I fengsel

Nesten en uke på overtid dette her, men mange er sikkert spente på hvordan mitt møte med fengselsvesenet og opptaksdagen var. Så her kommer en liten gjengivelse fra hendelset.

Klokken 07.00 fredag morgen stod jeg og 14 andre og trippet spent utenfor murene ved Stavanger fengsel. Vi måtte først gjennom en sluse med metalldetektor (vi var så mange at de ikke gadd å ta noen fysisk kontroll og kjenne på oss, noe de kilne av oss satte pris på i det skjulte!), og da var det gjort. Hver eneste dør rundt oss var låst, og alle dører måtte låses manuelt før neste kunne åpnes. Ingen vei tilbake da, med andre ord!

I gymsalen hadde vi først litt info om dagen, før det var duket for fysisk testing. Og her er greia, for...: Jeg har jo alltid gjort det veldig godt på styrketrening, men tilsvarende dårlig på kondis. Dette hadde selvfølgelig ikke jeg tatt høyde for da jeg "lada opp" til testen. Så siden styrkekravene var så utrolig lette, tok jo jeg utgangspunkt i at kondistesten var like lett, ergo ingen grunn til å trene noe som helst til opptaksdagen... Så etter å ha tatt full score på styrketesten, velta jeg inn i mål på kondistesten i siste øyeblikk. -Ett sekund senere, og jeg hadde strøket. Det var faktisk så hardt, at jeg hadde vondt i halsen i to dager etterpå!

Etter testen var det duket for en skriftlig del som dannet grunnlag for intervjuet, og senere da, selve intervjuet.

Og intervjuet kan man si så mangt om. For også her var mine forberedelser heller mangelfulle. Dette har sin naturlige årsak i at jeg har så ufattelig lyst å jobbe i fengsel, at hver gang noen nevnte aspirantnemda, opptak, fengsel eller lignende, ble jeg bare supernervøs, og klarte ikke å tenke. Så i stedet for å forberede meg, tekte jeg som så at det var bedre for meg å bare lukke smekken og la det stå til (det hører med til historien å si at før dette har jeg vært på 4 jobbintervjuer. To av dem har jeg fått jobb på, og på de to andre har jeg stilt opp med smekken på vidt gap på. -Så med smekken lukka, burde oddsene absolutt ha vært på min side!).

Litt mer konkret om intervjuet: Det begynte faktisk veldig bra! -Så åpna Ann Ingrid kjeften sin... Det første jeg fikk høre var at jeg hadde usedvanlig gode karakterer! Ganske overraska fikk jeg mumla fram et forbauset "Å? Eh, jo, takk...? -Det var jo godt å høre....", hvorpå den godeste herr fengselsbetjenten satte øynene fast i meg, og på en ekstremt bestemt måte konkluderte med at "Det visste du!". Hva i all verden man svarer på sånt, er mer enn mine sosiale antenner kan gi meg svar på, så jeg blei litt satt ut, rett og slett (btw, for den som lurte; karakterene mine er ikke dårlige, men de er absolutt ikke usedvanlig gode heller, så jeg var faktisk veldig overraska.)...

Sånn ca fra det punktet av, gikk intervjuet rett i dass for min del. Jeg var så sliten etter kondisdriten, søvnmangel, lavt blodsukker og alt, at jeg var helt fjasete og fjern under intervjuet. Nervene hadde nemlig gjort sitt til at frokosten jeg hadde kl 0600 den morgenen utelukkende bestod av en halv lita brødskive, og dette intervjuet ble holdt i 2-tiden. På den andre siden; nervene gjorde også sånn at jeg slapp å føle meg sulten, da...

Spørsmålene jeg fikk, var forresten av en helt annen art enn jeg hadde sett for meg, bare for å ha sagt det. Etter å ha ikke kunnet klarere helt for hva parlamentarisme var (husket bare litt vagt om det i farta), eller kunnet fortelle noe særlig om hvem som satt i regjering, ble jeg bombardert med politiske spørsmål. Jeg kunne svare på hvem som var justisminister, og hvem som var ordfører i Krs (tusen takk for svaret, medsøker Jan Ove!), men det var ca det.

Seansen ble avsluttet med spm om hvordan jeg hadde forberedt meg til intervjuet. Ærlig som jeg er, måtte jeg jo inrømme at "Æh... Jo, jeg hadde en liten treningsøkt på onsdag...". Dårlig svar! Fengselssjefen satte i et vantro (sinna?) utrop om at "dette går ikke an!" -Heldigvis satt ho dama som også intervjua meg og lo rått, og viste til at "joda, det gikk jo så fint, atte! Ho klarte jo kravene og alt!" Jeg var på dette tidspunktet så sliten at jeg syntes hele greia var ganske festlig, så jeg satt egentlig bare og flirte godt av hele situasjonen...

Så da kan jeg vel egentlig bare konstatere at "det var det", og være glad for at jeg kan søke igjen neste år! Har også store planer da om å sette meg godt inn i politikkens verden, og å lade opp med litt flere treningsøkter.

Må forresten bare få si at det var en utrolig kjekk gjeng som stilte opp i fengselet den dagen, og det var utrolig god steming der. Var veldig laussluppent og avslappa, så alt i alt var det jo egentlig en vellykket og bra dag! Er faktisk bare enda mer gira på å bli fengselsbetjent nå, selv om den karrieren tydeligvis blir satt på vent et års tid. Så da er det bare å finne seg en jobb fram til neste vinter, og gi seg i kast igjen (For de som lurte så har jeg teknisk sett ikke fått svar enda, emn etter det intervjuet, er det ikke noen overraskelse hva svaret blir, akkurat *hehehe*)!