fredag 27. februar 2009

-Ann Ingrid?

-Ja?
-Har du tusta vekk mobilen din, eller?
-Eh, ja, hvordan det?
-Nei, jeg bare fant den liggende i kjøleskapet....

*Hater sånne samtaler... *hehe* :P *

Oppdagelser

Alle gamle damer heter Ingrid/Ingerid eller Inger. Dette er en av oppdagelsene jeg har gjort etter at jeg begynte som hjemmehjelp. Var vel innerst inne klar over at det andre fornavnet mitt ikke var av det spenstige og trendy slaget, men likevel... Jeg har jo forsåvidt et fornavn til da, som trekker litt opp, men übercoolt er det nå ikke. Ikke at jeg tror jeg har klaga over navnet mitt før (sånn bortsett fra at alle tror jeg heter "Anne Gry" når jeg presenterer meg; men jeg skylder det på dialekta), men har liksom bare blitt så voldsomt klar over akkurat det med "Ingrid" etter at jeg begynte som hjemmehjelp.

En annen oppdagelse jeg har gjort, er at østlendinger generelt er helt ræva på å ta dialekter. Greit nok, jeg er ikke noen råtass på østlandsdialekter, men jeg hører da hvilken del av landet en person har dialekta si fra når jeg prater med dem! Det som da er greia, er at når jeg treffer nye folk -noe jeg gjør ofte siden jeg ikke kjenner så mange her enda- så skal de liksom alltid begynne å tippe hvor jeg kommer fra. -Blant forslagene folk har kommet med, finner vi blant annet Danmark, Bergen, Skåne og Ålesund. Haugesund har også vært et forslag. Det er fram til nå faktisk ikke en eneste person som har tatt meg for å være sørlending! -Og jeg som trodde sørlandsk var ganske karakteristisk... -Feil igjen, Ann Ingrid! :P

Den tredje oppdagelsen jeg har gjort, er at det finnes skisenter med slalombakker på østlandet... Jeg har liksom alltid innbilt meg at østlandet er helt flatt, og at man må mye mer innover i landet for å finne bakker. Ergo tok jeg med meg verken skiutstyr, slalomstøvler eller ski når jeg flytta hit. Nå skal jeg altså av og renne på søndag... -Skikkelig sjakktrekk (evt skitrekk... :P )...

Sånn ellers går livet sin vante gang. Jobber som ringehjelp i tillegg til de to dagene jeg jobber fast, så jeg vet liksom aldri når eller hvor mye jeg får jobbe, men det ordner seg alltids! Driver og sykler mellom de forskjellige stedene jeg vasker, så nå satser jeg på sprettrumpe og fine lår! -Og bare sånn apropo sykling, forresten... Dagen etter at jeg kjøpte sykkel, kom selvfølgelig det snøværet... Fremdeles er det stygglatt og dyp snø over alt, så akkurat dét tilsetter jo en liten porsjon action i hverdagen. Spennende! :S

Som nevnt i en tidligere post, har jeg også lovet å skrive neste gang jeg vant i ligretto. Det har jeg herved gjort! Vegard er så hekta at jeg nå har nekta å spille mer på en stund, i fare for å gå lei! I stedet har jeg begynt å prøve å lære han, Miriam og Kim å danse salsa :) -Noe faktisk alle synes er gøy! Så jeg har det med andre ord som plommen i egget:)

fredag 13. februar 2009

En liten japansk kuriositet

Blod er tykkere enn vann, sies det. Her i Norge tenker vi svært lite over blodet vårt, annet en at vi prøver å unngå det. I Japan derimot, er faktisk blodtype noe av det første man spør hverandre om (,etter navn, selvfølgelig,) når man treffer noen for første gang. Der er man nemlig av den oppfattelsen at blod og personlighet henger nøye sammen. Hvilken blodtype personen du møter har, kan faktisk være avgjørende for hva slags relasjon man ønsker med den andre! Sånn veldig grovt sett sier de at de som har blodtype A (som er det vanligste) tenderer til å være profesjonelle og sta, og de skal vistnok ha en redusert evne til å fordøye kjøtt. Blodtype 0 (som er det nest vanligste) gjør folk selvsikre, men også arrogante. Har man blodtype AB (sjeldnest) er man kald og kynisk. Folk med blodtype B er avslappede, og de lever litt etter sine egne regler. De kan ofte være litt "rebeller". Av en eller annen grunn er blodtype B særs upopulært i Japan, og skal man f eks på date, så synker sjansen for å få en partner betraktelig dersom du har denne blodtypen. Ironisk nok er Japanere et av de folkeslagene i verden som har høyest forekomst av blodtype B i befolkningen, så det suger jo sikkert litt for dem, da.

Så er det jo sikkert litt festlig, dersom du vet hvilken blodtype du er, å se om det passer for deg, da... (Og gjerne legg igjen en kommentar om resultater ditt :) )

tirsdag 10. februar 2009

Arbeidsledig?

Ikke noe problem. Sliter du med å skaffe deg jobb, så kommer det et gull verdt tips her: Finn en plass der det er mange som jobber; gjerne også en plass du vet det er litt gjenomtrekk. Still deg på døra og si "Hei! Jeg skal begynne å jobbe her!!" Da sier gjerne den du møter noe sånt som "Å? I dag? Som hva da?" "Jo, jeg skal begynne som..... Eh... (late som du har glemt ordet for det)..." "Rengjøringshjelp?" Sier de gjerne da (eller andre forslag som de måtte komme med.). Svar "ja", og sett igang og jobb.

Det var nemlig ca sånn det virka for meg da jeg kom på jobb første gang på mandag (Når jeg var på "intervju" var jeg nemlig på en annen plass der jeg skulle jobbe). Ingen hadde nemlig fått med seg at det skulle begynne noen nye, så jeg følte meg jo litt sånn teit, da... Men jobbe fikk jeg jo, og penger blir det. -Så da er det bare ut i verden og prøve seg! :) *haha*

Ellers har jeg vært på Ås i helga og besøkt Arnold, og det var kjekt. Fikk blant annet satt ord på hvorfor jeg ikke er noe glad i brus, med det samme. Kullsyra er jo en ting, men selv doven brus smaker ekkelt. Når da en kar sa til meg at noen syntes at brus smakte så sterkt, så satte han jammen ord på det! Av en eller annen grunn har jeg liksom aldri klart å forklare hvorfor brus smaker vemmelse, men der er forklaringa!

Jeg var også med Aina en tur på karaoke for første gang på fredag/natt til lørdag. Jeg var egentlig veldig skeptisk, men fant til slutt ut at det var så råharry at jeg måtte nesten gå. -Ikke helt mi greie, men jeg forstår jo hvorfor folk synes det er gøy...

Har også lært i helga at selv om ingen snøflak er like, så er alle 6-kantede (heksagon-form), at ost ikke inneholder sukker, at verdens sterkeste chili-plante er så sterk at viss man spiser av den, så kan kroppen gå i sjokk og dø (heller ikke lurt å komme borti såkornet, nei, man dør ikke, men det er veldig ubehagelig), og at det er noe lignende stoffer som er i denne typen chili, som også blir brukt i pepperspray.

Ellers har jeg jo også oppdaget at nattelivet her i Moss er ganske livlig. Når jeg har vært ute nattestid her, har det fram til nå ikke hendt at jeg ikke har blitt stoppa og bedt med i seng. Merker jo at det er en temmelig uvant situasjon for meg, men har samtidig kommet fram til at til fulle folk kan man si hva som helst, de husker det jo uansett ikke neste dag. Så viss jeg har sagt eller gjort noe teit, så er det bare meg selv jeg driter meg ut for. -Herlig befriende! *hehehe*

Nei, nå begynner jeg å bli skikkelig overtrøtt her, så jeg gir meg med blogging for i dag.

torsdag 5. februar 2009

Da var jeg i jobb!

Og yrket er hjemmehjelp. Foreløpig er det bare to dager i uka + ringehjelp, men satser på at det blir mer etter hvert. Det er også mulig jeg får opplæring i hjemmesykepleie etter hvert, så da blir det jo sikkert enda mer. I første omgang skal jeg jobbe på et hjem for sterkt demente folk bare noen få km fra der jeg bor. Var og prata med ei dame i dag, så da begynner jeg på mandag (Jeg nevnte forøvrig ikke et ord om at forrige gang jeg prøvde å hjelpe en gammel dame, hjalp jeg henne å rømme fra et omsorgssenter for senile... *hehehe*). Men jeg tror det kan bli greit; og så får jeg jo litt erfaring med å jobbe med mennesker i forhold til senere når jeg forhåpentligvis havner i fengsel (ikke at jeg har planlagt å sperre inne de eldre så mye, da).

Nå gjelder det bare å få tak i en rimelig sykkel så jeg lettere kommer til og fra jobb. -Er ikke flust med sykler i butikkene på denne årstiden, fant jeg ut...

mandag 2. februar 2009

Guddness

Da har jeg truffet begge 16-åringene, samt sistemann som holder på å flytte inn her. Hva kan jeg si? Begge ungguttene virka veldig hyggelige da, men de er jo så unge at jeg nesten får morsfølelser for dem *hehe*. Sistemann er fra Afrika eller noe sånt, han heter i alle fall Ahmed (likheten med Ahmed the dead terrorist er derimot ikke slående...). Han snakker litt norsk, men ikke så godt at jeg klarer å forstå det. -Men jeg føler liksom at han snakker såpass bra at det er frekt å snakke engelsk til han også... Hmmm.... Tricky, det der! Jaja, det ordner seg sikkert etter hvert.

Og forresten for dem som lurte: Nå kjenner jeg ikke Mosselukta lenger! :)

søndag 1. februar 2009

Moss boss søppelfoss

I går flytta jeg altså til Moss; byen som er så berømt for lukta. Den berømmelige lukta kommer opprinnelig fra noe benmelfabrikk-ettelleranna greier, men den har i senere tid blitt bedre rensa, så lukta derfra er vistnok ikke så ille lenger. Tydeligvis tenkte da de som regjerer i Moss kommune eller Moss by, at dette var for galt. Fæl lukt er jo det som setter oss på kartet; som gjør at folk i det hele tatt vet at Moss finnes! I alle fall havna det en svær søppelplass rett på siden av Mosseporten, så da jeg trodde den berømmelige lukta hadde blitt bedre, hadde den jo absolutt ikke det. Snarere tvert imot! Nå er jeg litt forkjøla, men kjenner likevel lukta river i nesa, og det er nesten rart viss du som leser dette innlegget ikke kjenner det gjennom internettet. Håper det bare er en vanesak.

Men ellers er Moss absolutt en koselig by! Masse trehus og greier, og så er det jo rett ved sjøen, da. Jeg bor i øverste etasje (nevnte jeg at heisen er i ustand?) over byens store handlesenter, og bor med andre ord ultrasentralt! Flytta inn tingene i full fart i går, før jeg var med pappa og besøkte noe slekt i nærheten, så fikk bare så vidt hilst litt på den ene karen (Jeg trodde jeg bare skulle bo med jenter denne gangen, men feil igjen, Ann Ingrid!) jeg skal bo med. Han er fra Skåne, og jeg skjønner virkelig ikke hva han sier! Jeg har også hilst på jenta jeg skal bo med, og vi har allerede spilt Ligretto. Virker som veldig greie folk, i alle fall. To av de andre jeg skal bo med (har ikke truffet de enda), er vistnok to purunge gutter på bare 16 år (!), og som tydeligvis er treningsfriker. De deler i alle fall rom sånn at det soverommet som da er til overs, fungerer som terningsrom med vekter og greier. Sånn ellers går det noen rykter om at den siste som skal flytte inn er fra Afrika eller noe sånt, og Miriam trodde ikke han snakket så godt norsk. -Men det finner vi jo ut! Så får vi øvd litt på engelsken, om ikke annet.

Husvask og sånt er temmelig anderledes fra hva jeg er vant med. Han som eier leilighetene vasker trappene, så det slipper vi å tenke på. Og faktum er at han vasker enda mer. Han vasker både kjøkkenet, stua og badet vårt, går ut med søpla viss den er for full, og til og med tar ut av oppvaskmaskinen viss den ikke er rydda! -Ganske hustrent, med andre ord. Men det er nok mer ryddig her enn om det hadde vært kun opp til guttene her å vaske...

Som tidligere nevnt har jeg også hilst på noen slektninger som bor ikke så langt fra meg. Pappa hadde ikke sett de på 40 år, men selvfølgelig er det jo bare å ringe og høre om man kan overnatte... Veldig festlige folk, da (og steingod middag!), så det var jo kjekt. Jeg er vist min tippoldemor opp ad dage, men hun var vistnok veldig striks, så da spørs det nok litt hvor like vi egentlig er, da... Menmen.

Nå har jeg uansett internettilgang igjen, så da skal jeg prøve å bli litt flinkere igjen til å oppdatere. Lover å skrive neste gang jeg vinner i Ligretto!