onsdag 31. januar 2007

"What's my age again"?

Det med alder i forhold til utsende er noen rare greier, igrunn... Har nemlig tenkt litt på dette den siste uka. For: På torsdag, da jeg skulle ta bussen til Arendal, spurte nemlig bussjåføren om jeg var barn! -Det er jo en god stund sia sist, i og med at man regnes som barn bare til man er 16... MEN. Dagen etterpå, på fredagen, var jeg i Søgne og besøkte Loke (hesten min, som står på Søgne Ridesenter), og da var det ei av stalljentene der som trodde jeg var mora til Monica. Og bare for å ha det på det klare; Monica er den 15-årige dattera til ho som egentlig har nurket mitt på fôr. Så altså: På to dager gikk jeg fra å være 15 år, til å være mora til en 15-åring... Det går jammen meg opp og ned her i livet, for å si det sånn!

Men jeg skal vel også si at det å bli feiltatt for alderen ikke er så veldig nytt for min del; tidligere ble jeg alltid tatt for å være dattera til søsknene mine (som er 9 1/2 og 11 år eldre enn meg), og jeg blir fremdeles som regel tatt for å være barnebarnet til mamma og pappa. Men det sistnevnte er i alle fall mer forståelig, da. Men; helledussen: -Ser jeg virkelig ut som jeg kan være mora til en 15-åring?! (Da må jo jeg være sånn 35-40 år, elle noe...) -På dette viset er det jo ikke rart jeg aldri komer til å bli gift, hehe :D

torsdag 25. januar 2007

Et blodig eventyr

Som dere ivrige blogglesere sikkert har fått med dere, hadde jeg altså min store, hardt etterlengtede dag i dag; jeg fikk redusert vekta mi med 1 tann (bare synd det var en "a" i det ordet i stedet for en "o"...). Tann-amputasjonen gikk nesten smertefritt, i alle fall etter 3. dose (!!!) med lokalbedøvelse... Etter det var det i grunnen bare deilig, og faktisk så tror jeg at jeg klarte å sovne litt under operasjonen! I det ene øyeblikket satt legen og prata om hvor glad tannkrona mi måtte være i meg siden den ikke ville slippe taket. Denne lille hendelsen inspirerte altså legen til å begynne å nynne en sang nettop om dette at litt av tanna ikke ville slippe taket. Denne lille tanntrekkevisa er altså ca det siste jeg husker før jeg plutselig hadde nål og tråd i kjeften, og vistnok hadde fått brodert inn noen sting.

Men, historien slutter jo ikke der; da hadde jeg ikke giddet å fortelle det.

For: Da jeg dro fra sykehuset, fikk jeg med meg en resept på smertestillende, og lille meg ble gående rundt ei stund i Arendal og leite etter apotek. Jeg la vel kanskje litt merke til at folk kikka ekstra ned og sånt når de gikk forbi, men jeg tenkte ikke over det. Til slutt nærmest tvang jeg ei dame til å forklare veien, før jeg takka for hjelpen og smilte pent. Etter at apotekturen var unnagjort, gikk jeg en tur på do. -Det var da jeg så det. For: i speilet titta nemlig et temmelig skeivt tryne med en stor klump på venste kjeve tilbake på meg. Og dette var ikke det verste, for...: Jeg hadde tydelivis blødd en del fra kjeften uten at jeg merka det selv, og dette blodet hadde altså samlet seg på og rundt leppene mine og størkna, og hele greia så temmelig udelikat ut, for å si det sånn. Jeg skremte faktisk nesten meg selv der jeg stod. Ca da forstod jeg jo også litt hvorfor folk hadde kikka andre veier når jeg kom. Så jeg skar en grimase til meg selv i speilet, og fikk da til min store gru se det. -Røde, bloddryppende tenner... *usj!* Ikke rart dama jeg spurte om veien hasta så fort videre, kan du sei!!! *hehehe* Egentlig var det jo litt morsomt da, men jeg er glad jeg ikke var i Kristiansand og traff noen kjentsfolk, for å si det sånn...

tirsdag 23. januar 2007

Noe litt tyngende...

Hmmm.... Hva kan det være, tro??? Hmmm... -Kan det være............meg??
Jah, så sannelig, det er det!
På søndag klarte jeg det altså igjen. Jeg knakk den ene kjøkkenstolen. Ikke at jeg har knekt noen kjøkkenstol før, men jeg har knukket diverse andre ting. I fjor klarte jeg for eksempel å knekke den ene stolen som stod i stua; en av de stolene som tilhørte Øyvind, den ene daværende samboeren min. Maks et par uker senere er jeg jommen ikke snauere enn at jeg klarer å knekke senga mi også. -Og ikke bare ei sånn råtten lita sengeplanke, nei. Da knakk heile bjelken som sengeramma låg på. -I tillegg til ei sånn sengeplanke, da.
-Så nå, Ann Ingrid... Nå skal vekta til pers, her *sukk*...

søndag 21. januar 2007

For noen uker siden,

under bloggen "Godt sagt (/skrevet)", førte jeg opp ei liste med de verste skirveleifene fra Den Norske Lægeforening. Da jeg nettop fant noen flauser til, kommer de her. -For de som ikke har lest legeflausene jeg la ut, må jeg forresten få anbefale disse... Men altså, de nye jeg fant:

  • Pasienten har tidligere vært aktiv, men har nå gått over til rollen som husmor.
  • Pasienten var i ferd med å løpe etter Briskebytrikken, da hun plutselig falt på kne foran domkirken.
  • Det er sannsynlig at pasienten ikke kan bære ølkasser med fingeren, så han sykemeldes i 2 uker.
  • Pasientens største problem er impotens, så han søkes til Jeløy Kurbad for opptrening.
  • Pasienten gikk tur i skogen da han traff en elg som også var ute på tur i skogen.
  • Han har for det meste kontorarbeide, men har også endel reisning i virksomheten.
  • Pasienten er en 65-år gammel kvinne som ramlet på gaten. Tilfellet ble komplisert av at en lastebil deretter kjørte over henne.

Weee! -Tannlegetime!! :)

Jess! Etter mange års venting, har jeg altså endelig fått time hos tannspesialist på sykehuset i Arendal. -Og for dere uinvidde; jeg synes altså det å gå til tannlege er knallgøy!!! (frisør og leger, derimot... *grøss*!) Torsdag blir altså, så vidt jeg har forstått det, dagen for min 1. operasjon. -Amputering, til og med! :) Jeg har i alle fall minst 1 visdomstann som skal til pers, og jeg gleder meg til å få den ut. Ikke bare er den teit plassert (hvorfor i all verden kaller vi det visdomstann, forrresten?? Er det noe ironi her som jeg ikke har oppfatta eller noe?), den er også knekt. Litt fordi den står så skeivt at den knakk pga press fra de andre tennene, men mest fordi det er et ENORMT hull i den. -Jeg tuller ikke; da jeg fikk se hvor stort det hullet var, var det nesten så jeg fikk skikkelig klaustrofobi; heile greia minna mest om ei gruve... -Så dette var alltså min lille oppdatering på tannhelsefronten!:) Torsdag 25. januar 2006 har dermed kvalifisert seg som en merkedag i kalenderen min. -På toppen av alt slipper jeg jo også å gå på skolen, så detta blir jo bærre leckert! OG! Dessuten har jeg altså fått låne bil av mamma og pappa. Så jeg var jo halvveis i himmelrike da, heilt til pappa spurte meg om jeg hadde lov å kjøre bil med bedøvelsen i kroppen. Jeg mener; jeg satser jo på at bedøvelsen er litt strekere enn den vanlige man får ved boring... Hmmm.... Blir spennende å se... Blir jo artig viss jeg må ta buss etter trekkinga. "Chjugent, Kriftianfhann"...

Er det forresten noen som vet om man kan få igjen $ fra helseetaten (eller noe sånt) for trekking av tenner?? Og med det samme; vet noen om jeg har lov å kjøre bil rett etter trekkinga?

Ellers, mens jeg husker å nevne det: I går, på spasertur til byen, holdt Stig Inge Bjørnebye på å sykle i meg. -Gode mann, hadde nesten ikke gjort meg noe om han faktisk hadde sykla meg ned, hehe :) *helten min* *hihihi*

onsdag 17. januar 2007

Del 2 av føljetongen; Morfar

Siden det skjer så ufattelig lite i mitt fattige studentliv for tida, er det allerede tid for del to om bakgrunnen min. Denne gangen skal det handle om en kar dere sikkert har hørt litt om før. Og bare så det er sagt: Morfar er ikke dau på dette bildet (hørtes det litt feil ut??? Han lever i beste velgående), han har bare sovna i godstolen, som han pleier, og så har gebisset slippa ned, sånn som det også pleier. Han heter forresten Arne, og må sies å være en sprek kar i sitt 92. år. Dreiv aktivt med seiling til han var 90, da begynte han å spille fele i stedet... Driver også med maling og karikaturtegning, og er fan av Israel, kongen/kongehuset, Berlevåg Mannskor og Gro (Harlem Brundtland. Red anm.). Kanskje er han lettest å kjenne igjen på bukeskjegget og sunmørsdialekta. Favorittfrasene hans er "Nei, de é no so fole me majn, ade... Yssa...", gjerne etterfulgt av mumling om endetiden. For han er nemlig veldig engasjert og interessert i den. Og samfunnet. -Hvor fælt det har blitt, og sånn... -Før han igjen begynner å prate om endetida. Yssa.
Ellers bor han i hybelleiligheta i kjelleren vår, men er oppom hver dag for å se Dagsrevyen, lese aviser og spise middag. En veldig gavmild og spandabel kar, og med voldsomt sterke meninger, men med de ekleste matvanene jeg vet om. For eksempel favorittpålegg: Kaviar, ost og syltetøy. -På samme skive. Favorittdessert: Sånn hvit saus (som vi andre pleier å ha på sprøsteikt sei), kald og klumpete (med snerk), med rød saus til. Og sia dette er litt kvalmende, nekter jeg å skrive mer om det fantasifulle magefyllet hans. *urk*
Kankje er det forresten fra ham jeg har arva hesteinteressa. Hans far var hestehandler på Terøya, og morfar er litt hestevant. På den andre sia synes han alle hester som ikke er fjording, er drittstygge.

tirsdag 16. januar 2007

Ops...


Ville du lært å fly her??
-Dette kan umulig være bra for ryktet til flyskolen ved Meadowlake Airport, den lokale flyplassen...

Tilbake til røttene...

Opphavet. Tenkte litt på det her; må vel være noen sarte sjeler rundtomkring som kanskje lurer litt på hvordan i alle dager jeg ble som jeg ble. Derfor, så tenkte jeg å opplyse det ganske land om min bakgrunn og sånt. Derfor, mine damer og herrer; Ann Ingrids liv, del 1; Gården/mine første år. -Har forresten et snål følelse av at denne føljetongen ikke blir så himlande lang; følte bare litt for å sei d, sånn plutselig...


Altså, gården, ja. Som dere skjønner, er bildet her fra i fjor. -Eller fra i forfjor, for dere litt pertne. Og ikke la dere lure; huset i bakgrunnen er ikke bebodd. Egentlig er det en halv kilometer til nærmeste nabo, og fra der vi bor, kan vi ikke se ett eneste bebodd hus. (Oki, det var litt løgn, når jeg tenker meg om... Etter at noen naboer hogde ned noen trær på tomta si, kan vi se litt av taket på huset til våre nest nærmeste naboer, én kilometer unna.) Her tilbragte jeg altså mine første 16 år i livet, mer eller mindre. I tillegg til familien, huset også gården både sauer (2 gigantiske værer!), griser, katter, kaniner, hund, hest, kyr, bier (-Takk og lov vi ikke har biene mer), og sikkert masse annet også. Romet mitt er forresten det øverst til høyre. -På huset, altså, ikke fjøset. Selv om jeg periodevis nesten bodde der også.


Fritida var jo noe for seg selv. Med langt til venner og dyrene å ta seg av, er det jo ikke rart mine sosiale antenner er litt stutte. -Selv om jeg fikk et veldig godt lag med kyrne våre, da. Når de var inne på båsen, og la seg ned, pleide jeg alltid å legge meg intil dem, og så la de hodene i fanget mitt (er dere forresten klar over hvor vanvittig tungt et ku-hode er? De er knalltunge!), slik sovna vi, begge to. Når jeg våkna, hadde jeg alltid sånne svære blaute flekker fra den varme pusten (og siklet) til kua. Om sommeren, når kuene var ute, pleide jeg å ri på dem. -Dette var før jeg fikk hest, må skjønne. Kua på bildet (den kua som ikke er meg, altså) het forresten Bliros, og var skikkelig luxus å sitte på; brei som få, og skikkelig kjælen. Ellers var det gøyeste jeg visste å leie kalvene til og fra beitet hver morgen og kveld. Kalver er dritkule dyr!! Og ku- og kalveslepp på våren var årets definitive høydepunkt. Se for dere svære, dvaske kuer med jurene daskende fra side til side mens de løper som galninger med halen rett til værs. Det er sånt som må oppleves... :)
Ellers hadde vi også et par sauer, som tidligere nevnt.
Værner og Bærtil var de fagre navnene de absolutt ikke lydde. De var absolutt noe for seg selv. De var egentlig tiltenkt som koppelam som bare skulle vare en sommer, men vi ble så glad i vrakene at det ble en 5-6 sommere på de. Dette var dyr bare en mor kan elske. Nakne på ryggene siden kuene spiste opp ulla deres (!!), stanga som fy, ekstremt feite (Magen til spesielt den eine velta fra side til side når den gikk!), og utrolig sleipe. Bærtil pleide alltid å spise opp all kattematen når han fikk gå løs. -Kannibal! Ellers var iskrem og chips meget populært, og de visste akkurat hvordan de skulle åpne jakka og ta ut chipsposen fra innerlomma viss vi skulle finne på å ha noe sånt. Beitet de gikk på til vanlig var rene krigssonen, og når vi (jeg og min bror) kjedet oss pleide vi å gå inn, for å teste hvor lenge vi klarte å være der inne før vi måtte rømme for voldelighetene og opptøyene deres. Dette var sånt som skapte litt spening i hverdagen til et par stakkarslige bondeknøler.
Hmm... Dette blei forresten hjertelig mye dyrepreik og griseprat her, så jeg tror kanskje jeg slutter av 1. del av denne føljetongen for i dag. Men, fortvil ikke! I'll be back....

søndag 14. januar 2007

Salsademonstrasjon.

Litt sånn ser det ut når jeg danser salsa... http://youtube.com/watch?v=EOfYd00g2vk

lørdag 13. januar 2007

Yrkesmesse, knekte briller og svidd bukse.

Ja, dette er altså litt av hva de siste par-tre dagene har hatt å by på. På torsdag fant jeg plutselig ut at det var yrkesmesse her i byen. Min første tanke var selvfølgelig at "KVS har stand der!! :)", og håpet om å treffe litt KVS-folk var selvfølgelig stort. Selvfølgelig, sia jeg hadde fått vite det så seint, klarte jeg ikke komme meg dit før alle KVS-folkene var dratt. Og det var jo seff ganske skuff. Men traff jo Børge (Tjørn, -god mann! :) og Elisabeth i standen, så det var jo litt lindrende det, da... Men, men... Kjempekoselig å gå og kikke, i alle fall! Og så fikk vi til og med me oss en salsa-danseoppvisning, da. Så det var jo litt kjekt det også; like fornøyelig hver gang de kom til en tur jeg kunne :) -Ikke at det var så hjertelig mange av dem, men...

Ellers, som dere sikkert skjønte av overskriften, har jeg altså klart å knekke brillene mine. -Igjen. Så gårsdagen gikk til å dra ned til byen (etter jobb)og se på nye infatninger. Og det å se på briller er faktisk kjempegøy! Fant tre par jeg likte; et par brune, et par knæsj lysegrønne (heilt seriøst; jeg passa de faktisk knallgodt!) og et par svarte og brune. Men sia jeg ikke er rik, måtte jeg jo begrense meg til ett par, da... Men, men! -På tide å oppgradere trynet, i alle fall! -Dessutten må jeg jo bare få tilføye at når brillene først skulle knekke, var det himlande greit de gjorde det nå som det er salg...!

Resten av kvelden gikk til å se på film med Vivian og Hanna Grete. Veldig koselig, i alle fall! Dessuten gjorde jeg den oppdagelsen at han mannen som spiller i Batman faktisk minner ufattelig mye om Jens Kåre, den ene pastoren i Salem... -Veldig morsomt :)

Ellers; svidd bukse, ja... Jeg har jo ei svart strech-dressbukse, som det har kommet masse sånne kvite tråder på fordi de har blitt vaska i vaskemaskin. Den eneste måten å få vekk sånt på, er å ta en lighter og brenne det vekk. Så, teit som jeg er, fant jeg først ut at jeg skulle svi det bort mens jeg hadde på meg buksa. Jeg mener, det var lixom da det var lettest å se trådene, spes også siden linsene mine er litt svake. Som tenkt, så gjort. Klarte kanskje 20 sek før varmen gikk gjennom buksene og etterlot en rød, meget varm og smertefull rød flekk på låret mitt. Det var sånn ca da det gikk opp for meg at dette kanskje ikke var så lurt, så resten av trådene blei fjerna på den trygge måten; med buksene av. Så akkurat nuh henger buksene på verandaen for å prøve å lufte bort den umisskjennelige lukten av sterkt svidde kanelboller som kom på den... *Er det mulig, sier jeg bare...*

-Den bukseløse brilleslange-

tirsdag 9. januar 2007

Tiltaksløsitet

I dag er en sånn typisk dag som man bare vimer omkring og kjeder seg. Ikke har det skjedd noe spennende heller, bortsett fra at jeg fant ut skoledagen var en time lenger i dag enn jeg trodde den skulle være. Men det var jo ingen gøy oppdagelse, da. Ellers stod forresten Amerikansk-læreren vår og las opp en artikkel om studentlivet på Yale University (der han vistnok gikk...), der det vistnok var en årlig skikk at avgangselevene hadde en nakenfest før de tok avgangseksamenene sine. Hvorfor i all verden han hadde høytlesning om nakenfester, må dere ikke spør om...

Ellers, mens jeg kommer på det, vil jeg bare få gratulere min søster med 30års-dagen i dag! Hun ønsker seg rosa rullator med sebrastripete pels rundt håndtakene... Og så har godeste Stine også bursdag i dag, kvartveis til 84. Gratulerer så mye, begge to! Dette må feires med et giraffbilde.

mandag 8. januar 2007

Dagens oppdagelser

De siste dagene har jeg, skarpøyd som jeg er, bitt meg merke i diverse merkelige ting og abnormaliteter, mange ting vi daglig omgir oss med, men kanskje ikke legger så mye merke til. Derfor tenkte jeg å hedre litt de små abnormalitetene og raritetene jeg har fått øynene opp for de siste par dagene. (*Sukk. Det er ikke lett å være uinspirert student med manglende fokus...*)

Altså...:

  • I dag, 1. skuledag etter jul, oppdaget jeg noe spesielt. For, dersom man studerer Engelsk, og har lyst å studere videre, går det nemlig ann (<- Hah! Navnet mitt:) )å ta et fag som heter "Engelsk i Lyngdal". Så vidt meg bekjent, går det ikke ann å ta dette faget med andre stedsnavn (f. eks "Engelsk på Gol", eller kanskje "Engelsk i Hammerfest".) ved andre høyskoler. Virkelig sært... (Og egentlig litt herlig :D Dette viser kanskje at Lyngdal virkelig er verdens navle??)
  • Det finnes utrOOOlig mange rare og teite advarsler på ting og tang. I går las jeg en artikkel på Dagbladet, hvor de viste til en jury som hadde kåret årets teiteste advarsel. I år kunne følgende advarsel smykke seg med seieren: "ADVARSEL: Putt ikke mennesker i vaskemaskinen", tett fulgt av "Må ikke brukes som hårføner" (limpistol). Mine personlige favoritt-advarsler (til nå, i alle fall) er derimot: "ADVARSEL! Spis ikke gul snø!" (Skianlegg i Åre), "Vær vennlig og land i bassenget" (Stupebrett i tysk badeland), og "Må fjernes før du kjører" (Solskjerm som deker hele frontruta...). Skarpøyd som jeg er, har jeg også tatt meg den friheten å tilføye et par andre teite advarsler jeg har oppdaget, som jeg er usikker på om har kommet med på noen lister. Disse er: "ADVARSEL: Deler av grillen kan bli varm under bruk" (Står på i alle fall mange av plast-forseglingene som er utenpå engangsgriller), samt en advarsel jeg oppdaget i dag; "ADVARSEL: Svært skadelig for øynene". Denne advarselen prydet altså pakningen på en WC-blokk. Men hvem i hule heite gidder å stappe en WC-blokk i øyet??
  • Dagbladet rapporterer også om en ny type undertøy, som vi/jeg virkelig håper ikke blir allemannseie; nemlig den nye selvvaskende trusa, som kan brukes i uke etter uke uten å vaskes. Veit den vistnok skal være rein etter noen ukers bruk, men det er noe ved tanken... *urk* http://www.dagbladet.no/dinside/2007/01/08/488207.html
  • Dessuten, -dette er vel egentlig ikke en oppdagelse da, men...- i dag kom jeg til å tenke på en ting. For mens regnet sildret ned i store dråper, kom jeg til å lure på hvordan det er å være skallet når det regner. Føles det litt som en hodebunnsmassasje, eller??
  • Ellers kom jeg også til å tenke på en sang i dag. Eller egentlig en parodi på en sang, egentlig helt uten mål og mening. Men siden jeg kom på den, så kommer den her:

Bestevest

(sangen heter egentlig noe sånn som "blant alle land i øst og vest" eller noe. En fedrelandssang.)

Blant alle vester i øst og vest

er bestevesten til besten best

den kjøpte besten i ville vesten

til bestevest.

Nå har ei Besten no'n bestevest,

han hater presten sin hest som pest

for den åt vesten til gamle Besten,

slikt hestebest.

Blant alle vester i øst og vest,

var bestevesten til Besten best,

nå rusler Besten på sokkelesten

i nest-best vest.

Med dette tror jeg vi sier takk og farvel til min poetiske side.

lørdag 6. januar 2007

Se det!

Da var jammen dataen min reparert også, i alle fall midlertidig, og godt er det! Merker jeg har blitt litt avhengig av internett, i alle fall! Litt kjedelig å måtte legge inn all musikken og sånt på nytt, men... -Det er jo verdt det....

I dag sitter jeg altså med gangsperr i kroppen, og må inrømme det er litt deilig! Var i Søgne og besøkte Loke i går, og rei altså for 2. gang sia august. -Viss noen altså begynner å gnåle nå om at ridning ikke er trening, kan de bare drite og dra, dere aner ikke.... Gangsperren i lårene, ryggen og skuldrene mine er absolutt ingen fantomsmerter... Må forresten bare få skyte inn litt her om hvor stolt jeg er av gullet mitt, han har vistnok klart å bli en av stallens yndlinger (de har vel en 20-30 hester der, eller noe sånt), og de som er litt redde for hest/å ri, blir altså plassert oppå Loke. Hvor lurt det er på en skala, veit jeg ikke om jeg skal fundere så mye på her. I går var han i alle fall helt propell! Loke, som vistnok aldri hadde bukka med noen på i rideskolen, brøyt altså den tradisjonen med glans i går. -Kanskje er det meg, at han kjenner meg så godt at han tør å vise sitt sanne jeg/monstersida si med meg på eller noe.... Eller kanskje har det noe med at han blir så nedpsyka av at folkene i Søgne pleier å stelle han opp som den homohesten eller noe... *Stakkar... Jeg skjemst!*

Men, for dere som altså ikke vet hvordan verdens fineste/tøffeste hest ser ut, så kommer noen bilder her. Eller rett under. Der:









<- Kanskje det ikke var så mye mer enn luggen som syntes her, men... :)












Over ser dere altså meg og Loke. Loke er den underste.



(BARE så det er sagt; Loke glefser ikke på dette bildet, han er på vei inn i en gjesp....) Gjesping er igrunnen utrolig smittsomt, merker jeg begynner å gjespe hver gang jeg ser det bildet. Gjesper faktisk akkurat nå... Av en eller annen grunn blir jeg alltid så fascinert av de søte munnvikene han har på dette bildet...

-Så nå vet dere i alle fall hvordan han ser ut...

*Går og legger meg, gjesper så tårene renner her... :( *

tirsdag 2. januar 2007

Nyttårsaften!

...Blei feira i Flekkefjord hos Jan Fredrik og kompani, sammen med kremen av KVS-folk. Dvs JF og Silje, Erna & Sveinung, Espen, Arnol, Andreas (broren til JF, egentlig ikke KVSer, men siden han teknisk sett bor i huset, så...) og så meg, så klart. skikkelig koselig/ tidvis spennende (les: fyrverkeri-batteri som velta, og raketter som traff naboens campingvogn, huset "vårt", og føyk rundt sånn midt iblant oss) kveld, og seff alltid like gøy å treffe 
Lyngdalsfolk. Ære være dere alle sammen!:) For dere som ikke var der, så kommer altså noen highlights her: (Legg forresten merke til at jeg *endelig* fant ut hvordan man kan flytte bildene, sånn at de ikke bare står i toppen... )


Andreas imponerte stort med flammeblåsinga si:)


"Oooah hela natten..." -Vill fest...:)


Lasagne; en verdig middag for nyttårsaften!


Sveinung demonstrerer tungekunsten sin...


Sikkerheten i høysetet når rakettene skulle skytes opp. Her demonstrert ved JF... At sikkerheten tidvis likevel var litt så som så, snakker vi ikke høyt om. 


Sofakos...

Må forresten bare få tilføye litt om årets første lille flause fra min side, i dette nye året. Den tok altså sted i 4-tida om natta, da var meg og Silje temmelig våkne, og spilte Singstar (aleine i stua) av hjertens lyst. Plutselig gikk det opp for meg at "Oi, kanskje foreldrene til JF og de
kommer snart??" Hvorpå Silje regnet med at "Vi ser jo lysene fra bilen når de kommer!"
Ergo fortsatte vi. 10 minutter senere, mens jeg hyler som ei brunstig kråke i jakten på noen meget høye toner -midt i en sang jeg ikke kan- begynnte plutselig Silje å slå og kille meg. Treig som jeg er, tok jeg jo ikke hintet, men begynte å hoppe rundt som en galning, hylte at ho måtte slutte å kille, samtidig som jeg altså da fortsatte å synge. Heilt til jeg da altså til sist oppdaget foreldrene til JF, + Andreas, som står i døra og syntes hele opptrinnet var igrunnen svært så morsomt. -Det var det førsteinntrykket, jah... *Typisk, hehe*