Del 2 av føljetongen; Morfar

Siden det skjer så ufattelig lite i mitt fattige studentliv for tida, er det allerede tid for del to om bakgrunnen min. Denne gangen skal det handle om en kar dere sikkert har hørt litt om før. Og bare så det er sagt: Morfar er ikke dau på dette bildet (hørtes det litt feil ut??? Han lever i beste velgående), han har bare sovna i godstolen, som han pleier, og så har gebisset slippa ned, sånn som det også pleier. Han heter forresten Arne, og må sies å være en sprek kar i sitt 92. år. Dreiv aktivt med seiling til han var 90, da begynte han å spille fele i stedet... Driver også med maling og karikaturtegning, og er fan av Israel, kongen/kongehuset, Berlevåg Mannskor og Gro (Harlem Brundtland. Red anm.). Kanskje er han lettest å kjenne igjen på bukeskjegget og sunmørsdialekta. Favorittfrasene hans er "Nei, de é no so fole me majn, ade... Yssa...", gjerne etterfulgt av mumling om endetiden. For han er nemlig veldig engasjert og interessert i den. Og samfunnet. -Hvor fælt det har blitt, og sånn... -Før han igjen begynner å prate om endetida. Yssa.
Ellers bor han i hybelleiligheta i kjelleren vår, men er oppom hver dag for å se Dagsrevyen, lese aviser og spise middag. En veldig gavmild og spandabel kar, og med voldsomt sterke meninger, men med de ekleste matvanene jeg vet om. For eksempel favorittpålegg: Kaviar, ost og syltetøy. -På samme skive. Favorittdessert: Sånn hvit saus (som vi andre pleier å ha på sprøsteikt sei), kald og klumpete (med snerk), med rød saus til. Og sia dette er litt kvalmende, nekter jeg å skrive mer om det fantasifulle magefyllet hans. *urk*
Kankje er det forresten fra ham jeg har arva hesteinteressa. Hans far var hestehandler på Terøya, og morfar er litt hestevant. På den andre sia synes han alle hester som ikke er fjording, er drittstygge.