Goood jul, folkens!

I dag fikk vi inn de første julevarene på jobb, 3 europaller med pærer, lysende juletrær, julestjerner og lignende. Julemarsipanen har allerede vært i butikkhyllene i ukesvis (ikke i våre butikkhyller da, men dog...), og sjokolade-adventskalenderene likeså. Ellers ventes 10-11 paller til med julevarer til butikken denne eller neste uke. Og bare for å understreke det; datoen i dag er 23. oktober (Hmm... Det blei vist ikke understreka likevel, men kom da i alle fall frem i kursiv, om ikke annet...). Jess, da er det for jul å regne de neste 2 månedene, gitt...

Hæ?

Tok nettop en liten kikk på min egen profil her. Og gjorde en liten oppdagelse. For stjernetegnet mitt er tydeligvis ikke "tvilling" lenger, men "kreft"...??! :S
*Spennende*

Jeg kjeder meg.

Og siden tiltaksløsiteten i dag er på topp, kommer her en Aggie-inspirert bloggpost med totalt unyttig informasjon og fakta.

• Månens bane beveger seg stadig bort fra jorden, og distansen fra jorda til månen øker med 4 cm hver dag.
• Det er farlig å være pave, hele 26 stk har blitt drept.
• Jorda veier ca 5.924.000.000.000.000.000.000 tonn. Jeg vet ikke hvordan det tallet skal leses...
• Det er umulig å nyse med øynene åpne. Det er heller ikke mulig å nyse i søvne.
• En katt har 32 muskler i hvert øre. Det er mer enn et menneske har i ansiktet :S
• Da Charlie Chaplin var blitt kjent for filmene sine, var det mange mennesker som kledde seg ut og opptrådte som han. Det ble til og med arrangert konkurranser for å kåre dobbeltgjengeren hans, og Charlie Chaplin deltok selv i en en gang. Han fikk en tredjeplass...
• Dersom man har polydaktyli, er man født med flere enn 10 fingre og/eller tær. En person som hadde denne lidelsen, var sex-ikonet Marilyn Monroe (Hun brukte forresten klesstørrelse 42 ;) ), som da hadde 6 tær på det ene benet. En annen som hadde en lignende lidelse, var Josef Stalin. Han slapp å gjøre militærtjeneste under 1. verdenskrig, fordi han hadde to sammenvokste tær på den ene foten.
• Bill Wyman i Rolling Stones hadde et noe sært slektsforhold i familien. For: Bill Wyman ble i 1984 kjæreste med 13 år gamle Mandy Smith. Syv år senere giftet Wyman's sønn Steven seg med Mandy's mor. Dermed ble Steven da altså stefar til sin egen stemor.
• Og til slutt; en liten opplysning til alle som spiser kakene mine: I gjennomsnitt inneholder enhver sjokoladekake hele 8 -åtte- insektbein i tillegg til sjokoladen... *urk!*

Hurra!

Min snille, snille samboer Anne hadde i dag med seg en gave til meg; JULEMARSIPAN!!! Hurra! Det er med stor glede og fordøyelse at jeg herved kan si at årets høydepunkt er å finne i butikkhyllene :)

Det er rart

hvordan det man omgir seg med påvirker en. På jobb snakker for eksempel de jeg jobber med, om hvor mye de drømmer om lamper. Jeg for min del husker sånn ca aldri drømmene mine (med ett untak fra videregående, hvor jeg hadde mareritt om at jeg hadde fått to skikkelig vemmelige vorter; en på hvert kinn, og at jeg av en eller annen grunn skulle jeg på date med en fyr akkurat den dagen. Midt i panikk-anfallet mitt dukker plutselig Sveinung opp i døra og står og ler rått av meg, onde mannen...), så jeg kan liksom ikke helt relatere meg til akkurat det, da. I stedet kan jeg ta meg i, når jeg ser lamper som ikke lyser (det være seg lyset i klokka på bussen, taklampa i Salem, etc), å begynne å fundere på hva slags pærer som skal være i den spesifike lampen. Noe som faktisk kan være voldsomt distraherende. Ellers ser jeg for tida, etter å ha bært masse kasser med lamper i hele går og forrigårs, dusinvis av lampeesker svevende rundt i hodet mitt. Som i går kveld, da jeg skulle sove, og hundrevis av esker med forskjellige lamper svevde rundt for mitt indre. Kanskje har dette blitt mitt personlige alternativ til å telle sauer? I så fall håper jeg dette bare er midlertidig, for sauer er mye søtere...

En oppdatering

Nå er det jammenmeg lenge siden en skikkelig oppdatering fra min side, og jeg er fullstendig klar over det. Så derfor, for dere som måtte lure, så kommer en offisiell livssituasjon-opdatering fra min side den siste uka eller så, i stikkordsform her:

• Jeg har fått meg jobb! På Lampemagasinet i Sørlandsparken (og ikke Lampehuset, som jeg klarte å si i telefonen da sjefen ringte...); Har vært dert noen få dager nå, og trives godt. Husket forresten også å lukke smekken på jobbintervjuet denne ganga, noe som må sies å være en opptur.
• I forrigårs gikk jeg tom for melk, og siden jeg var desperat, endte det med en pakke Q-melk i stedet for TINE. Ja; jeg kjenner jeg skjemst litt...
• Jeg har også fått hilse på skandinavias minste standup-komiker; han var koselig (Kompis av min søster).
• Bibelgruppa har endelig begynt på igjen for fullt, og det er konge! Desverre er vi litt få (les: ca 4 pers) på gruppa enda, så satser på at det kommer noen etterdiltere og joiner med oss snart.
• Kjøpt meg ny parfyme, det hører jo til sjeldenhetene her i livet, egentlig. En Puma-parfyme av noe slag denne ganga...
• Jeg har vært i bursdag til Hanna Grethe (bildet), som blei 21 år for litt sida. Tsjempatsjekt! Ü Vivian og Hanna Grethe har i grunnen veldig mange koselige venner! Ü
• Var også en tur på loppemarked for første gang i mitt liv! Veldig festlig...
• Og så var jeg nede i byen på en liten gratis mini-konsert med Erik Faber og Marte Wullf (har sett begge ørten ganger, men måtte ned til byen og hente sykkelen uansett, så da overvar jeg liksågodt konserten med det samme). Må si det er sjelden jeg har følt meg så fjortis som da jeg stod og filma dette. -Spesielt siden ingen andre filma... Men; alt for bloggen... ;)
  

En sammensvergelse

Hvorfor er det sånn at når dataen min gikk i stykker i sommer, måtte jeg inn på internett for å få den fiksa, mens nå som mobilen min har klikka, så må jeg ringe?

Må være en konspirasjon...

Hor og spetakkel

Artikkelen er henta fra startsiden.no .
"27 år gamle Sana Klaric og ektemannen Adnan (32) fra Zenica hadde funnet trøst hos hverandre på Internett under falsk navn. Her åpnet de seg opp og klagde sin nød over et ekteskap som skrantet. Begge trodde at de hadde funnet sin hemmelige og perfekte sjelevenn. I virkeligheten var de gift med hverandre. Det melder nyhetstjenesten Ananova. Det ulykkelige bosniske paret hadde begge tydd til en prateside på Internett for å søke tilflukt fra det haltende forholdet. Hun logget seg på fra en nettkafé under navnet Sweetie. Han, fra kontoret, under navnet Gledesprinsen, Prince of Joy. Nettflørten gikk strålende - helt til paret endelig bestemte seg for å treffes. Nå skal paret skilles. Begge anklager den andre for å ha vært utro. – Jeg trodde jeg hadde funnet mitt livs store kjærlighet. Måten denne gledesprinsen snakket til meg på, tingene han skrev, ømheten i hver formulering var noe jeg aldri hadde opplevd i mitt eget ekteskap, forteller Sana. Hun beskriver nettflørten sin som en person som var varm og på samme bølgelengde. De var helt på nett og hadde begge strandet i et ulykkelig ekteskap. Derfor bestemte paret seg til slutt for å møtes. For at de lettere skulle dra kjensel på hverandre, skulle begge to ha med seg en enslig rose. – Da jeg så ektemannen min stå der med en rose, og det gikk opp for meg hva som hadde skjedd, ble jeg helt knust. Jeg følte meg sveket. Jeg ble så sint, forteller Sana Klaric. Ektemannen Adnan uttrykker også skuffelse over utfallet. – Jeg var så glad for endelig å ha møtt en dame som forstod meg. Og så viste det seg altså å være samme gamle greia på ny. Han synes det er svært snodig at den elskelige personen han møtte på nettet og som skrev alle de fine tingene til ham, er samme person som han levde det ulykkelige ekteskapet med. – I virkeligheten har hun ikke sagt et fint ord til meg på flere år, forteller han."

Hmmm....

Javel?

Sushi-kveld

Her om dagen arrangerte min ene samboer, Anne, sushikveld hos oss (noen av hennes venner var der også), med den geniale planen om at hun skulle lære oss å lage nettop sushi. Som dere vet, har jo sushi blitt skikkelig trend-mat i det siste, for ikke å si en delikatesse. Og det er da jeg begynner å tenke litt. For: Hvem i all verden har i det hele tatt funnet på å blande tang, graut, rå fisk og avocado? Ganske kreativt i mine øyne, i alle fall. På den andre siden var denne personen sikkert ganske desperat, og da er det jo egentlig nesten litt forståelig. Da synes jeg det er verre å forstå den personen som tenkte at "Hmm... Dette er jammenmeg en delikatesse!" Med mindre denne personen da har en heller skrantende mental -og gastronomisk- helse. Men det vet jo ikke jeg noe om...

Uansett; sushi ble det, og det er jo for så vidt kult å ha prøvd, selv om det egentlig var mer interessant enn godt. Skjønner at det er en tilvenningssak med den berømmelige grautrullen, for å sei d sånn...! Men om heile kvelden endte, til Annes store fortvilelse, i brødmat hos alle unntatt ho, var det jo egentlig en vellykka prøvelse for resten av oss... :)