mil... Siden turen vår gikk litt på måfå, og vi ikke ante hvor vi var (annet en vilket land vi var i), endte vi opp med å snikbade på en kanskje privat strand (?), før vi campa i et naturreservat... *Ops!*

Dagen i dag gikk med til litt shopping på handlesenter. -Selvfølgelig litt dumt at vi ikke hadde beregna plass til noen varer på syklene våre, da. Endte opp med litt snop og ei dørmatte (aldri slitt så mye for så lite i mitt liv!!!). På vei hjem var vi ganske slitne, og fant ut vi skulle ta buss fra Nordby's til Moss. -Nesten den eneste bussen som gikk derfra til Norge gikk faktisk til Moss! Nesten for godt til å være sant! Forøvrig var det det også, og bussen fra Strømstad viste seg å aldri dukke opp. Så midtpå den gamle veien til norge, akkurat i rushtida -i lørdags/fellesferietrafikken- der surra meg og Miriam rundt på sykler. -Forøvrig ganske spennende... Blei noen mil ekstra på oss med den ekstra turen også, så var ganske digg når vi faktisk ble henta i Halden igjen!

Så nå har jeg for alvor fått prøve meg som sykkelturist, og med det samme oppdaga at østlandet for alt i verden ikke er så flatt som man skulle tro! Er faktisk ikke støl i lårene en plass, men blir sinnsykt digg med fri i morgen likevel... Blir nok tidlig quelden for min del i dag, i alle fall!

søndag 28. juni 2009

Da var sommeren her,

og det begynner å bli skikkelig lenge siden forrige gang jeg skrifta her. Har nok sikkert skjedd mye jeg kunne blogga om, har liksom bare blitt litt stress å skrive i det siste.

Men jeg kan jo i alle fall begynne med å si at jeg lever og har det bra :) . Har flytta med ei venninne ut til ei kjempekoselig lita leilighet (med turkis kjøkken!) på Jeløya, som da er Østfolds perle (eller kanskje det var Oslofjordens perle; husker ikke helt..). Har blitt flittig bruker av turstiene her, og har seinest i dag sykla rundt i nesten halvannen time på egenhånd, på en liten sight-seeing. Kjempekoselig! Har faktisk også ved noen få anledninger prøvd meg på orientering, med vekslende hell. Min konklusjon om orientering har vel egentlig begynt å helle mer mot at det ikke er mulig å forutsi ut fra kart/kompass hvor en post er, man må bare ha litt flaks. Profesjonelle orienteringsløpere er altså bare ekstremt heldige...

Ellers, som dere alle vet, har jo forresten skattepengene kommet, og det i bøtter og spann (altså dobbelt opp), for de heldige av oss. Jeg var ikke blant de heldige, men fikk noen tusen likevel. Og selvfølgelig, når man plutselig får "litt ekstra", er det jo veldig lett å tenke at "disse pengene skal jeg bruke på noe glupt! Nye, sterkere brilleglass, for eksempel. Eller en tannlegetime! Eller en vanlig madrass, siden jeg fortsatt ligger på gulvet." -I alle fall noe fornuftig. Og jeg må med hånden på hjertet få si at jeg er VELDIG sikker på at jeg tenkte "dette var et fornuftig kjøp!" når jeg investerte i en spikermadrass. Au. I ettertid er det jo unødvendig å nevne at dette bare var teit. Og det endorfin-kicket som liksom skal komme når man har vært i større smerter en stund?? -Den har vi ikke sett. Det jeg derimot kan si jeg har sett, er en rygg som, etter 20 minutter på en dustemadrass med plastpigger, minner mistenkelig om en gigantisk, ustekt hamburger. Skorpionrød, og med 8820 punkteringshull i ryggen (dette er altså det nøyaktige antallet pigger madrassen min har). Utroooolig sexy. Og ryggen bruker faktisk noen timer på å se normal ut igjen. På den andre siden har jeg fått øynene opp for hvorfor politiet av og til velger å legge ut spikermatter ved biljakt og sånn; jeg tviler absolutt ikke en plass på at dette er svært så virkningsfullt. Jeg kommer i alle fall selv til å skygge unna neste gang jeg ser noe sånt. Garantert.


Vanligvis pleier jeg nå på tro og ære å love å prøve å bli litt flinkere til å blogge om hva som skjer og sånn. Det gidder jeg ikke nå. Litt usikker på om bloggen her dæuer for godt nå, eller om det kanskje kommer noen flere innlegg på sikt. Mi får sjå. Håper i alle fall dere som leser her får en fin sommer, og nytter sjansen til å få litt farge. For første gang på flere år har i alle fall jeg fått det som kan betegnes som farge, selv om det gjenstår en del til jeg er neger, da. Evt; viss noen skulle ønske å fake litt skikkelig solbrenthet, er det jo bare å kjøpe seg en spikermatte (eller komme på besøk til meg og låne min!). Virkningen varer riktignok bare 3-5 timer, men man slipper jo smerter fra solbrent hud i dagevis, da...

Sommerhilsen fra Shakira.








-Eller nei... -Det var visst "Fakira" det var, ja...

onsdag 27. mai 2009

Dritt, altså!

Da fant jeg jammen ut av en ting til som ser ut til å ha blitt stjålet under innbruddet vi hadde her for litt sia, nemlig tursekken min. En sånn stor, skikkelig god en. -En veldig dyr en, sagt med andre ord. Og en ny kommer ca garantert på over 1000 kr, og det er en sånn ting jeg MÅ ha.

Uff, skikkelig frustrerende...

søndag 17. mai 2009

Hehe...

Lærte i dag at tegnspråk-tegnet for "Moss" er å holde seg for nesa... Helt seriøst, faktisk! Hehe, sinnsykt passende, da :)

lørdag 16. mai 2009

Effektivt!

Nå er klokka knapt halv 2, og jeg har allerede bakt svææære mengder is, vært på handletur, vaska ned kjøkkenet OG skaffa nytt (gratis) kjøleskap. I tillegg til at jeg har fått sovet skikkelig lenge i dag.

Nice! ;)

tirsdag 5. mai 2009

Rhianna II

-Takk for den, Miriam!!! :(

lørdag 25. april 2009

Store øyne!

For noen dager siden fikk jeg nytt allergianfall, noe som resulterte i ganske såre og hovne øyelokk (veldig vakkert!). Og siden jeg skal på latinofestival i Oslo i helgen og ikke har så fryktelig lyst å se ut som en kameleon (hva øynene angår), sprang jeg en tur til legen i går og fikk noen øyedråper. Og det som er litt festlig da, er at den ene typen dråper jeg fikk faktisk er stereoider! Så nå er jeg veldig spent på om jeg får større øyne, hehe :) Hadde i alle fall ikke vært å forakte!

(Evt, med min flaks, ender jeg sikkert bare opp med skikkelig store, nuskuløse øyelokk-muskler... -Typisk!!!)

lørdag 18. april 2009

Ekkelt!

Var så heldig å få bytta litt rundt på arbeidsdagene før påske, sånn at jeg kunne dra hjem til sørlandet et par dager. Litt kjipt at hele to dager gikk bort i reising, men sånn er det når man bor på den stinkende siden av Oslofjorden (Det er Oslofjorden Moss ligger ved, sant??). Uansett; blei noen timer på toget. På vei tilbake til Moss ble jeg sittende helt i enden av vogna, sånn at jeg på en måte satt skvist inn mellom tre mannfolk, sånn at jeg liksom ble sittende og se rett på de som satt ovenfor meg. Og jeg kunne ikke la være å bli litt fascinert/kvalm over en egnetlig ganske verdagslig -og sikkert i utgangspunktet veldig praktisk- liten oppfinnelse. Lommetørkledet. Den ene mannen ovenfor meg hadde nemlig et sånt, som han snøyt seg med i hytt og pine, før han stappa det tilbake i lomma. Snørrete lommer *urk!*. Så sølte han litt brus over klærne. -Fram med lommetørkledet igjen for å gni litt kroppssekret utover genseren også. Tørka også hendene godt i snørrfilla før han la den trygt tilbake i den -antageligvis nå litt seige- jakkelomma. Det er litt etter det han finner på han skal håndhilse på karen som satt på siden av ham (Jeg sitter bare og kikker litt ned, og tenker i mitt stille sinn at æsjæsjæsjæsjæsj! Ekkelt!, og prøvde å unngå samme skjebne.). Greit nok at folk må snyte seg og sånn, men synes absolutt gjenbruk av snottekluter på denne måten burde vært bannlyst! Kanskje bare meg som blei litt freaka ut der på toget, men dog... Hygiene, folkens. Hygiene!

Hadde forresten ellers en fin liten ferie, og var og hilste på og rei Loke to dager. Kjempegøy! Merker veldig godt at han merka at det er jeg som red han. Virker som han satte pris på å få løpt fra seg litt, og jeg synes jo det er dødsgøy å bare galopere villt over heia, da :) -Godt han er superstødig på beina!

Nå er jeg derimot tilbake i Moss, og har måttet venne meg til lukta på nytt. Godt det gikk kjappere denne gangen! Kjekt å være tilbake igjen da, men gleder meg veldig til å flytte ut av kollektivet her. Datoen for det er 1. juni. Seks uker til vi får det reint og ryddig! Hurra!

Kropslige funksjoner

Her for et par dager siden hadde Vegard besøk av en kamerat som viste seg å inneha en passe snodig egenskap. Nemlig det å kunne trekke luft inn i endetarmen og prompe på kommando. Selvfølgelig gikk ikke det upåaktet hen i bofellesskapet, og litt melis senere (for å kunne se fenomenet, ikke bare høre det) kan jeg nå skryte av å ha sett fenomenet med egne øyne. Vet videoen fra det ligger på Youtube, men siden jeg ikke klarer å finne den, får dere heller se Mr. Methane; verdens eneste profesjonelle prompeartist.

lørdag 4. april 2009

Alle barna

-matet dyrene, unntatt Tor. Han var fôr.
-tittet inn i mikrobølgeovnen, unntatt Knut. Han tittet ut.
-satt i båten, unntatt Kåre. Han var åre.
-Alle barne skøyt med gevær, unntatt Pål. Han var mål.
-Alle barna ble psykologer unntatt Anette, hun gikk fra vettet.
-Alle barna var slanke, unntatt Agnete. Hun var den fete.

-Alle jentene koste med guttene, unntatt Marianne. Hun koste med Janne.
-Alle barna likte båtturen, unntatt Mai. Hun ble spist av en hai.

-Alle barna kikket på pukkverket, unntatt Ann. Hun ble til sand.
-Alle barna ville ha et kjæledyr, unntatt Ann. Hun ville ha en mann.
-Alle barna het Line, unntatt Mari, for hun het Ingrid.

Noen bedre??

tirsdag 31. mars 2009

Skjebnens ironi...

I helga stilte vi som kjent klokka, og for en gangs skyld klarte jeg å få med meg det. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg klarer å holde styr på tida likevel. Som i går, for eksempel, når jeg skulle på jobb. Våkna ekstra tidlig, så jeg stod like godt opp kl 07.00. Klokka 09.05 går bussen til jobb. Jeg bruker 5 minutter til å gå til bussen. Ergo skulle men vel gjerne tro at to timer skulle være god nok tid på morgenen til at jeg burde rekke den bussen! *sukk*

-Rakk å se bakenden i det den svingte ut fra holdeplassen, da. Veldig festlig.

Min endelige konklusjon er vel egentlig at jeg nå plutselig bor altfor sentralt, og har altfor kort vei, til å rekke tingene jeg skal med på.

lørdag 28. mars 2009

IQ-test
























Fvn melder at det nå skal arrangeres opptaksprøver til Mensa på sørlandet, siden det bare er 7 medlemmer derfra. Laveste IQ-grense for medlemsskap er 131 poeng. Vil du ta en liten IQ-test og sjekke din aktualitet for klubben, er det bare å prøve seg her, og klikke på linken (Består av 35 spm, og du har mye bedre tid enn jeg trodde jeg hadde...), evt sjekke Mensa sin hjemmeside. Min IQ ble estimert til 113, og beskjed om at det tilsvarte 80.7 percentile. Hva det betyr eller vil si, er jeg ikke glup nok til å forstå. Men nå skal det sies at normal IQ ligger på 100 poeng, med 15 i avvik som normalt. For så vidt glad for at jeg er "litt glup" til å være normal, men likevel litt skuffende at jeg ikke akkurat sprenger noen skalaer. Men for all del; var vel egentlig klar over at jeg ikke akurat er den skarpeste kniven i skuffen uansett, da! :)

-Og viss noen lurte: For å kunne erklæres som strafferettslig utilregnelig, må du ha en IQ på max 55 poeng.

mandag 16. mars 2009

I går

slo det meg veldig at jeg burde bli flinkere til å låse døra inn til rommet mitt. Selvfølgelig glemte jeg det i dag tidlig. Og gjett hva... I dag tidlig hadde vi faktisk innbrudd her! Ser ikke ut som om de har vært på rommet mitt, ingenting er stjålet fra meg, i alle fall (jeg var på jobb, så jeg hadde jo med meg lommeboka mi og litt sånn, men blant annet MP3-spilleren min lå igjen midt på pulten her.). Så jeg var veldig heldig i denne omgang. Greia er at innboforsikringa mi ikke gjelder om ikke døra til soverommet mitt er låst, så dette kunne blitt skikkelig kjipt for min del!

Derimot ser det ut til at i alle fall en laptop er stjålet, noen penger og et nøkkelknippe. Dermed må vi skifte lås på ytterdøra (evt også ytterdøra til hele bygget) her, med mindre det viser seg at nøkkelknippet bare har gjemt seg. Litt ekstra rot er det her også.

Kunne gått verre, men er uansett kjipt at folk har vært her og stjålet! Vi er jo ellers også veldig nøye på å låse ytterdøra her også.

torsdag 12. mars 2009

NOK SNØ NÅ!!!

Takk

Hilsen
"kald syklist med sommerdekk"

Et lite tips...

Dersom du er med en eldre mann eller en eldre dame, og han/hun setter seg ned for å sjekke i avisa "om det er noen kjentsfolk", for all del...: IKKE prøv å være hyggelig og svare noe sånt som "Å, ja, det er jo alltid kjekt å se kjentsfolk i avisa! *smile* " før du har forsikra deg om de sikter til dødsannonsene eller ikke...

Hehe *huff*... Blei litt stusselig stemning etter det, ja...

fredag 27. februar 2009

-Ann Ingrid?

-Ja?
-Har du tusta vekk mobilen din, eller?
-Eh, ja, hvordan det?
-Nei, jeg bare fant den liggende i kjøleskapet....

*Hater sånne samtaler... *hehe* :P *

Oppdagelser

Alle gamle damer heter Ingrid/Ingerid eller Inger. Dette er en av oppdagelsene jeg har gjort etter at jeg begynte som hjemmehjelp. Var vel innerst inne klar over at det andre fornavnet mitt ikke var av det spenstige og trendy slaget, men likevel... Jeg har jo forsåvidt et fornavn til da, som trekker litt opp, men übercoolt er det nå ikke. Ikke at jeg tror jeg har klaga over navnet mitt før (sånn bortsett fra at alle tror jeg heter "Anne Gry" når jeg presenterer meg; men jeg skylder det på dialekta), men har liksom bare blitt så voldsomt klar over akkurat det med "Ingrid" etter at jeg begynte som hjemmehjelp.

En annen oppdagelse jeg har gjort, er at østlendinger generelt er helt ræva på å ta dialekter. Greit nok, jeg er ikke noen råtass på østlandsdialekter, men jeg hører da hvilken del av landet en person har dialekta si fra når jeg prater med dem! Det som da er greia, er at når jeg treffer nye folk -noe jeg gjør ofte siden jeg ikke kjenner så mange her enda- så skal de liksom alltid begynne å tippe hvor jeg kommer fra. -Blant forslagene folk har kommet med, finner vi blant annet Danmark, Bergen, Skåne og Ålesund. Haugesund har også vært et forslag. Det er fram til nå faktisk ikke en eneste person som har tatt meg for å være sørlending! -Og jeg som trodde sørlandsk var ganske karakteristisk... -Feil igjen, Ann Ingrid! :P

Den tredje oppdagelsen jeg har gjort, er at det finnes skisenter med slalombakker på østlandet... Jeg har liksom alltid innbilt meg at østlandet er helt flatt, og at man må mye mer innover i landet for å finne bakker. Ergo tok jeg med meg verken skiutstyr, slalomstøvler eller ski når jeg flytta hit. Nå skal jeg altså av og renne på søndag... -Skikkelig sjakktrekk (evt skitrekk... :P )...

Sånn ellers går livet sin vante gang. Jobber som ringehjelp i tillegg til de to dagene jeg jobber fast, så jeg vet liksom aldri når eller hvor mye jeg får jobbe, men det ordner seg alltids! Driver og sykler mellom de forskjellige stedene jeg vasker, så nå satser jeg på sprettrumpe og fine lår! -Og bare sånn apropo sykling, forresten... Dagen etter at jeg kjøpte sykkel, kom selvfølgelig det snøværet... Fremdeles er det stygglatt og dyp snø over alt, så akkurat dét tilsetter jo en liten porsjon action i hverdagen. Spennende! :S

Som nevnt i en tidligere post, har jeg også lovet å skrive neste gang jeg vant i ligretto. Det har jeg herved gjort! Vegard er så hekta at jeg nå har nekta å spille mer på en stund, i fare for å gå lei! I stedet har jeg begynt å prøve å lære han, Miriam og Kim å danse salsa :) -Noe faktisk alle synes er gøy! Så jeg har det med andre ord som plommen i egget:)

fredag 13. februar 2009

En liten japansk kuriositet

Blod er tykkere enn vann, sies det. Her i Norge tenker vi svært lite over blodet vårt, annet en at vi prøver å unngå det. I Japan derimot, er faktisk blodtype noe av det første man spør hverandre om (,etter navn, selvfølgelig,) når man treffer noen for første gang. Der er man nemlig av den oppfattelsen at blod og personlighet henger nøye sammen. Hvilken blodtype personen du møter har, kan faktisk være avgjørende for hva slags relasjon man ønsker med den andre! Sånn veldig grovt sett sier de at de som har blodtype A (som er det vanligste) tenderer til å være profesjonelle og sta, og de skal vistnok ha en redusert evne til å fordøye kjøtt. Blodtype 0 (som er det nest vanligste) gjør folk selvsikre, men også arrogante. Har man blodtype AB (sjeldnest) er man kald og kynisk. Folk med blodtype B er avslappede, og de lever litt etter sine egne regler. De kan ofte være litt "rebeller". Av en eller annen grunn er blodtype B særs upopulært i Japan, og skal man f eks på date, så synker sjansen for å få en partner betraktelig dersom du har denne blodtypen. Ironisk nok er Japanere et av de folkeslagene i verden som har høyest forekomst av blodtype B i befolkningen, så det suger jo sikkert litt for dem, da.

Så er det jo sikkert litt festlig, dersom du vet hvilken blodtype du er, å se om det passer for deg, da... (Og gjerne legg igjen en kommentar om resultater ditt :) )

tirsdag 10. februar 2009

Arbeidsledig?

Ikke noe problem. Sliter du med å skaffe deg jobb, så kommer det et gull verdt tips her: Finn en plass der det er mange som jobber; gjerne også en plass du vet det er litt gjenomtrekk. Still deg på døra og si "Hei! Jeg skal begynne å jobbe her!!" Da sier gjerne den du møter noe sånt som "Å? I dag? Som hva da?" "Jo, jeg skal begynne som..... Eh... (late som du har glemt ordet for det)..." "Rengjøringshjelp?" Sier de gjerne da (eller andre forslag som de måtte komme med.). Svar "ja", og sett igang og jobb.

Det var nemlig ca sånn det virka for meg da jeg kom på jobb første gang på mandag (Når jeg var på "intervju" var jeg nemlig på en annen plass der jeg skulle jobbe). Ingen hadde nemlig fått med seg at det skulle begynne noen nye, så jeg følte meg jo litt sånn teit, da... Men jobbe fikk jeg jo, og penger blir det. -Så da er det bare ut i verden og prøve seg! :) *haha*

Ellers har jeg vært på Ås i helga og besøkt Arnold, og det var kjekt. Fikk blant annet satt ord på hvorfor jeg ikke er noe glad i brus, med det samme. Kullsyra er jo en ting, men selv doven brus smaker ekkelt. Når da en kar sa til meg at noen syntes at brus smakte så sterkt, så satte han jammen ord på det! Av en eller annen grunn har jeg liksom aldri klart å forklare hvorfor brus smaker vemmelse, men der er forklaringa!

Jeg var også med Aina en tur på karaoke for første gang på fredag/natt til lørdag. Jeg var egentlig veldig skeptisk, men fant til slutt ut at det var så råharry at jeg måtte nesten gå. -Ikke helt mi greie, men jeg forstår jo hvorfor folk synes det er gøy...

Har også lært i helga at selv om ingen snøflak er like, så er alle 6-kantede (heksagon-form), at ost ikke inneholder sukker, at verdens sterkeste chili-plante er så sterk at viss man spiser av den, så kan kroppen gå i sjokk og dø (heller ikke lurt å komme borti såkornet, nei, man dør ikke, men det er veldig ubehagelig), og at det er noe lignende stoffer som er i denne typen chili, som også blir brukt i pepperspray.

Ellers har jeg jo også oppdaget at nattelivet her i Moss er ganske livlig. Når jeg har vært ute nattestid her, har det fram til nå ikke hendt at jeg ikke har blitt stoppa og bedt med i seng. Merker jo at det er en temmelig uvant situasjon for meg, men har samtidig kommet fram til at til fulle folk kan man si hva som helst, de husker det jo uansett ikke neste dag. Så viss jeg har sagt eller gjort noe teit, så er det bare meg selv jeg driter meg ut for. -Herlig befriende! *hehehe*

Nei, nå begynner jeg å bli skikkelig overtrøtt her, så jeg gir meg med blogging for i dag.

torsdag 5. februar 2009

Da var jeg i jobb!

Og yrket er hjemmehjelp. Foreløpig er det bare to dager i uka + ringehjelp, men satser på at det blir mer etter hvert. Det er også mulig jeg får opplæring i hjemmesykepleie etter hvert, så da blir det jo sikkert enda mer. I første omgang skal jeg jobbe på et hjem for sterkt demente folk bare noen få km fra der jeg bor. Var og prata med ei dame i dag, så da begynner jeg på mandag (Jeg nevnte forøvrig ikke et ord om at forrige gang jeg prøvde å hjelpe en gammel dame, hjalp jeg henne å rømme fra et omsorgssenter for senile... *hehehe*). Men jeg tror det kan bli greit; og så får jeg jo litt erfaring med å jobbe med mennesker i forhold til senere når jeg forhåpentligvis havner i fengsel (ikke at jeg har planlagt å sperre inne de eldre så mye, da).

Nå gjelder det bare å få tak i en rimelig sykkel så jeg lettere kommer til og fra jobb. -Er ikke flust med sykler i butikkene på denne årstiden, fant jeg ut...

mandag 2. februar 2009

Guddness

Da har jeg truffet begge 16-åringene, samt sistemann som holder på å flytte inn her. Hva kan jeg si? Begge ungguttene virka veldig hyggelige da, men de er jo så unge at jeg nesten får morsfølelser for dem *hehe*. Sistemann er fra Afrika eller noe sånt, han heter i alle fall Ahmed (likheten med Ahmed the dead terrorist er derimot ikke slående...). Han snakker litt norsk, men ikke så godt at jeg klarer å forstå det. -Men jeg føler liksom at han snakker såpass bra at det er frekt å snakke engelsk til han også... Hmmm.... Tricky, det der! Jaja, det ordner seg sikkert etter hvert.

Og forresten for dem som lurte: Nå kjenner jeg ikke Mosselukta lenger! :)

søndag 1. februar 2009

Moss boss søppelfoss

I går flytta jeg altså til Moss; byen som er så berømt for lukta. Den berømmelige lukta kommer opprinnelig fra noe benmelfabrikk-ettelleranna greier, men den har i senere tid blitt bedre rensa, så lukta derfra er vistnok ikke så ille lenger. Tydeligvis tenkte da de som regjerer i Moss kommune eller Moss by, at dette var for galt. Fæl lukt er jo det som setter oss på kartet; som gjør at folk i det hele tatt vet at Moss finnes! I alle fall havna det en svær søppelplass rett på siden av Mosseporten, så da jeg trodde den berømmelige lukta hadde blitt bedre, hadde den jo absolutt ikke det. Snarere tvert imot! Nå er jeg litt forkjøla, men kjenner likevel lukta river i nesa, og det er nesten rart viss du som leser dette innlegget ikke kjenner det gjennom internettet. Håper det bare er en vanesak.

Men ellers er Moss absolutt en koselig by! Masse trehus og greier, og så er det jo rett ved sjøen, da. Jeg bor i øverste etasje (nevnte jeg at heisen er i ustand?) over byens store handlesenter, og bor med andre ord ultrasentralt! Flytta inn tingene i full fart i går, før jeg var med pappa og besøkte noe slekt i nærheten, så fikk bare så vidt hilst litt på den ene karen (Jeg trodde jeg bare skulle bo med jenter denne gangen, men feil igjen, Ann Ingrid!) jeg skal bo med. Han er fra Skåne, og jeg skjønner virkelig ikke hva han sier! Jeg har også hilst på jenta jeg skal bo med, og vi har allerede spilt Ligretto. Virker som veldig greie folk, i alle fall. To av de andre jeg skal bo med (har ikke truffet de enda), er vistnok to purunge gutter på bare 16 år (!), og som tydeligvis er treningsfriker. De deler i alle fall rom sånn at det soverommet som da er til overs, fungerer som terningsrom med vekter og greier. Sånn ellers går det noen rykter om at den siste som skal flytte inn er fra Afrika eller noe sånt, og Miriam trodde ikke han snakket så godt norsk. -Men det finner vi jo ut! Så får vi øvd litt på engelsken, om ikke annet.

Husvask og sånt er temmelig anderledes fra hva jeg er vant med. Han som eier leilighetene vasker trappene, så det slipper vi å tenke på. Og faktum er at han vasker enda mer. Han vasker både kjøkkenet, stua og badet vårt, går ut med søpla viss den er for full, og til og med tar ut av oppvaskmaskinen viss den ikke er rydda! -Ganske hustrent, med andre ord. Men det er nok mer ryddig her enn om det hadde vært kun opp til guttene her å vaske...

Som tidligere nevnt har jeg også hilst på noen slektninger som bor ikke så langt fra meg. Pappa hadde ikke sett de på 40 år, men selvfølgelig er det jo bare å ringe og høre om man kan overnatte... Veldig festlige folk, da (og steingod middag!), så det var jo kjekt. Jeg er vist min tippoldemor opp ad dage, men hun var vistnok veldig striks, så da spørs det nok litt hvor like vi egentlig er, da... Menmen.

Nå har jeg uansett internettilgang igjen, så da skal jeg prøve å bli litt flinkere igjen til å oppdatere. Lover å skrive neste gang jeg vinner i Ligretto!