angerte min ene samboer, Anne, sushikveld hos oss (noen av hennes venner var der også), med den geniale planen om at hun skulle lære oss å lage nettop sushi. Som dere vet, har jo sushi blitt skikkelig trend-mat i det siste, for ikke å si en delikatesse. Og det er da jeg begynner å tenke litt. For: Hvem i all verden har i det hele tatt funnet på å blande tang, graut, rå fisk og avocado? Ganske kreativt i mine øyne, i alle fall. På den andre siden var denne personen sikkert ganske desperat, og da er det jo egentlig nesten
litt forståelig. Da synes jeg det er verre å forstå den personen som tenkte at "Hmm... Dette er jammenmeg en delikatesse!" Med mindre denne personen da har en heller skrantende mental -og gastronomisk- helse. Men det vet jo ikke jeg noe om...Uansett; sushi ble det, og det er jo for så vidt kult å ha prøvd, selv om det egentlig var mer interessant enn godt. Skjønner at det er en 
tilvenningssak med den berømmelige grautrullen, for å sei d sånn...! Men om heile kvelden endte, til Annes store fortvilelse, i brødmat hos alle unntatt ho, var det jo egentlig en vellykka prøvelse for resten av oss... :)
tilvenningssak med den berømmelige grautrullen, for å sei d sånn...! Men om heile kvelden endte, til Annes store fortvilelse, i brødmat hos alle unntatt ho, var det jo egentlig en vellykka prøvelse for resten av oss... :)
2 kommentarer:
det føle æ va litt æsj..hehe
jeg syns at sushi er litt slimete. og den som jeg smakte var i altfor store biter, så hele munnen ble liksom fylt opp - det var nesten vanskelig å tygge! brakk meg et par ganger der, ja... men jeg sier meg enig med deg - interessant var det!:)
Legg inn en kommentar