lørdag 13. mars 2010

Om mote og skjønnhet og sånt

Det finnes matematiske formler for skjønnhet. Grunnleggende universelle prinsipper om hva som er vakkert. For eksempel er et ansikt med en viss avstand mellom nese og munn, målt i forhold til hele ansiktslengden, vakrere enn et ansikt der det er stort sprik mellom optimal avstand og faktisk avstand. En kropp som er like lang fra fingerspiss til fingerspiss som fra hælen til toppen av hodet er vakrere enn en kropp med høy gorillafaktor. En kropp der høyre side er mest mulig lik venstre side er også vakkert. Skjønnhet er altså harmoni mellom de ulike større og mindre kroppsdelene.

Så kommer vi til dette med mote, da. For mote er ikke like konstant. Noen moter endrer seg relativt fort, som hårmoter, sminkestiler, sko (Gode Gud, det er enda ikke for sent å forby Crocs!) og så videre. Andre endrer seg over tid, eller i speselle epoker. Se på Mona Lisa (hun i bildet med samme navn, red. anm.), for eksempel. Hun mangler øyenbryn! På den tiden når hun ble malt, var øyenbryn en uting. I Victoriatiden var det mange kvinner som plasserte en stor føflekk i ansiktet. Denne var løs og kunne flyttes på, og alt etter hvor man plasserte den, hadde den ulik betydning. Ett sted på kinnet kunne den signalisere at "Jeg er ledig!", et annet sted kunne det bety at "Jeg har noen i sikte". Den hadde med andre ord også en viss sosial betydning. Av andre ting som har vært vakkert, kan det nevnes at cellulitter (appelsinhud) hos kvinner var rålekkert hos steinalderfolk. Dess mer cellulitter en kvinne hadde, dess mer fikk hun... eh... "yngle". Andre kjente moter som også har gjort seg gjeldende opp igjennom er blant annet ekstrem timeglassfigur, blek hud, spisse pupper, små pupper, bart og skjegg (hovedsaklig hos det annet kjønn, da), og så videre.

Hvorfor i all verden har jeg begynt å tenke på dette??

Vel.
Våren nærmer seg.
Klesbutikkene har bugnet av alle vårens nyheter i ukesvis, mens snøen har hånlig lavet ned over det norske folk.
Og hva er in i år?

Uten å ha sånn fryktelig mye peiling vil jeg tro det bygger litt på det samme som var in i fjor.
Lange topper av ymse slag. Helt greit, mye behagelig og pent.
Bleiebukser.
Tights.
Og selvfølgelig litt nytt av året: Kosedress.

Når det kommer til det sistnevnte, tror jeg aldri jeg kommer til å kose meg med en sånn dress i nærheten, før den dagen jeg får lov å brenne en.

Bleiebuksene er jo også et kapittel for seg selv, men har nok kommet mest som en motpol i forhold til vårens tredje store buksemote.







Tightsen. For hva i all verden gir kvinner lov til å trekke inn i disse sopp-i-underlivet-fremkallende stoffbitene uten å behøve å ha i det minste en lang topp over for å skjule det vi rundt ikke ønsker å se, og kalle det en fullverdig "bukse"? (Når det er sagt: Hurra for tightsbrukere som bruker det med skjørt eller litt lange kjoletopper sånn at det ser pent ut!)













Om det som er in er pent eller ikke, går for meg litt sånn i perioder. Og jeg har også mang en gang endret mening. Og så er det innimellom alltid en eller annen sopp som faktisk klarer å kle seg pent med stygge klær. Stort sett dukker disse personene bare opp mens jeg klager min nød over hvor stygt et type klesplagg er.

Men jeg har likevel en bitteliten ting jeg vil si, sånn helt på tampen...








DAMNED YOU, STEINALDERFOLK!!!