Ani

Satt og kikka igjennom gamle bilder...

2010-05-26T16:22:00.003+01:00

...da jeg kom over dette, som jeg hadde tenkt å legge ut her på bloggen i vinter. Glemte det da. Bildet er av vår nærmeste "nabo" hjemme i bygda jeg kommer fra. Her, ved den gamle (nå nedlagte) veistasjonen var det mulig å ta oppkjøringer på moped og traktor. Men det jeg egentlig ville vise dere, som jeg synes er litt småfestlig, er skiltet på veggen... :)

("Husk å rygge"...)

I dag kommer mamma og pappa på besøk.

2010-05-22T15:51:00.012+01:00

I den anledning er leiligheten strigla, sleika og desinfisert etter alle kunstens regler og paragrafer. Jeg er helt utslitt. -Orker ikke besøk etter all vaskinga...! Men, men... :)

Er lenge mellom hver oppdatering fra min side, merker jeg. Blogge-motivasjonen min har tydeligvis fått seg en aldri så liten knekk. Satser likevel på at motivasjonen atter en gang skal blomstre opp igjen!

Er under en måned igjen til gradering på karaten nå, og jeg føler jeg burde vært nervøs. Skikkelig nervøs. For alle de andre på karaten er det, nemlig. -Og kan Ann Ingrid pensumet sitt? -Nope! -Går sikkert greit likevel! :)

Ellers har jeg vært på kurs siden sist jeg blogga! Idrettsskadekurs i Stavern. Kjempegøy! Lærte masse (inbiller jeg meg i alle fall), og koste meg stort. Stavern var forresten en ufattelig fin plass, og skjærgården var bare nydelig. Gleder meg til å få alle bilder og sånt derfra! :)

Så; etter 5 dager på kurs, var det vakt med RK. 17. mai-vakt, veldig rolig og greit. En sann fryd å slippe å makke seg inn i bunad! Bunad er en sånn ting som er veldig staselig på mannfolk; selv ser jeg heller drektig ut i stakken. Midt på dagen var det pause i vakta, med grilling og masse gøy. Selvfølgelig kommer vi inn på temaet "Ting/situasjoner man burde være intelligent nok til å unngå". Et av forslagene var å spise en ss kanel uten å drikke til. Ann Ingrid rekker ivrig opp sin høyre hånd og roper ut at "Jeg vil prøve! Jeg vil prøve!(Underforstått: Jeg er dum nok! Jeg er dum nok!)" Selv når jeg stod der med kanelen i kjeften trodde jeg at jeg skulle klare det. Helt til jeg plutselig hosta. Hele greia endte selvfølgelig med at jeg stod og brakk meg i buskene. Om et år eller ti er det sikkert et svært kaneltre-buskas akkurat der.

Selvfølgelig stoppa det ikke der. Neida! En stund senere, etter massiv bruk av tvang fra diverse RK-folk (Eller egentlig bare Bakkerud...), ender jeg opp med en kondom i nesa. Ikke spør. (Er det forresten dét de kaller "gummitryne"?)
Også svelgtube i kjeften ble forsøkt, men uten noe videre hell for min del. Litt kjipt at verken det eller kanelen gikk ned. Har tydeligvis noe å øve på!

Og sånn går no dagan. Har stadig planer om å komme meg ut på orienteringstur igjen, får se når det blir neste gang. Ellers skjer det egentlig ikke så fryktelig mye her for tida. Sitter som sagt nå og venter på at mamma og pappa skal komme. Pappa har vært her så vidt et par ganger før når han har kjørt flyttelass for meg, mamma har aldri vært her. Tenkte å ta de med og vise de Røed gård og glassblåseriet der. Blir sikkert en harrytur også med det samme, tenker jeg. -Og så benytter jeg fotballkamp-vakta i morra til å få litt fri fra de. Lokaloppgjør Moss v/s Fredrikstad. Satser på det blir en bra kamp; begynt å heie litt på Moss jeg! :) Så lenge de ikke spiller i Eliteserien mot Start, selvfølgelig!

Ser forresten fram til å treffe igjen Silje neste uke, som kommer til Østfold på avslutningsturné med bibelskolen. Litt for lenge mellom hver gang jeg får treffe gamle kjentsfolk merker jeg! -Når skal alle skjønne tegninga og flytte til østlandet?

Vårens vakreste eventyr (barndomsminner)

2010-05-02T17:37:00.007+01:00

Er noen år siden jeg bodde på gård nå, men husker da enda at våren/tidlig sommer var årets høydepunkt for oss som drev med kyr. Dette var nemlig tida for årets store happening; det store kuslippet. Kuer som hadde stått bundet på båsen sin i fjøset i 8-9 mnd i strekk skulle slippes løs i et kollektivt, frydefullt kaos! Og synet av svære, dvaske kuer løpende i vill fart over jordene, med halen til værs og jurene daskende fra side til side mens de løper, er et utrolig syn. Den spontane entusiasmen og livsgleden som da utfolder seg, er helt utrolig, og må sees for å forstås. Når jeg var liten syntes jeg det var kjempegøy å løpe mellom kuene for å hause dem opp og få dem til å løpe enda mer. Med unntak av ett år: Da fikk jeg en brunstig ku -som tydeligvis hadde misforstått litt!- løpende etter meg. Guddness! -Akkurat det året fant jeg fort ut at det var best å la kuene løpe i fred på den store dagen.

Kalveslippet var også stort, og de stakkars søte små var ikke alltid så lette å overtale til å forlate den trygge flokken i fjøset for å leies ut. Når de først kom seg ut, var det derimot gjort. Det var forøvrig også ganske festlig å se første gangen kalvene prøvde å spise mat som faktisk hang fast i bakken!...

MEN: Nesten best av alt: Kvigeslippet. Ungkuene på kanskje 6-9 mnd, som hadde rukket å bli ganske store, men som var for unge til å noensinne ha vært ute før. DET var kaos, det. I likhet med kalvene var de ganske redde for å forlate fjøset, og den store utfordringen var alltid å få dem over dørstokken og ut i verden. Vi pelide å være 3-4 stk som leide en og en ku ut. Men over dørtrammen var det altså full stopp. Nytta ikke hvor mye vi lokka med kraftfôr, dro i leietauene, dytta... Ikke tale om de skulle ut! Så hvert eneste år -hvert eneste år!- endte det med at mamma -for å få et ordentlig tak og få dytta ordentlig- stilte seg opp med ryggen mot kviga og la vekta på og dyttet. Og hvert eneste år var det en ku som: a.) Ble så redd at hun tisset (masse!), eller b.) Fikk et skikkelig diarréanfall... Man skulle vel kanskje tro at siden minst tre av prinsippene for læring (learning by doing, repetisjon og prøving og feiling) var oppfylt, burde man ha unngått nettop dette repetitive mønsteret med påfølgende ubehag. Men den eneste teorien min så langt er at "opphavet mitt er et landsens enkle folk med sans for tradisjoner". I så fall bekrefter dette bare ytterligere at min klønete natur skyldes genene. Noe må det i alle fall være.

Er litt trist at jeg nå på mine eldre dager sannsynligvis går glipp av denne ku-galskapen. Vil derfor bare oppfordre dere lesere til å, om dere får sjansen, stoppe litt en vakker vårdag og ser på mens bonden slipper ut kuene for første gang, viss du skulle være så heldig å tusle forbi en gård en dag det skjer.-Så kanskje du også ser deg enig med meg i at det er dette som virkelig er vårens vakreste eventyr! :)

Dopapir-origami!

2010-04-26T19:02:00.001+01:00

Tanken på at jeg har bedrevet nøysom bretting av dopapir i de sene eftermiddagstimer indikerer nok at ettermiddagen ikke har vært av de mest hendelsesrike, i alle fall ikke hva meg angår. Tenkte likevel jeg skulle vise alle dere ivrige blogg-lesere et av origami-mesterverkene mine. Ikke så fryktelig bra bilde ser jeg, men det er da grenser for hvor mye komposisjon man gidder å legge i fotografering også, da! Origamien heter "Pleated Tuck", og er av den mer fjonge sorten. Spesielt de litt enklere typene kan sees på fine hoteller, der rengjøringspersonalet vil brette ytterste arket på dorullen for å vise at de har vært der og gjort rent. Samtidig sørget denne brettingen for at dorullen ble hengende riktig vei, som demonstert på bildet.

Første dorull ble forøvrig patentert i 1883, sammen med dorullholderen. Så da vet dere dét... :)

Noe muffins?

2010-04-22T21:00:00.001+01:00

Uten at dette skal bli atter en av de uvinnelige husmors-/oppskriftsbloggene, drister jeg meg herved likevel til å legge ut en liten oppskrift (etter forespørsel). Har faktist lagt ut en oppskriftspost tidligere også, når jeg tenker meg om, om enn en litt mer spennende og eksotisk rett. -Den oppskriften finner du forøvrig her. (<-anbefales)

Men nå er det muffins som gjelder (slakemat har aldri vært noe tess i det Hauge'ske hjem). Og siden jeg er en latsabb, pleier jeg å triple denne oppskriften, så jeg slipper å bake så ofte. Men her kommer den altså i enkel utgave:

100 g myk margarin
225 g sukker
2 store egg
1,5 dl yoghurt (jeg pleier å bruke melonyoghurt; regn en 1/2-litersboks til tripla røre)
5 ss melk
275 g mel
1 ts natron
175 g sjokoladedråper (jeg pleier å bruke kokesjokolade for å få større sjokoladebiter. Siden deigen er ganske søt, synes jeg det funker bra med så mørk sjokolade som mulig)

For å variere kan man også lage sjokolade- og appelsinmuffins ved å tilsette revet skall av 1 appelsin, og erstatte melken med presset appelsinsaft.

Ha margarin og sukker i en bolle, og rør med treskje til det er lett og luftig (evt min variant: ta på deg undersøkelseshansker og kna med hendene..), rør inn egg, yoghurt og melk til alt er godt blandet. Smøret skal altså ikke smeltes, folkens!
Sikt mel og natron sammen, og ha det i røren. Rør inn melet.
Rør inn sjokoladebitene, og stapp blandingen i muffinsformer.
Stekes på 190 grader midt i ovnen til de ser ferdige ut... Avkjøl muffinsene på rist så de ikke blir svidd i bunnen etter stekinga.

-Lykke til... :)

Dagens lille undring

2010-04-06T21:55:00.000+01:00

Dersom en mygg suger blod fra en full person; vil da også myggen få promille? Hvordan ser man om en mygg er full? Hvorfor i all verden begynte vi å diskutere dette???

Om mote og skjønnhet og sånt

2010-03-13T10:08:00.016+01:00

Det finnes matematiske formler for skjønnhet. Grunnleggende universelle prinsipper om hva som er vakkert. For eksempel er et ansikt med en viss avstand mellom nese og munn, målt i forhold til hele ansiktslengden, vakrere enn et ansikt der det er stort sprik mellom optimal avstand og faktisk avstand. En kropp som er like lang fra fingerspiss til fingerspiss som fra hælen til toppen av hodet er vakrere enn en kropp med høy gorillafaktor. En kropp der høyre side er mest mulig lik venstre side er også vakkert. Skjønnhet er altså harmoni mellom de ulike større og mindre kroppsdelene.

Så kommer vi til dette med mote, da. For mote er ikke like konstant. Noen moter endrer seg relativt fort, som hårmoter, sminkestiler, sko (Gode Gud, det er enda ikke for sent å forby Crocs!) og så videre. Andre endrer seg over tid, eller i speselle epoker. Se på Mona Lisa (hun i bildet med samme navn, red. anm.), for eksempel. Hun mangler øyenbryn! På den tiden når hun ble malt, var øyenbryn en uting. I Victoriatiden var det mange kvinner som plasserte en stor føflekk i ansiktet. Denne var løs og kunne flyttes på, og alt etter hvor man plasserte den, hadde den ulik betydning. Ett sted på kinnet kunne den signalisere at "Jeg er ledig!", et annet sted kunne det bety at "Jeg har noen i sikte". Den hadde med andre ord også en viss sosial betydning. Av andre ting som har vært vakkert, kan det nevnes at cellulitter (appelsinhud) hos kvinner var rålekkert hos steinalderfolk. Dess mer cellulitter en kvinne hadde, dess mer fikk hun... eh... "yngle". Andre kjente moter som også har gjort seg gjeldende opp igjennom er blant annet ekstrem timeglassfigur, blek hud, spisse pupper, små pupper, bart og skjegg (hovedsaklig hos det annet kjønn, da), og så videre.

Hvorfor i all verden har jeg begynt å tenke på dette??

Vel.
Våren nærmer seg.
Klesbutikkene har bugnet av alle vårens nyheter i ukesvis, mens snøen har hånlig lavet ned over det norske folk.
Og hva er in i år?

Uten å ha sånn fryktelig mye peiling vil jeg tro det bygger litt på det samme som var in i fjor.
Lange topper av ymse slag. Helt greit, mye behagelig og pent.
Bleiebukser.
Tights.
Og selvfølgelig litt nytt av året: Kosedress.

Når det kommer til det sistnevnte, tror jeg aldri jeg kommer til å kose meg med en sånn dress i nærheten, før den dagen jeg får lov å brenne en.

Bleiebuksene er jo også et kapittel for seg selv, men har nok kommet mest som en motpol i forhold til vårens tredje store buksemote.

Tightsen. For hva i all verden gir kvinner lov til å trekke inn i disse sopp-i-underlivet-fremkallende stoffbitene uten å behøve å ha i det minste en lang topp over for å skjule det vi rundt ikke ønsker å se, og kalle det en fullverdig "bukse"? (Når det er sagt: Hurra for tightsbrukere som bruker det med skjørt eller litt lange kjoletopper sånn at det ser pent ut!)

Om det som er in er pent eller ikke, går for meg litt sånn i perioder. Og jeg har også mang en gang endret mening. Og så er det innimellom alltid en eller annen sopp som faktisk klarer å kle seg pent med stygge klær. Stort sett dukker disse personene bare opp mens jeg klager min nød over hvor stygt et type klesplagg er.

Men jeg har likevel en bitteliten ting jeg vil si, sånn helt på tampen...

DAMNED YOU, STEINALDERFOLK!!!

Livet i Moss

2010-02-26T20:19:00.009+01:00

Jah.. Hva skal man si?

Trodde personlig at Moss lå så nærme sjøen at det ikke kom så mye snø her. Nå har det snødd litt nesten hver eneste dag i noe som i alle fall føles som ukesvis. Skal ikke se bort ifra at snøværet faktisk har vart i noen uker heller. Det spennende føret og hypotermifremkallende været har i alle fall parkert sykkelen min seks fot under. Akk o ve. Mine arme sykkelmuskler og relativt nyervervede kondis har også gått dukken. Bare snøspaingsmusklene mine ser ut til å ha overlevd vinteren her. Ja, ikke bare overlevd, men kanskje også ekspandert i omfang. Min lite ergonomiske skuffe-stil har medført en kronisk følelse av å ha sixpack på ryggen. Nuvel. Er forsåvidt også andre ting enn bare snø som har skjedd her.

# Jeg har endelig blitt operativ i Røde Kors! :) Endelig opplært i å lete etter mors i skogen, med andre ord. Jeg lurer av og til på hva jeg har meldt meg frivillig til.

# Én uke før jeg ble operativ havna jeg også i kvasistyret, og er nå vara styremedlem i hjelpekorpset.

# Én uke etter at jeg ble operativ (altså nå til helga) skal jeg på instruktørkurs. Ting går altså virkelig unna her i lokallaget! Må vel egentlig si at jeg er litt skaptisk med dette at jeg skal begynne å instruere og holde foredrag. En av de siste gangene jeg holdt foredrag var siste året på videregående. Mens gruppa mi var oppe og framførte, oppdaga vi plutselig at læreren, som satt på en stol bakerst i klasserommet, satt og sov. Blir dermed spennende å se hvordan det går med mine potensielle undervisningsoppdrag framover!

# Vært i Sverige igjen. Forrige gang jeg var der var da jeg og Miriam sykla dit i sommer. -Litt bedre plass til varer denne gangen!

# Begynt å trene. Karate! Men frykt ikke, jeg utgjør ingen reéll trussel, annet enn mot meg selv. For der koordinasjonen svikter slår smidigheten inn, og mer en én gang har jeg gått hjem med følelsen av å være et stort, vandrende dobbelt halvstikk. Og av og til også en god, gammaldags kjerringknute.

# Fått beskjed om at en av bestevenninnene mine fra videregående har blitt gravid! Hurra, hurra! Kjempegøy! Alle hjerter fryder seg :)

# Feiret litt bursdagen til Miriam. Utnyttet det som var turistforeningens nasjonale turdag, fridag, fantastisk vær og nesten bursdagen hennes til en kjempefin tur på Rødsåsen. Fikk med det samme også se Bastø fengsel (på avstand), noe som selvfølgelig fanget min interesse... :) Skjønner forøvrig veldig godt at Jeløya blir omtalt som Oslofjordens perle!

Ellers, siden jeg først er i skrivemodus (det vil si at jeg egentlig har andre ting å gjøre som er viktigere enn å blogge!), tenkte jeg å atter en gang avslutte med en vits. Følgende vits er intet mindre enn verdens eldste kjente vits! Synes vel ærlig talt den har tapt seg litt (Eller; det kommer vel kanskje litt an på hvor morsom den var i utgangspunktet, noe jeg dessverre ikke vet så mye om), og at det kanskje ligger litt mer underfundig visdom bak verket. Ikke desto mindre er jeg så vill i dag at jeg velger å publisere den likevel:

Siden tidenes morgen har det ikke skjedd at en kvinne ikke har fjertet i sin manns fang.

Soleis! DA må dere vel være fornøyde, dere som har etterlyst oppdatering!

Gøye optiske Illusjoner :)

2010-02-16T21:26:00.018+01:00

Jeg tilhører den personlighetstypen som har en veldig selektiv hjerne. Den har en evne utover det vanlige når det kommer til å forkaste nyttig kunnskap, for i stedet benytte kapasiteten sin til det fulle når det kommer til unødvendig tant og fjas. For å få et lite avbrekk fra bare unyttig informasjon (som at kuer har innebygd kompass sånn at de alltid står med hodet mot nord eller sør, og aldri mot øst/vest dersom de får velge, eller at "dessverre" er et av de mest feilstavede norske ordene), tenkte jeg å presentere noen artige(?) optiske illusjoner. Enjoy!

Først ut:
Voksen versus barn. Vokne: Frykt ikke for å vise barna deres dette bildet; barn vil -i alle fall vanligvis (forhåpentligvis!)- utelukkende se delfiner i dette bildet! Barn: Ikke vis dette bildet til foreldrene deres...

Kunne kanskje vært festlig å tapetsere en vegg med dette mønsteret??

Se meg dyyyypt inn i øynene...
Må... gi... Ann Ingrid (Ikke-Miriam)... 1000... kroner...

Rutene A og B har faktisk samme gråfarge!

Single kvinnfolk i den vide verden: Vi må drikke mer øl! ;)

Og til slutt; en fin en for gutta :)

(Forøvrig takk til Pondus for inspirasjon og noen av bildene)

Feels lucky :)

2010-02-05T09:09:00.004+01:00

Mamma ringte meg i går for å få en liten oppdatering på om jeg hadde fått fiksa bilen. Sa jeg hadde fått den understellsbehandla, og betalt 1200 kr for det. Jeg har jo ikke peiling på pris og sånt, så jeg ante ikke om 1200 var billig eller dyrt, jeg. Så mamma spurte pappa. Hvorpå jeg bare hørt et hyl i bakgrunnen ( og pappa er normalt temmelig sindig når det komer til sånt!) "Tolv hundre?? Tolv HUNDRE ??!! -Jeg betalte 5000!!!"

Gjett om jeg bare elsker mekankeren min nå, da... :)

Siden det er en altfor lang tid siden forrige bloggpost, tenkte jeg forøvrig jeg kaskje kunne smelle til med forrige ukes lille oppdagelse. En liten ting jeg kanskje burde huska på allerede for et år siden, men sånn går det når man er treig i oppfattelsen! Jeg kom nemlig til å tenke på at jeg straks har jobba et år i hjemmehjelpstjenesten nå. -Og plutselig kom jeg da også på at "Oi... Stemmer det; jeg er jo allergisk mot husstøv og midd..." Jaja... Kan jo ikke alltid være like heldig i yrkesvalg, kanskje, men... XD

(Vil med det samme bare anbefale en liten post jeg skrev om temaet allerede i 2007. Middfakta. -Jeg synes jo det er litt kjekt med utrolig unødvendig kunnskap, da... :) )

Er forresten en liten ting til jeg ønsker å si mens jeg først er på bloggen igjen. Nemlig: Dette var ikke meg!: Flause

XD

Etisk handel/hurra for Stormberg!

2010-01-23T20:54:00.008+01:00

Den Kristiansandsbaserte turtøysprodusenten Stormberg er kjent for å være en såkalt etisk bedrift. 1% av årlig omsetning går til veldedige formål. Minimum 25% av arbeidsstaben skal være folk som ellers ville hatt problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, som f eks tidligere insatte, eksnarkomane, folk som "sliter litt psykisk", osv. Tøyet er produsert under verdige forhold for de som lager det, og er også klimanøytralt.

I går (22. januar) gav Stormberg bort hele dagsomsetningen til Røde Kors/Haiti. Det vil i praksis si at jeg som kunde sponset Haiti med 1100 kr (Forøvrig myyye mer enn jeg hadde tenkt å bruke! -Tror jeg trenger lønnsforhøyelse...!), og "fikk" tøyet jeg bestilte. Alt i alt endte dagsomsetningen opp på over 400.000 kr; absolutt ikke verst for en bedrift som består av tre butikker + nettbutikk!

Reklameverdien i måten de driver på er forhåpentligvis enorm. Og for meg som kunde liker jeg å vite at det jeg kjøper ikke er produsert under uanstendige forhold for de ansatte. Nike er eksempelvis et merke jeg har boikotta i årevis, ettersom de er svartelistet for å benytte seg av barnearbeid, og manglende beskyttelse mot gift/giftige avgasser for de som jobber i produksjonen.

Synes forøvrig det er vanskelig å vite hva slags produkter man skal kjøpe for å vite at retningslinjer i forhold til blant annet menneskerettighetene blir fulgt. Selv prøver jeg vel egentlig bare å unngå det som jeg vet er ille, og krysse fingrene for at det jeg ender opp med å kjøpe er bedre. -Ikke lett å vite hva man skal unngå!

Husker forøvrig fra da jeg jobbet i Kristiansand, at mange kinesiske fabrikker ble nedlagt/bare hadde råd til å drive på dagtid etter OL. Da ble det nemlig innført krav om gunstigere arbeidsforhold for fabrikkarbeiderene. I hovedsak gikk dette ut på minimumslønn, overtidstillegg, krav om matpauser, beskyttelsesutstyr og at fabrikkarbeiderene ikke hadde lov å jobbe mer enn x atall timer i uka. Selvfølgelig dumt for de som mistet jobb og inntekt! Men tror likevel det var et bra tiltak nasjonalt på lang sikt, og selvfølgelig også bra for de som fikk beholde jobbene og fikk bedre arbeidsvilkår. Men er ganske sprøtt at det å ta et minimum av hensyn til ansattes liv og helse skulle få så drastiske konsekvenser. Sprøtt også at mange bedrifter med viten og vilje velger å samarbeide med slike produsenter!

Stormberg har på mange måter gått litt i bresjen for det å selge etiske produkter til det vide publikum (da tenker jeg på i motsetning til de sære afrika-butikkene rundtomkring som alltid lukter rart og har heller pussig vareutvalg) og lykkes med det. Håper det norske forbrukersamfunnet kan bli litt mer bevisste, og at Steinar J. Olsen med dette har bevist for hele Norge at kommersiell etisk handel går an! :)

Årets første post!

2010-01-08T20:31:00.005+01:00

Og jeg smeller til med intet mindre enn....

Tamtadaaa:

Verdens beste vits!

Ikke en veldig klar vinner, men... Kanskje heller ikke helt den morsomste vitsen jeg har hørt, akkurat (Et av kriteriene var forøvrig at vitsene skulle passe til en tiåring, så da har det kanskje sin naturlige forklaring), men siden jeg er i det litt ville hjørnet i dag, smeller jeg liksågodt til med den likevel.

Altså:

To jegere fra New Jersey var ute i skogen da en av dem plutselig ramlet i bakken. Han så ikke ut til å puste og øynene hans rullet bakover i hodet. Den andre jegeren fisker fram mobilen og ringer nødtelefonen. Han stotrer frem til operatøren: «Min venn er død! Hva skal jeg gjøre?» Operatøren svarer med rolig stemme: «Ta det med ro. Jeg kan hjelpe deg. Først, la oss forsikre oss om han virkelig er død». Så blir det stille og et skudd høres. Jegeren kommer tilbake til telefonen, han sier: «OK, hva nå?».

En annen vits, som også nådde høyt opp på listene, var følgende:

Sherlock Holmes og Dr. Watson er på telttur. De slår opp teltet sitt under stjernene, og legger seg til å sove. Utpå natten vekker Holmes Dr. Watson: «Watson! Se på stjernene og fortell meg hvilken slutning du trekker av det». Watson svarer: «Jeg ser tusenvis av stjerner, og selv om det kanskje bare er noen få av dem som har planeter, er det ikke usannsynlig at enkelte planeter ligner på jorden. Og hvis enkelte planeter ligner jorden, er det også en mulighet for at det finnes liv.» Da stønner Holmes oppgitt og svarer: «Watson, din tosk, noen har stjålet teltet vårt!».

Høytlesing av følgende vitser burde herved gjøre deg umåtelig populær hos en vilken som helst tiåring (Men kanskje ikke så mange andre...). -Så da vet du det...

Én god grunn

2009-12-12T20:56:00.002+01:00

til å ikke slurve med tannpussen....

Personlig synes jeg det er ubeskrivelig kjedelig å pusse tennene. Skikkelig kjedelig, faktisk. Men det er jo grunner for å lide seg gjennom det, da.

Én god grunn lærte jeg her i går. For: I kjeften lever det jo masse bakterier og sånt. -Og mange av de skal jo være der, andre ikke. Poenget mitt uansett er at de lever der. De spiser, stifter familie (???), sørger for en viss tilførsel av fukt (spytt), -og de driter der. Veldig ofte når folk har dårlig ånde, er det faktisk lukten av avføringen til disse krekene man kjenner!

Kjenner jeg har fått en ny gív for å pusse tennene heretter. Var i alle fall ingenting å si på motivasjonen verken i går eller i dag!

*urk*...

-Og forøvrig takk til "Pinlige sykdommer" på NRK for vemmelig informasjon.

(Foto: Dagbladet)

Juleverksted!

2009-11-29T23:31:00.005+01:00

Ikke helt desember enda, men 1. søndag i advent, om ikke annet. Hadde egentlig planer om både hjemmelaget marsipan, julekortproduksjon, pepperkakehus, pynting...

-Ble i alle fall pepperkakehus da! Fant ut vi skulle lage et litt fancy hus siden vi først var i gang, noe vi angret hardt på flere ganger underveis. Husbygging inebærer nemlig masse geometri! Med andre ord: matte. Holdt på og styrte med dette huset i maaange timer i dag, og resultatet kan du se her:

Hadde egentlig tenkt å legge ut en filmsnutt fra dagen, men siden blogspot plutselig har blitt så teit at jeg ikke får lastet opp det lenger, ble det bilder i stedet. (En liten oppdatering: Lasta opp en snutt på youtube, så nå ligger det link til det i avnsittet under her!)

Som dere da kan se, ble det ikke noe mindre avansert enn et vinkelhus. Tro meg; det var faktisk rimelig avansert også! Hadde forøvrig et lite "uhell", men var vel på sett og vis ganske heldige også. -Litt småfestlig... :)

På bildene under ser dere altså "Morten" henge opp ned i vinduet, "Linda" som ligger drita full på taket, "Tor" som henger på veggen -angivelig på vei opp for å sjekke pipa (som vi glemte å lage), og "Tina", som på vei ut av døra ser "Svein" også ligge drita full i en haug av flasker. God gang. -Og viss noen lurte på hvorfor "Ani" ikke var der, så var det fordi hun befant seg i Horten når bildet ble tatt *kremt*. "Miriam" var forøvrig forsinket. (Jeg hadde det forøvrig kjempegøy mens pyntinga stod på. Må få påpeke at jeg ikke har sett noen av personene i noen av de følgende situasjonene i virkeligheten. Selv om det definitivt hadde vært et interessant skue!)

Men hele dagen gikk ikke bort i baking, da. I kveldinga hadde jeg og Miriam noen timers pause midt i bakinga, hvor vi var med Røde kors på julegateåpninga i byen. Ble kanskje litt inspirert av dette når vi senere på kvelden skulle montere og dekorere pepperkakehuset, men det tror jeg knapt kan merkes, altså...

(Jadda! Litt overtrøtt-humor her i dag, vet det...)

Slik

2009-11-22T18:07:00.004+01:00

Gikk Mikriam kledd på butikken i dag...

Brune jaktsko, friluftsbukse, lilla strikka genserkjole, brun softshelljakke, gammelrosa hals og lue... Mycket vackert... Og ja, jeg var litt flau for å gå på siden av henne... :)

I går lærte jeg å lage en bombe.

2009-11-18T21:43:00.003+01:00

Helt seriøst.

Var en tur på brannstasjonen i Moss i går. Lærte masse forskjellig, men blant annet da hvordan man kan lage enkle, effektive bomber. -Eller egentlig lærte vi om transport/farlig gods, da. -Men det går på sett og vis ut på ett, faktisk (Ingen som bør kødde for mye med meg heretter! Ü ). Fikk noen fine demonstrasjoner på hvordan helt vanlige stoffer reagerer, hvorfor de reagerer, og årsakene til reaksjonene. Jeg skulle helt alvorlig ønske jeg var flinkere i kjemi, og kjenner jeg glatt kunne hatt flere timer med det på skolen (Og jeg presiserer at det ikke er med de hensikt å produsere/bruke denne kunnskapen i onde hensikter). Gjerne med Gravdal. For jeg har oppdaget at kjemi -også "atoma og molekyl"- er kjempegøy! Kjemi i praksis på denne måten vi hadde i går er bare utrolig fascinerende! Lærte i alle fall mye, og fikk tørka litt støv av nedstøva kjemi- og fysikkkunnskap.

Men dette var selvfølgelig ikke alt som skjedde i går. -For først var jeg på jobb. Var vel ferdig der kvart over fire-halv fem, og så skulle jeg kjøre hjem. Skulle være på brannstasjonen klokka seks. Ergo hadde jeg vel en times tid på meg på å komme meg hjem, dusje, spise, sminke meg, komme meg av gårde... -Altså ganske god tid! dette måtte jo bare gå galt.

På vei hjem i bilen sitter jeg nemlig helt i min egen verden. Og hvordan i all verden jeg klarte det jeg klarte, er for meg et mysterium. Men: Jeg svinger altså bilen retning Horten-ferja, betaler, kjører... Og på god vei inn i båten går det jo opp for meg at Svarte heller!! Jeg skal jo ikke til Horten!!! Selvfølgelig var det jo altfor seint å snu, så jeg måtte pent innfinne meg. Vel framme i Horten kjørte jeg fort av båten, og snudde rett inn igjen ved første sjanse. Rakk akkurat samme båten tilbake til Moss. Turen tok meg rett over en time, og kosta meg 150 kr. Dritsure penger. Gjør ikke dét igjen!

Blei nesten 20 minutter forsinka til brannstasjonen også. Heldigvis for oss var også de forsinka i gang. -Så vi var jo heldige med den, tross alt! Ü

Oppdatering: Nisselua og julebordet

2009-11-15T12:28:00.009+01:00

Strikka ferdig siste bit av nisselua fredag etter jobb, og klarte til alt overmål å bli ferdig med den en hel time før jeg skulle dra. Og resultatet gikk for all del ikke upåaktet hen. Bildene av herligheta kommer her. Som dere ser: Resultatet kan vel egentlig bare omtales som "nisselue med en liten vri"... -Fikk ros for den vakre dusken min da, som ble særdeles fluffy! Og mens jeg periodevis strevde litt for å i det hele tatt holde lua på hodet, kom strikkegærne damer med hånlige kommentarer om strikkeoppskriften... Kan vel røpe så mye som at de første radene begynte jeg med 160 masker, før jeg reduserte antallet drastisk. Når det er sagt: Dette er faktisk det eneste strikkeprosjektet jeg noensinne har ferdigført. Tro det eller ei!

Så er det sikkert noen av dere som lurer på hvorfor i all verden jeg ikke bare gav opp og kjøpte en lue i stedet. Hehe... det har den enkle forklaringen at jeg blei så oppsatt på strikkingen at jeg i min trangsynthet og entusiasme faktisk glemte at det er fysisk mulig å kjøpe nisseluer... -Kom på det når jeg satte meg i bilen på vei til julebordet, og tidligere på dagen faktisk hadde hatt tid til å løpe og handle... -Snakk om å ikke se skogen for bare trær!

Julebordet var for så vidt bra, selv om det var få jeg kjente der. Klarte forresten å tryne foran alle sammen, da... Jubelen og applausen lot ikke vente på seg, mens jeg løp flau bort med lua godt trukket ned for ansiktet. Hmpf! Rimelig flau inrømte jeg for sjefen og diverse medarbeidere at jeg var sjåfør for kvelden, og at jeg ikke hadde fått i meg en dråpe alkohol... -Spørs jo hvor troverdig det virka etter det fallet, men... *Hehehe*

Prosjekt "Strikke Nisselue"

2009-11-09T21:07:00.001+01:00

Som dere ivrige lesere kanskje har skjønt: Julebordet med hjemmehjelpstjenesten har tema "Nisseluer". Kjempesprekt tema. Nuvel. Tenkte nå jeg skulle legge litt innsats i temaet, og strikke min egen lue. Med det som utgangspunkt at jeg er ubeskrivelig dårlig til å strikke (forrige strikkeprosjekt fra videregående ligger fremdeles i skapet hjemme, så hardt strikka at det ikke er fysisk mulig å få strikketøyet av pinnene...), burde jeg absolutt ligge an til premie.

Etter å ha strikka i 4-5 timer nå, er vel lua kanskje litt over halvferdig. Det vil si: I går satt jeg og strikka på den på bussen en tre timers tid. Og planen virka til å gå skeis; det var forbausende få huller, og selv om den nederste kanten såg helt teit ut, var selve strikkinga ikke altfor gal! :)

Hele tiden mens jeg har strikka, har jeg for så vidt lagt merke til at strikketøyet har vrengt seg litt. Menmen! Er jo bare å vrenge det tilbake når lua er ferdig, det! Ikke noe problem! -Problem. Lua går selvfølgelig ikke an å vrenge tilbake. Så mine alternativer nå, sånn som jeg ser det, er følgende:

Strikke ferdig lua, med vranga og alt, og håpe resultatet er fysisk mulig å beholde på hodet. Selv om det ikke ser helt sånn ut nå.
Strikke den ferdig, klippe den opp, vri den rundt og sy sammen igjen. Masse arbeid!
Slutte der den er nå, og heller gå med et bredt, mislykka "pannebånd". Evt med strikkepinnene fremdeles i...
Rakne den opp igjen og begynne på nytt. Da blir jeg sittende og strikke de neste to nettene, siden lua skal brukes fredag kveld.
Begynne på en ny lue, type "jødisk kalott", siden dette sannsynligvis er det eneste jeg rekker å lage.

Så da har vi lært dét: Sammenhengende strikkepinner er ikke til bruk på ting som skal strikkes rundt. Sammenhengende strikkepinner er vel faktisk bare noe tull, og kan drite og dra. Hva søren bruker man forresten sånne til anyway??

Ubudne gjester???

2009-11-08T23:48:00.001+01:00

I dag tidlig, klokken halv 6, mens jeg var på badet, hørte jeg tydelig skritt i gangen. Av en person med sko/gummisåler. -Trodde det kanskje var en kamerat av Miriam eller noe, men stusset litt likevel, siden han/hun var oppe så tidlig en søndag morgen. Jeg følte i alle fall litt at noe kanskje var galt, så jeg unngikk å titte inn i stua, men gikk rett på det andre badet og sminket meg, lukket døren og bråkte litt mer enn jeg pleier for å å gi en eventuell "overnattingsgjest" muligheten til å fordufte. Var ikke redd eller noe, men på vei ut av leiligheten kastet jeg et kjapt blikk inn i stua også, uten at jeg kunne se noen.

I natt, ca klokken halv 2, når Miriam kom hjem fra julebord med jobben, så hun så vidt en person i leiligheten. Hun syntes det var litt rart, men tenkte kanskje det var meg. -Selv om det ikke akkurat er typisk meg å opp og tusle på den tida av døynet, da! Og jeg kan bekrefte at det ikke var meg som var oppe da. Og siden begge to har hørt/sett noe(n), må jo det bety at det kan ha vært en person i leiligheten vår. Ingen av oss visste om at den andre hadde sett/hørt noen heller, før Miriam nevnte det når jeg kom hjem i kveld.

Ingenting har forsvunet eller noe, men den lille episoden er egentlig bare utrolig rar! -Og skikkelig freaky. Tror begge to fikk gåsehud når vi hørte hverandres "historier", vi ble i alle fall rimelig satt ut. Er jo veldig rart viss det har vært nen i leiligheten, og det kan jo ha vært innbilning eller noe, men... -Siden bege to liksom... ..?

Uansett; Inngangsdøra er herved forsvarlig låst, og det kommer den definitivt til å være heretter også (Må også få si at vanligvis er vi flinke til å låse døren, men jeg reagerte også litt i dag tidlig på at døren faktisk var ulåst)!

På tur med redningsskøyta

2009-11-03T21:57:00.002+01:00

Fikk være med på tur et par timer med redningsskøyta i Moss i dag. Var veldig interessant å se hvordan de jobber, og fikk se en del på båten og utstyr og sånn. Også veldig gøy å se hvor profesjonelt og godt organisert det hele er, spesielt med tanke på at redningsskøyta her i Moss drives på frivillig basis! -Imponerende...

-Så var det dette med meg og båt, da.

-Blikkstille vann.

Nesten ikke et vindpust.

Stabil båt som ikke duppet særlig, i alle fall ikke i fart.

Oslofjorden.

Meg. Lett sjøsyk.

-Tydeligvis en stund før jeg blir en ekte sjøulk!

Hurra, hurra!

2009-10-25T17:33:00.004+01:00

Jubileum!

Forrige innlegg viste seg å være nummer 200!

Wow...

-Tenk så ufattelig mye teit jeg har fått klatta ned på to hundre poster, da... Skummelt...

Teltet

2009-10-24T17:01:00.005+01:00

Nettop oppdaget bloggen til en jeg gikk i klasse med på KVS. Teltet er bloggen om hvordan det er å bo i telt et helt skolesemester (altså et halvår). -Rått! Har ikke vært på besøk der og bedømt lukta (eller temperaturen!), men er så fantastisk kult gjort! Anbefaler bloggen deres på det varmeste!

Anbefaler forresten spesielt den første bloggposten, der selve søknaden til skolen er gjengitt. Ü

K seie du??

2009-10-19T20:18:00.014+01:00

Jepp.

Dette innlegget handler om bokstaven "K".

Hvorfor?

Jo, fordi det er den morsomste bokstaven i alfabetet vårt. Undersøkelser viser nemlig at dersom man har mange K-lyder når man snakker, har folk lettere for å le. Eller på en annen måte; vitser med mange K-lyder er morsommere enn vitser med få K-lyder. Dette ble bevist i en større undersøkelse gjennomført i England. Én av de mange testene som ble gjennomført, var at studentene ble fortalt en vits (Fritt oversatt fra engelsk: Det var to kuer som stod på et jorde. Plutselig sa den ene kua "Møøøø". Da sa den andre kua "Søren! Det var det jeg også skulle si!"), der dyrene/dyrelydene (i kursiv) ble variert. Den versjonen prøvekaninene lo desidert mest av, var den med "Two ducks by a pond, one says "Quack"...", angivelig da nettop på grunn av den fremtredende K-lyden.

Hvorfor er da K-lyden så utrolig morsom? -Vistnok trolig fordi den "ligger så tett opp til et smil, og en påfølgende latter". (...?!)

Akkurat den konklusjonen er jeg personlig litt skeptisk til, da. Men så har min latter alltid vært litt med i retning "haha", evt "hæhæ" innimellom. Hvor nærme K er til min latter, vil jeg si er høyst uvisst. Men når det er sagt, så synes jeg med hånden på hjertet at vitsen ovenfor var mye morsommere med ender (ducks) enn kuer eller andre dyr, så godt mulig forskerene har et poeng!

Klasserommet er mørklagt.

2009-10-14T15:25:00.005+01:00

Pulter og stoler ligger strødd ut over alt. Et brannslukkingsapparat har havnet på gulvet, sammen med en haug med kaffekopper og rot. Det er stille. Bare lyden av dryppingen fra kranen bryter stillheten. Fra et annet rom høres forsiktig stønning og stille gråt. Mennesker gjemmer seg i mørke kroker og skjelver av frykt, noen ligger skadet på gulvet. Lærerinnen sitter i sjokk bak kateteret. Stiv i blikket begynner hun tomt å synge og nynne for seg selv, ute av stand til å ta inn over seg hva som har skjedd.

To rødkledde menn entrer rommet og noterer seg antall folk og skadetyper. Øvelsen er i gang!

I helga var jeg markør med røde kors i en "skolemassakre" i Sarp. Var en øvelse forutvidet førstehjelp, og opplegget var skikkelig bra lagt opp! Over 20 markører deltok med forskjellige scenarioer for storøvelsen, som hadde som mål å forberede førstehjelperene, og forhåpentligvis også vippe dem litt av pinnen. Noe jeg tror vi greide også! Scenarioet var altså en pistolmann på "jakt" etter en kvinne (Rolleinnehaver for kvinnen var Miriam, som jeg bor med), og som på sin vei gikk amok med pistol og kniv. Men også andre elementer/skadetyper ble lagt inn, bant annet en som hoppet ut av vinduet for å redde livet, en som hang fra vinduskarmen etter armene, et par som hadde gjemt seg bort for litt "privattid", som kom løpende ut heller lettkledd etter å ha hørt skudd og lurte på hva som hadde skjedd (Herlig! *hehe*), psykiske sjokk, skuddskader... U name it!

For min del bestod oppgaven mest i å ligge og gråte av skrekk, og hyle hver gang mitt skuddskadde lår ble klatta på. -Med andre ord; bare ligge og motta masse trøst og kos! Veldig greit. Har desverre ikke bilder fra hendelsen, men skal få lagt ut når jeg får tak i, for skadene og alt såg sykt realistiske ut! Gleder meg masse til min tid for utvidet førstehjelpskurs kommer :)

-Og viss noen lurte, forresten, så utgjør most banan med havregryn og sukkerblod en høyst realistisk hjernemasse... :)

Poesi

2009-10-10T09:10:00.004+01:00

For et par år siden prøvde jeg meg med et poetisk innslag her på bloggen. Det gikk litt så som så, jeg klarte ikke engang å gjengi diktet/sangen riktig, og heller ikke å akkreditere det til dikteren. Fikk derimot hjelp til begge deler av en annonym (hvem svarte er du???). Men jeg gir selvfølgelig ikke opp, og tenkte derfor å atter en gang servere et lite poetisk innslag. Av typen limerick denne gangen. -Er litt kortere, så jeg krysser fingrene for at jeg klarer å gjengi det rett denne gangen.

Det var en ung dikter fra Møre
hvis vers var en redsel for øret.
Man sa: Dine dikt
viser rytmiske svikt.
-Ja, man jeg forsøker å få så mange ord inn i siste linje som det bare lar seg gjøre.

André Bjerke. (Tror jeg?)

Forskning

2009-10-07T15:47:00.007+01:00

I disse dager har The Ig Nobel Prize blitt delt ut. Dette er altså en alternativ nobelpris, som premierer forskningsprosjekter som "Først får deg til å smile, deretter tenke". Dette er sånn forskning jeg liker (så lenge det ikke støttes av mine skattepenger...)! En av oppfinnelsene som vant, var BH'en som kan gjøres om til to gassmasker. Men jeg tenker det må jo være litt upraktisk å måtte skrelle av seg klærne på overkroppen for å få tak i gassmaskene, når du plutselig trenger dem kjempefort! Også dette med størrelser må jo bli litt rart. For mens noen har BH i størrelse "gassmaske katt", er det jo andre som nærmest har vernehjelmer!

Men årets favoritt -fra min side- er de to forskerene som vant den alternative fredsprisen. Forskningsprosjektet deres gikk ut på å finne ut om det var verst å bli slått i hodet med en tom eller en full ølflaske. Rakettforskerene kom til slutt frem til at ingen av delene var å foretrekke, og at begge scenarioene kunne resultere i kraniebrudd.

Min favoritt gjennom tidene derimot, tror jeg må bli legen (var han norsk, eller er det bare noe jeg inbiller meg?) som kjørte igang et forskningsprosjekt for å finne ut hva slags beholdere folk helst leverte urinprøvene sine i. Det sjeldneste viste seg å være parfymeflasker, som bare hadde forekommet én gang i undersøkelsen. Hvordan i all verden pasienten hadde fått urinen ned på flakongen, hadde han derimot ikke studert.

Kroppsdeler

2009-09-20T14:11:00.004+01:00

Jeg husker jeg gikk siste året på ungdomsskolen når jeg lærte at den kroppsdelen som sitter mellom kneet og ankelen heter "legg". Av en eller annen grunn hadde jeg før dette alltid trodd at ankel og legg var samma greia, og at viss du for eksempel skada deg på denne fram til da navneløse kroppsdelen, så skada du "beinet". Eller "under kneet". Eventuelt også "over ankelen", viss det var litt lavere nede. Hvorfor nevner jeg så dette?

Jo, for i går lærte jeg endelig hvor på kroppen "lysken" sitter! Har nemlig fundert litt på dette noen ganger, og har vel på sett og vis ressonert meg fram til at "det må være innsiden av låret" eller noe sånt (mener jo å ha hørt at f eks fotballspillere ofte får lyskestrekk). Det var det altså ikke. Men nå har jeg lært hvor det er!

Har inntrykk av at dette er en sånn typisk allmennskunnskap jeg har gått glipp av. Litt pussig kanskje, at jeg måtte komme i en alder av hele 23 år før jeg fikk med meg dette. Hehe... Så da lurer jeg seff litt på hva du lurer på, eller som du var dødla treig med å oppfatte! :)

Sommerens lille eventyr

2009-09-17T19:51:00.009+01:00

Tipper mange av dere har hørt om dette nå, men lovet jeg skulle lage en bloggpost på det. Så her kommer den!

Jeg har jo tidligere hatt litt sånn periodevis der jeg har klart å surre meg opp i litt pussige situasjoner av ymse slag. Etter at jeg flytta til Moss derimot, har det vært veldig stille på "flausefronten", eller hva jeg skal kalle det. Nå vet jeg hvorfor! -Det var bare fordi det måtte få bygge seg opp i én vrkelig, skikkelig absurd episode, i stedet for å fordele seg på mange småepisoder. Men jeg kan jo begynne med begynnelsen.

En vakker dag i juli
var jeg på jobb, og ante nesten fred og ingen fare. Jeg sier nesten, for jeg hadde en litt smårar magefølelse når jeg reiste hjemmefra. Ante vel på sett og vis at noe var i gjerde, men trodde helt ærlig at jeg kom til å støte borti noen skikkelig rare klienter eller noe. Neida!

Det som skjer, er at jeg, mens jeg er på jobb, først fikk tlf fra Miriam (som jeg deler hybel med). Hun spurte meg om jeg visste om noe var skjedd med noen i familien eller noe, for politiet stod på døra og spurte etter meg! To minutter senere ringte politiet meg selv.

Jeg tar seff telefonen, og venter på å få høre hvem som er død. I stedet får jeg beskjed om å kjappe meg hjem, for de hadde arrestordre på meg! Woah! -Gjett om noen holdt på å gå i dørken da, ja! Så mens jeg sykla som et svin hjem for å la meg pågripe (!!!), hadde politiet ransakelse i rommet mitt. Kjempefestlig. Søppel, skittentøyskurv, alt... Glad jeg ikke var hjemme akkurat da! Ü

Uansett; ble nå pågrepet da, og fikk kjøre politibil til stasjonen.

Pinlig!
Vel inne på stasjonen ble jeg ført inn for å klargjøres for glattcella. Betjentene gikk igjennom veska mi, og følgelig også lommeboka. Og det var her det begynte å bli flaut! For: Det bakerste "rommet" i lommeboka er nesten som en "hvil-i-fred"-sone. Her havner togbilletter og alt annet tull, og jeg kaster det som ligger der ca hvert jubelår. Så ho politidama drar seff en drabelig bunke opp fra den lomma, og det tar et lite øyeblikk før det går opp for meg hva den gule og hvite lappen som lå rundt alle de andre lappene var.

Skitt!

Rart med det; men det var liksom et sånt øyeblikk det du bare vet at ting går rett i dass, og du kan ikke gjøre noen ting med det. Så situasjonen utarter seg ca slik:

Jeg står og begynner å be stille og intenst om at Plisplisplis! IKKE se på den lappen!
Dama drar den fram og bretter den ut.
Ånei! Kom an... Ikke les på den!
Hun begynner å lese.
Værsåsnill... Ikke kommenter det...
-"BACKSTREET BOYS??! IKKE si at du har vært på Backstreet Boys-konsert, og så har du billetten i lommeboka?!!"

Dette var overraskende pinlig! Faktisk så var det så ille at jeg ble rett og slett skikkelig skamfull, og jeg ség ned og gjemte ansiktet mot den bøylen politiet bruker når de ransaker folk. -Hadde, med hånden på hjertet, ALDRI trodd jeg skulle komme opp i en situasjon der jeg kom til å bli flau for noe sånt! Hmpf! Feil igjen, Ann Ingrid...!

Jeg turte faktisk ikke å kikke på politdama etter det, og det var en liten lettelse når arrestvakta overtok og førte meg inn på glattcella.

Vel inne på glattcella
stod neste nedverdigelse for tur. Stripping! Også dette var overraskende ille, men det hadde sikkert mer med situasjonen å gjøre enn noe annet. Uansett; Når du ser ut som meg, du har klart noe så teit som å bli pågrepet og arrestert, og du står det med en politibetjent foran deg som studerer deg opp og ned og i mente mens du står der i Evas drakt, da føler du deg rimelig teit! Var heldigvis ganske fort overstått, da.

Og etter det ble jeg sittende for meg selv et par timer på cella. På en gummimadrass, og med dassen en halvmeter fra trynet mitt. På dette tidspunktet var jeg ganske høy på endorfiner, så jeg tipper jeg var blant de mer muntre folka som noensinne har sittet der! Hehe... Arrestvakta kikka innom meg hver halvtime og spurte om det gikk greit, hvorpå jeg smilte bredt tilbake og nærmest kvitrer tilbake at Joda, det går kjempefint! :) Haha... Var vel nesten så de vurderte å sjekke meg for diverse dop med det samme!

Fikk forresten gratis lunch
mens jeg satt der inne, da. -Vann og brød.

Avhøret
gikk forsåvidt greit. Veldig grei dame som avhørte meg. Men det første spørsmålet jeg fikk, var hvorfor jeg hadde slutta i jobben og flytta fra sørlandet. AJ! Det varte sikkert bare et lite sekund eller noe, men det øyeblikket føltes bare helt villt. Skulle jeg seriøst fortelle at det var litt fordi jeg hadde søkt på fengselsskolen og ikke kommet inn??? Hehehe... Uff... Siden det ikke var den eneste grunnen, feiga jeg ut og begrunnet de med noen av de andre grunnene jeg hadde. Men for å si det rett ut; til å være et så enkelt spørsmål, var det overraskende vanskelig å svare på!

Resten av avhøret foregikk uten problemer, da. Heldigvis. Klarte å unngå å nevne at jeg ønska meg inn i fengselsvesenet, tror liksom det hadde blitt sånn passe flaut å nevne i den settingen der!

Kom da ut etter avhøret
og fikk med det samme en beklagelse fra politidama for bryet. Hun gav også uttrykk for at hun var irritert over at jeg hadde blitt anmeldt på så tynt grunnlag som jeg hadde, og jeg var glad og lykkelig for det.

Ute av arresten ringte jeg sjefen min igjen, som forøvrig hadde prøvd å ringe meg hele 6 ganger i løpet av de 3-4 timene det hele tok, og det første jeg klarte å si til henne var at "nå har jeg nettop kommet ut fra glattcella her Ü ". *Ups!* -Huska litt for seint på at jeg ikke hadde nevnt for henne at det var utstedt arrestordre på meg, noe det lille hylet hun utstøtte bare understreket ytterligere.

Fra politistasjonen
gikk jeg rett opp på jobben for å hente bekreftelsen jeg bad om, som bevis på at jeg hadde oppholdt meg i Østfold. Forklarte selvfølgelig også hva som var hendt, og snille sjefen min, som tydeligvis hadde vært skikkelig redd for meg!, endte med å hive seg rundt halsen min mens hun kauket at "Jeg var så redd for deg!!!" Fremdeles var jeg drithøy på endorfiner, så jeg bare gliste godt, og tok det hele ganske kuli.

(Sjefa satt forresten og grein av latter da jeg halvannen uke etter arrestasjonen troppet opp på kontoret for å blant annet spørre om jeg kunne sette ho opp som referanseperson når jeg søkte på fengselsskolen igjen. Hehehe... Huff... Igjen; følte meg passe teit da, ja! Ü )

På vei hjem
derimot, fikk plutselig det fantastiske endorfin-kicket mitt seg en aldri så liten trøkk. Det gikk plutselig sabla sterkt opp for meg at viss jeg fortsatt hadde bodd i Kr Sand, og fortsatt i jobben (som jeg fikk tilbud om!), hadde jeg hatt mye verre problemer nå. Da hadde det garentert ikke blitt politisak av det, og jeg hadde måtte kjempa mot ledelsen på egenhånd. Jeg blei rett og slett skikkelig skremt når dét gikk oppfor meg. Så når jeg da kom hjem og ringte den ene lederen i Røde Kors for en bekreftelse derfra også, fant jeg plutselig ut at jeg var rimelig på tuppa! Var litt "småfortvila", og han måtte pliktgyldigst høre om dagen min minst to ganger før han fikk lagt inn et eneste ord selv. Hehe... -Sånn er det når man omgås meg!

Heldigvis endte det med at han begynte å le, da... -Satt der og humra i skjegget sitt. Takk og lov... Hadde han ikke begynt å le, hadde jeg sikkert endt opp med å hylgrine eller noe, jeg var jo ikke akkurat det man kaller mentalt eller emosjonelt avbalansert på dette tidspunktet!

I ettertid:
Det gikk nesten tre døgn før det verste endorfin-kicket mitt hadde gitt seg. Arrestasjonen var, i alle fall på noen måter, en vannvittig opptur for meg! Og jeg lover; jeg lo meg i søvn hver kveld i halvannen uke etterpå!

Miriam
spurte meg forresten hva jeg tenkte på når jeg satt inne på glattcella der. -Var egentlig litt forskjellig. Slo meg litt at Jeg vil jo så gjerne inn i fengsel, men dette er feil side av låsen!

Ble også sittende og tenke litt på den ganga på videregående når jeg juksa (var ei orienteringsøkt i VK1. Siden jeg først juksa, gjorde jeg det med stil, og nesten hele hesteklassen ble med meg på juksinga.). Jeg hadde så dårlig samvittighet etter dette, at jeg fant ut jeg ikke skulle jukse igjen. Det ble nesten litt sånn Jukse på skolen; arresten neste! over det hele... Hehe... Ü

Hadde det i det hele tatt ganske så festlig med meg selv der jeg satt! I alle fall fram til jeg begynte å hutre og fryse. -Ikke så gøy da lenger, nei...

Dagen i seg selv
var mildt sagt en opplevelse, som det er "få forunt" å oppleve. Helt seriøst var det en helt vannvittig erfaring, og jeg tror jeg vokste minst tre år på den! Var egentlig veldig mange ting, men har i alle fall blant annet lært hvor viktig det er, prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Var ufattelig glad for de som trodde på meg, i alle fall!

Er også sikker på, at om jeg noensinne skulle havne i en situasjon der kjensfolk/venner havner i noe lignende, kommer jeg til å takle det på en mye bedre måte enn før. Må også innrømme at jeg har fått en litt større ydmyket i forhold til det å "krenke andres privatliv". Vet jo at jeg, dersom jeg ender opp i fengselsvesenet noen gang, kommer til å måtte blant annet strippe folk, ransake celler/privatsaker og så videre. Ikke at jeg ikke har hatt respekt for det før, men nå har jeg liksom vært på "den sida", da! Ü

Og papirene
jeg fikk når jeg ble pågrepet; arrest/ransakelsesordren og "strafferabatt ved tilståelse"-arket mitt, de har fått glass og ramme på seg, og henger nå i korridoren inn til stua. -Må bare huske å ta de ned viss mamma og pappa noen sinne kommer på besøk.

Når det kommer
til fengselsskolen, så har jeg vel egentlig gitt det litt opp for denne gang. Ikke umulig jeg prøver til våren eller høsten igjen, for jeg har enda lyst! Men mista på sett og vis litt piffen for det etter saken. Har også kommet fram til at jeg liker meg overraskende godt i Moss, og har lyst til å bo her litt til! I tillegg har jeg også flyttet hele fire ganger bare siden i fjor sommer, så jeg kjenner det hadde vært godt å bo samme stede en liten stund nå.

Så vil tiden vise om jeg noensinne havner bak murene igjen! ;) -Absolutt ikke en umulighet...

Appell

2009-09-12T16:09:00.011+01:00

Var en liten tur nede i sentrum i dag for å hente linsene mine. Var mye stands og sånt der, så var jo et himla styr bare å komme seg fram! Og på min vei til linselusa, midt i folkevrimmelen, stod plutselig utenriksministeren rett foran meg -i sort fløyelsdress (er det bare meg, eller er fløyelsdress litt corny??). Ikke visste jeg at han skulle være der, i alle fall! Men jeg ble da stående og høre på en liten appell han hadde. Var egentlig veldig bra! Selv om jeg nok ikke kommer til å stemme akkurat AP, hadde han jo mye fornuftig å komme med. Og så er han jo veldig flink til å prate for seg og få frem poengene sine, da. -Ble på den korte tiden han prata (kanskje 10 min?) en ganske oppildnet stemning i gata der. -Følte nesten litt den berømmelige "Tom Nordli-effekten" senke seg over oss som bivånet det hele. Som sagt nevnte han mye bra, og han fikk også poengtert viktigheten av å faktisk stemme. De som ikke stemmer viser egentlig bare at de mener politikken og måten Norge blir styrt på er perfekt! -Noe det absolutt ikke er, selv om vi bor i verdens beste land. For min del kunne gjerne appellen vart lenger, for det var egentlig veldig interessant å høre på!

Når det er sagt, ser jeg fram til å atter en gang kunne rusle gjennom gata i Moss en lørdag formiddag uten å bli bombardert med verken Erna-boller, AP-roser eller hauger med brosjyrer igjen. Så da er det bare å krysse fingrene for at vi ikke våkner opp til en sabla FRP-regjering på tirsdag :)

Så var det vel kanskje på sin plass

2009-09-11T16:30:00.012+01:00

med en liten oppdatering igjen. Har ikke vært for mye av det her på bloggen i det siste, ser jeg!

Men er ikke så mye som har skjedd heller, egentlig. I og med at jeg jobber som vikar, har jeg stort sett jobba når alle har hatt fri, så da har det blitt ganske mye av det i sommer. -Og med det været som har vært, har det egentlig bare vært greit å jobbe. Eneste irritasjonsmomentet har egentlig vært at ca hver eneste gang jeg ikke har hatt med meg regntøy, har det regna mens jeg har sykla, mens de få gangene jeg har hatt med meg det, har det typisk vært strålende sol! Hehe...

Var hjemmom en liten tur (langhelg for 2-3 uker siden), og traff litt kjentsfolk. Var blant annet på grilling med Agnete og co i Kristiansand, og så tok jeg meg en liten tur til Stavanger og traff Silje også, siden jeg først var hjemme. Kjempekjekt! Og på vei hjem fra Stavanger stakk jeg også innom og besøkte Loke (var vel teknisk sett den egentlige grunnen til at jeg dro til Stavanger, da... :P ), siden han står oppi Rogaland en plass nå. Nydelige dyret mitt hadde jammen blitt skamklipt i manen, stakkar... Huff og huff... Men ellers så han ut til å ha det greit; han gikk blant annet veldig mye sammen med tre sauer, og de så virkelig ut til å trives sammen. Verste var vel egentlig at på litt avstand var hesten min skremmende lik ulldottene! Fikk forresten også beskjed om at barnet mitt hadde et skjult talent innen gjeting, da han tydeligvis går og samler og jager flokken. -Så dersom noen noensinne skulle ha behov for en gjeterhest, er det bare å si fra! :)

Har ellers:

Sykla mye; både til jobb, og av og til på sightseeing på egenhånd rundtomkring
Vært arrestert av politiet (ja, det var det jeg skulle skrive en post om; jeg har ikke glemt det! Den kommer, må bare få somla meg i gang først, hehe...)
Begynt på kurs (Røde Kors); er sykelig travel for tida!
Orientert! Frivillig! Var ute 4 timer forrige søndag (Nå tenker du som leser sikkert "Oi, så flink! Imponerende!" eller noe sånt. Men jeg lover: Hadde jeg vært flink, hadde vi ikke vært ute så lenge...)
Vært på hundeutstilling og sett på fenomenet "jålete damer som triller stylede (og bekledde!) hunder rundt i barnevogner". -Tuller ikke! Jeg ble forøvrig sittende ganske lenge og kose med en kjempeskjønn liten kinesisk nakenhund, den var faktisk ganske fascinerende, og ikke ekkel å ta på i det hele tatt! :)

-Og egentlig ikke så mye annet. Trist å si det, men sommeren min har vel egentlig vært forbausende stille! -Ikke særlig mye som har skjedd. -Desto bedre at høsten er her og at ting har begynt å starte opp igjen! :)

Kulturminner

2009-08-13T20:12:00.006+01:00

Da jeg gikk på videregående, hadde vi litt om diverse kulturminner og sånt, husker jeg. Da var det steingjerder, styvingstrær, viking-gravhauger og sånne ting det gikk i. Mener også å huske noe om at kulturminner er fredet. Det er nettop det siste her som er litt freaky. For det som er greia, er at Mosselukta har fått status som kulturminne. Og i morgen skal lukta gudbedre meg hedres! Forklaringen på dette er vistnok at lukta kommer fra industrien, og industri er en del av kulturen. -Og på sikt da altså kulturminner. Den har vært med og preget byen er også et av argumentene for den, for min del i alle fall, uventede hederen. Og ja. Når lukta er så ille at den av og til kan kjennes i Oslo -45 minutters kjøretur med tog unna- når vinden bærer "riktig" vei, må den vel kanskje sies å faktisk ha preget større deler av østlandet.

På den andre siden; til kulturentusiaster i det ganske land: kom til Moss! Kom og ta et dyyypt åndedrett, og la dunsten sive gjennom kroppen, og måtte lukta sette seg lenge og vel i klærne dine. -Så skal vi se hvor lenge man anser lukt som verneverdig, ja...

(Personlig må jeg jo inrømme at lukta har satt Moss på kartet. Men skal man absolutt komme med et bidrag fra denne kanten av landet, vil jeg heller foreslå pølse i vaffel. Kjempegodt, mettende (mat/mattradisjoner er absolutt kultur!) og veldig sært. Absolutt en verdig kandidat til denne hederen!)

Det skjer i Moss.

2009-07-29T19:03:00.004+01:00

Jah... Østfold er jo rett ved svenskegrensa, og fristelsen for å smugle litt kan nok bli stor for mange. Og det er jo seff mange ting man kan smugle, da! -Narkotika, røyk, drikke, katter.... Jah, som sagt... I dag var det for eksempel noen som hadde smugla inn 23 katter, tre høner, en hane og en hund i en ombygd varebil. Gidd!

Har forresten endelig fått somla meg til optiker i dag for time i linsetilpasning. Fikk vel egentlig bekreftet noe jeg allerede visste, nemlig at refleksene mine er over gjennomsnittlig gode. I alle fall øyenrefleksene. -Ble desverre ganske uklare bilder av øynene mine på grunn av dette, så jeg gjorde det ikke helt lett for stakkara å finne linsestørrelsen min... *Ops*

En bloggpost om en KOMMENDE bloggpost

2009-07-27T20:14:00.005+01:00

Jeg har fått noen etterlysninger om en bloggpost om min lille hendelse på tirsdag. Til det kan jeg bare si: den kommer! -Men ikke nå. Riktignok har jeg ingenting med saken å gjøre lenger (er i alle fall veldig sikker på det), men saken er ikke ferdig etterforska, så derfor har jeg ikke lyst å skrive noe om det enda. -Må jo vise litt støtte til politiet, tross alt *hehe*. Til dere som ikke aner hva jeg babler om nå: Stay tuned! Fortsettelse følger... (en gang)

Cirka tusen

2009-07-18T19:48:00.006+01:00

Det er antall km sykla siden jeg kjøpte speedometer til sykkelen min i midten eller slutten av mai. Og ca 90 av disse kilometrene ble gjennomført i løpet av i går ettermiddag/kveld (etter jobb) og i dag formiddag og tidlig på ettermiddagen. Faren til Miriam kjørte meg og henne til Halden (Norges 22. fineste by), som da ligger et par kilometer fra svenskegrensa. Derfra tok vi en omvei på 5-6 mil... Siden turen vår gikk litt på måfå, og vi ikke ante hvor vi var (annet en vilket land vi var i), endte vi opp med å snikbade på en kanskje privat strand (?), før vi campa i et naturreservat... *Ops!*

Dagen i dag gikk med til litt shopping på handlesenter. -Selvfølgelig litt dumt at vi ikke hadde beregna plass til noen varer på syklene våre, da. Endte opp med litt snop og ei dørmatte (aldri slitt så mye for så lite i mitt liv!!!). På vei hjem var vi ganske slitne, og fant ut vi skulle ta buss fra Nordby's til Moss. -Nesten den eneste bussen som gikk derfra til Norge gikk faktisk til Moss! Nesten for godt til å være sant! Forøvrig var det det også, og bussen fra Strømstad viste seg å aldri dukke opp. Så midtpå den gamle veien til norge, akkurat i rushtida -i lørdags/fellesferietrafikken- der surra meg og Miriam rundt på sykler. -Forøvrig ganske spennende... Blei noen mil ekstra på oss med den ekstra turen også, så var ganske digg når vi faktisk ble henta i Halden igjen!

Så nå har jeg for alvor fått prøve meg som sykkelturist, og med det samme oppdaga at østlandet for alt i verden ikke er så flatt som man skulle tro! Er faktisk ikke støl i lårene en plass, men blir sinnsykt digg med fri i morgen likevel... Blir nok tidlig quelden for min del i dag, i alle fall!

Da var sommeren her,

2009-06-28T19:46:00.012+01:00

og det begynner å bli skikkelig lenge siden forrige gang jeg skrifta her. Har nok sikkert skjedd mye jeg kunne blogga om, har liksom bare blitt litt stress å skrive i det siste.

Men jeg kan jo i alle fall begynne med å si at jeg lever og har det bra :) . Har flytta med ei venninne ut til ei kjempekoselig lita leilighet (med turkis kjøkken!) på Jeløya, som da er Østfolds perle (eller kanskje det var Oslofjordens perle; husker ikke helt..). Har blitt flittig bruker av turstiene her, og har seinest i dag sykla rundt i nesten halvannen time på egenhånd, på en liten sight-seeing. Kjempekoselig! Har faktisk også ved noen få anledninger prøvd meg på orientering, med vekslende hell. Min konklusjon om orientering har vel egentlig begynt å helle mer mot at det ikke er mulig å forutsi ut fra kart/kompass hvor en post er, man må bare ha litt flaks. Profesjonelle orienteringsløpere er altså bare ekstremt heldige...

Ellers, som dere alle vet, har jo forresten skattepengene kommet, og det i bøtter og spann (altså dobbelt opp), for de heldige av oss. Jeg var ikke blant de heldige, men fikk noen tusen likevel. Og selvfølgelig, når man plutselig får "litt ekstra", er det jo veldig lett å tenke at "disse pengene skal jeg bruke på noe glupt! Nye, sterkere brilleglass, for eksempel. Eller en tannlegetime! Eller en vanlig madrass, siden jeg fortsatt ligger på gulvet." -I alle fall noe fornuftig. Og jeg må med hånden på hjertet få si at jeg er VELDIG sikker på at jeg tenkte "dette var et fornuftig kjøp!" når jeg investerte i en spikermadrass. Au. I ettertid er det jo unødvendig å nevne at dette bare var teit. Og det endorfin-kicket som liksom skal komme når man har vært i større smerter en stund?? -Den har vi ikke sett. Det jeg derimot kan si jeg har sett, er en rygg som, etter 20 minutter på en dustemadrass med plastpigger, minner mistenkelig om en gigantisk, ustekt hamburger. Skorpionrød, og med 8820 punkteringshull i ryggen (dette er altså det nøyaktige antallet pigger madrassen min har). Utroooolig sexy. Og ryggen bruker faktisk noen timer på å se normal ut igjen. På den andre siden har jeg fått øynene opp for hvorfor politiet av og til velger å legge ut spikermatter ved biljakt og sånn; jeg tviler absolutt ikke en plass på at dette er svært så virkningsfullt. Jeg kommer i alle fall selv til å skygge unna neste gang jeg ser noe sånt. Garantert.

Vanligvis pleier jeg nå på tro og ære å love å prøve å bli litt flinkere til å blogge om hva som skjer og sånn. Det gidder jeg ikke nå. Litt usikker på om bloggen her dæuer for godt nå, eller om det kanskje kommer noen flere innlegg på sikt. Mi får sjå. Håper i alle fall dere som leser her får en fin sommer, og nytter sjansen til å få litt farge. For første gang på flere år har i alle fall jeg fått det som kan betegnes som farge, selv om det gjenstår en del til jeg er neger, da. Evt; viss noen skulle ønske å fake litt skikkelig solbrenthet, er det jo bare å kjøpe seg en spikermatte (eller komme på besøk til meg og låne min!). Virkningen varer riktignok bare 3-5 timer, men man slipper jo smerter fra solbrent hud i dagevis, da...

Sommerhilsen fra Shakira.

-Eller nei... -Det var visst "Fakira" det var, ja...

Dritt, altså!

2009-05-27T19:34:00.002+01:00

Da fant jeg jammen ut av en ting til som ser ut til å ha blitt stjålet under innbruddet vi hadde her for litt sia, nemlig tursekken min. En sånn stor, skikkelig god en. -En veldig dyr en, sagt med andre ord. Og en ny kommer ca garantert på over 1000 kr, og det er en sånn ting jeg MÅ ha.

Uff, skikkelig frustrerende...

Hehe...

2009-05-17T19:32:00.002+01:00

Lærte i dag at tegnspråk-tegnet for "Moss" er å holde seg for nesa... Helt seriøst, faktisk! Hehe, sinnsykt passende, da :)

Effektivt!

2009-05-16T12:25:00.005+01:00

Nå er klokka knapt halv 2, og jeg har allerede bakt svææære mengder is, vært på handletur, vaska ned kjøkkenet OG skaffa nytt (gratis) kjøleskap. I tillegg til at jeg har fått sovet skikkelig lenge i dag.

Nice! ;)

Rhianna II

2009-05-05T20:06:00.007+01:00

-Takk for den, Miriam!!! :(

Store øyne!

2009-04-25T19:43:00.004+01:00

For noen dager siden fikk jeg nytt allergianfall, noe som resulterte i ganske såre og hovne øyelokk (veldig vakkert!). Og siden jeg skal på latinofestival i Oslo i helgen og ikke har så fryktelig lyst å se ut som en kameleon (hva øynene angår), sprang jeg en tur til legen i går og fikk noen øyedråper. Og det som er litt festlig da, er at den ene typen dråper jeg fikk faktisk er stereoider! Så nå er jeg veldig spent på om jeg får større øyne, hehe :) Hadde i alle fall ikke vært å forakte!

(Evt, med min flaks, ender jeg sikkert bare opp med skikkelig store, nuskuløse øyelokk-muskler... -Typisk!!!)

Ekkelt!

2009-04-18T10:05:00.005+01:00

Var så heldig å få bytta litt rundt på arbeidsdagene før påske, sånn at jeg kunne dra hjem til sørlandet et par dager. Litt kjipt at hele to dager gikk bort i reising, men sånn er det når man bor på den stinkende siden av Oslofjorden (Det er Oslofjorden Moss ligger ved, sant??). Uansett; blei noen timer på toget. På vei tilbake til Moss ble jeg sittende helt i enden av vogna, sånn at jeg på en måte satt skvist inn mellom tre mannfolk, sånn at jeg liksom ble sittende og se rett på de som satt ovenfor meg. Og jeg kunne ikke la være å bli litt fascinert/kvalm over en egnetlig ganske verdagslig -og sikkert i utgangspunktet veldig praktisk- liten oppfinnelse. Lommetørkledet. Den ene mannen ovenfor meg hadde nemlig et sånt, som han snøyt seg med i hytt og pine, før han stappa det tilbake i lomma. Snørrete lommer *urk!*. Så sølte han litt brus over klærne. -Fram med lommetørkledet igjen for å gni litt kroppssekret utover genseren også. Tørka også hendene godt i snørrfilla før han la den trygt tilbake i den -antageligvis nå litt seige- jakkelomma. Det er litt etter det han finner på han skal håndhilse på karen som satt på siden av ham (Jeg sitter bare og kikker litt ned, og tenker i mitt stille sinn at æsjæsjæsjæsjæsj! Ekkelt!, og prøvde å unngå samme skjebne.). Greit nok at folk må snyte seg og sånn, men synes absolutt gjenbruk av snottekluter på denne måten burde vært bannlyst! Kanskje bare meg som blei litt freaka ut der på toget, men dog... Hygiene, folkens. Hygiene!

Hadde forresten ellers en fin liten ferie, og var og hilste på og rei Loke to dager. Kjempegøy! Merker veldig godt at han merka at det er jeg som red han. Virker som han satte pris på å få løpt fra seg litt, og jeg synes jo det er dødsgøy å bare galopere villt over heia, da :) -Godt han er superstødig på beina!

Nå er jeg derimot tilbake i Moss, og har måttet venne meg til lukta på nytt. Godt det gikk kjappere denne gangen! Kjekt å være tilbake igjen da, men gleder meg veldig til å flytte ut av kollektivet her. Datoen for det er 1. juni. Seks uker til vi får det reint og ryddig! Hurra!

Kropslige funksjoner

2009-04-18T09:50:00.004+01:00

Her for et par dager siden hadde Vegard besøk av en kamerat som viste seg å inneha en passe snodig egenskap. Nemlig det å kunne trekke luft inn i endetarmen og prompe på kommando. Selvfølgelig gikk ikke det upåaktet hen i bofellesskapet, og litt melis senere (for å kunne se fenomenet, ikke bare høre det) kan jeg nå skryte av å ha sett fenomenet med egne øyne. Vet videoen fra det ligger på Youtube, men siden jeg ikke klarer å finne den, får dere heller se Mr. Methane; verdens eneste profesjonelle prompeartist.

Alle barna

2009-04-04T12:12:00.007+01:00

-matet dyrene, unntatt Tor. Han var fôr.
-tittet inn i mikrobølgeovnen, unntatt Knut. Han tittet ut.
-satt i båten, unntatt Kåre. Han var åre.
-Alle barne skøyt med gevær, unntatt Pål. Han var mål.
-Alle barna ble psykologer unntatt Anette, hun gikk fra vettet.
-Alle barna var slanke, unntatt Agnete. Hun var den fete.
-Alle jentene koste med guttene, unntatt Marianne. Hun koste med Janne.
-Alle barna likte båtturen, unntatt Mai. Hun ble spist av en hai.

-Alle barna kikket på pukkverket, unntatt Ann. Hun ble til sand.
-Alle barna ville ha et kjæledyr, unntatt Ann. Hun ville ha en mann.
-Alle barna het Line, unntatt Mari, for hun het Ingrid.

Noen bedre??

Skjebnens ironi...

2009-03-31T14:58:00.006+01:00

I helga stilte vi som kjent klokka, og for en gangs skyld klarte jeg å få med meg det. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg klarer å holde styr på tida likevel. Som i går, for eksempel, når jeg skulle på jobb. Våkna ekstra tidlig, så jeg stod like godt opp kl 07.00. Klokka 09.05 går bussen til jobb. Jeg bruker 5 minutter til å gå til bussen. Ergo skulle men vel gjerne tro at to timer skulle være god nok tid på morgenen til at jeg burde rekke den bussen! *sukk*

-Rakk å se bakenden i det den svingte ut fra holdeplassen, da. Veldig festlig.

Min endelige konklusjon er vel egentlig at jeg nå plutselig bor altfor sentralt, og har altfor kort vei, til å rekke tingene jeg skal med på.

IQ-test

2009-03-28T16:06:00.009+01:00

Fvn melder at det nå skal arrangeres opptaksprøver til Mensa på sørlandet, siden det bare er 7 medlemmer derfra. Laveste IQ-grense for medlemsskap er 131 poeng. Vil du ta en liten IQ-test og sjekke din aktualitet for klubben, er det bare å prøve seg her, og klikke på linken (Består av 35 spm, og du har mye bedre tid enn jeg trodde jeg hadde...), evt sjekke Mensa sin hjemmeside. Min IQ ble estimert til 113, og beskjed om at det tilsvarte 80.7 percentile. Hva det betyr eller vil si, er jeg ikke glup nok til å forstå. Men nå skal det sies at normal IQ ligger på 100 poeng, med 15 i avvik som normalt. For så vidt glad for at jeg er "litt glup" til å være normal, men likevel litt skuffende at jeg ikke akkurat sprenger noen skalaer. Men for all del; var vel egentlig klar over at jeg ikke akurat er den skarpeste kniven i skuffen uansett, da! :)

-Og viss noen lurte: For å kunne erklæres som strafferettslig utilregnelig, må du ha en IQ på max 55 poeng.

I går

2009-03-16T17:42:00.005+01:00

slo det meg veldig at jeg burde bli flinkere til å låse døra inn til rommet mitt. Selvfølgelig glemte jeg det i dag tidlig. Og gjett hva... I dag tidlig hadde vi faktisk innbrudd her! Ser ikke ut som om de har vært på rommet mitt, ingenting er stjålet fra meg, i alle fall (jeg var på jobb, så jeg hadde jo med meg lommeboka mi og litt sånn, men blant annet MP3-spilleren min lå igjen midt på pulten her.). Så jeg var veldig heldig i denne omgang. Greia er at innboforsikringa mi ikke gjelder om ikke døra til soverommet mitt er låst, så dette kunne blitt skikkelig kjipt for min del!

Derimot ser det ut til at i alle fall en laptop er stjålet, noen penger og et nøkkelknippe. Dermed må vi skifte lås på ytterdøra (evt også ytterdøra til hele bygget) her, med mindre det viser seg at nøkkelknippet bare har gjemt seg. Litt ekstra rot er det her også.

Kunne gått verre, men er uansett kjipt at folk har vært her og stjålet! Vi er jo ellers også veldig nøye på å låse ytterdøra her også.

NOK SNØ NÅ!!!

2009-03-12T18:41:00.003+01:00

Takk

Hilsen
"kald syklist med sommerdekk"

Et lite tips...

2009-03-12T16:45:00.004+01:00

Dersom du er med en eldre mann eller en eldre dame, og han/hun setter seg ned for å sjekke i avisa "om det er noen kjentsfolk", for all del...: IKKE prøv å være hyggelig og svare noe sånt som "Å, ja, det er jo alltid kjekt å se kjentsfolk i avisa! *smile* " før du har forsikra deg om de sikter til dødsannonsene eller ikke...

Hehe *huff*... Blei litt stusselig stemning etter det, ja...

-Ann Ingrid?

2009-02-27T17:14:00.005+01:00

-Ja?
-Har du tusta vekk mobilen din, eller?
-Eh, ja, hvordan det?
-Nei, jeg bare fant den liggende i kjøleskapet....

*Hater sånne samtaler... *hehe* :P *

Oppdagelser

2009-02-27T16:20:00.008+01:00

Alle gamle damer heter Ingrid/Ingerid eller Inger. Dette er en av oppdagelsene jeg har gjort etter at jeg begynte som hjemmehjelp. Var vel innerst inne klar over at det andre fornavnet mitt ikke var av det spenstige og trendy slaget, men likevel... Jeg har jo forsåvidt et fornavn til da, som trekker litt opp, men übercoolt er det nå ikke. Ikke at jeg tror jeg har klaga over navnet mitt før (sånn bortsett fra at alle tror jeg heter "Anne Gry" når jeg presenterer meg; men jeg skylder det på dialekta), men har liksom bare blitt så voldsomt klar over akkurat det med "Ingrid" etter at jeg begynte som hjemmehjelp.

En annen oppdagelse jeg har gjort, er at østlendinger generelt er helt ræva på å ta dialekter. Greit nok, jeg er ikke noen råtass på østlandsdialekter, men jeg hører da hvilken del av landet en person har dialekta si fra når jeg prater med dem! Det som da er greia, er at når jeg treffer nye folk -noe jeg gjør ofte siden jeg ikke kjenner så mange her enda- så skal de liksom alltid begynne å tippe hvor jeg kommer fra. -Blant forslagene folk har kommet med, finner vi blant annet Danmark, Bergen, Skåne og Ålesund. Haugesund har også vært et forslag. Det er fram til nå faktisk ikke en eneste person som har tatt meg for å være sørlending! -Og jeg som trodde sørlandsk var ganske karakteristisk... -Feil igjen, Ann Ingrid! :P

Den tredje oppdagelsen jeg har gjort, er at det finnes skisenter med slalombakker på østlandet... Jeg har liksom alltid innbilt meg at østlandet er helt flatt, og at man må mye mer innover i landet for å finne bakker. Ergo tok jeg med meg verken skiutstyr, slalomstøvler eller ski når jeg flytta hit. Nå skal jeg altså av og renne på søndag... -Skikkelig sjakktrekk (evt skitrekk... :P )...

Sånn ellers går livet sin vante gang. Jobber som ringehjelp i tillegg til de to dagene jeg jobber fast, så jeg vet liksom aldri når eller hvor mye jeg får jobbe, men det ordner seg alltids! Driver og sykler mellom de forskjellige stedene jeg vasker, så nå satser jeg på sprettrumpe og fine lår! -Og bare sånn apropo sykling, forresten... Dagen etter at jeg kjøpte sykkel, kom selvfølgelig det snøværet... Fremdeles er det stygglatt og dyp snø over alt, så akkurat dét tilsetter jo en liten porsjon action i hverdagen. Spennende! :S

Som nevnt i en tidligere post, har jeg også lovet å skrive neste gang jeg vant i ligretto. Det har jeg herved gjort! Vegard er så hekta at jeg nå har nekta å spille mer på en stund, i fare for å gå lei! I stedet har jeg begynt å prøve å lære han, Miriam og Kim å danse salsa :) -Noe faktisk alle synes er gøy! Så jeg har det med andre ord som plommen i egget:)

En liten japansk kuriositet

2009-02-13T21:38:00.004+01:00

Blod er tykkere enn vann, sies det. Her i Norge tenker vi svært lite over blodet vårt, annet en at vi prøver å unngå det. I Japan derimot, er faktisk blodtype noe av det første man spør hverandre om (,etter navn, selvfølgelig,) når man treffer noen for første gang. Der er man nemlig av den oppfattelsen at blod og personlighet henger nøye sammen. Hvilken blodtype personen du møter har, kan faktisk være avgjørende for hva slags relasjon man ønsker med den andre! Sånn veldig grovt sett sier de at de som har blodtype A (som er det vanligste) tenderer til å være profesjonelle og sta, og de skal vistnok ha en redusert evne til å fordøye kjøtt. Blodtype 0 (som er det nest vanligste) gjør folk selvsikre, men også arrogante. Har man blodtype AB (sjeldnest) er man kald og kynisk. Folk med blodtype B er avslappede, og de lever litt etter sine egne regler. De kan ofte være litt "rebeller". Av en eller annen grunn er blodtype B særs upopulært i Japan, og skal man f eks på date, så synker sjansen for å få en partner betraktelig dersom du har denne blodtypen. Ironisk nok er Japanere et av de folkeslagene i verden som har høyest forekomst av blodtype B i befolkningen, så det suger jo sikkert litt for dem, da.

Så er det jo sikkert litt festlig, dersom du vet hvilken blodtype du er, å se om det passer for deg, da... (Og gjerne legg igjen en kommentar om resultater ditt :) )

Arbeidsledig?

2009-02-10T22:04:00.004+01:00

Ikke noe problem. Sliter du med å skaffe deg jobb, så kommer det et gull verdt tips her: Finn en plass der det er mange som jobber; gjerne også en plass du vet det er litt gjenomtrekk. Still deg på døra og si "Hei! Jeg skal begynne å jobbe her!!" Da sier gjerne den du møter noe sånt som "Å? I dag? Som hva da?" "Jo, jeg skal begynne som..... Eh... (late som du har glemt ordet for det)..." "Rengjøringshjelp?" Sier de gjerne da (eller andre forslag som de måtte komme med.). Svar "ja", og sett igang og jobb.

Det var nemlig ca sånn det virka for meg da jeg kom på jobb første gang på mandag (Når jeg var på "intervju" var jeg nemlig på en annen plass der jeg skulle jobbe). Ingen hadde nemlig fått med seg at det skulle begynne noen nye, så jeg følte meg jo litt sånn teit, da... Men jobbe fikk jeg jo, og penger blir det. -Så da er det bare ut i verden og prøve seg! :) *haha*

Ellers har jeg vært på Ås i helga og besøkt Arnold, og det var kjekt. Fikk blant annet satt ord på hvorfor jeg ikke er noe glad i brus, med det samme. Kullsyra er jo en ting, men selv doven brus smaker ekkelt. Når da en kar sa til meg at noen syntes at brus smakte så sterkt, så satte han jammen ord på det! Av en eller annen grunn har jeg liksom aldri klart å forklare hvorfor brus smaker vemmelse, men der er forklaringa!

Jeg var også med Aina en tur på karaoke for første gang på fredag/natt til lørdag. Jeg var egentlig veldig skeptisk, men fant til slutt ut at det var så råharry at jeg måtte nesten gå. -Ikke helt mi greie, men jeg forstår jo hvorfor folk synes det er gøy...

Har også lært i helga at selv om ingen snøflak er like, så er alle 6-kantede (heksagon-form), at ost ikke inneholder sukker, at verdens sterkeste chili-plante er så sterk at viss man spiser av den, så kan kroppen gå i sjokk og dø (heller ikke lurt å komme borti såkornet, nei, man dør ikke, men det er veldig ubehagelig), og at det er noe lignende stoffer som er i denne typen chili, som også blir brukt i pepperspray.

Ellers har jeg jo også oppdaget at nattelivet her i Moss er ganske livlig. Når jeg har vært ute nattestid her, har det fram til nå ikke hendt at jeg ikke har blitt stoppa og bedt med i seng. Merker jo at det er en temmelig uvant situasjon for meg, men har samtidig kommet fram til at til fulle folk kan man si hva som helst, de husker det jo uansett ikke neste dag. Så viss jeg har sagt eller gjort noe teit, så er det bare meg selv jeg driter meg ut for. -Herlig befriende! *hehehe*

Nei, nå begynner jeg å bli skikkelig overtrøtt her, så jeg gir meg med blogging for i dag.

Da var jeg i jobb!

2009-02-05T12:33:00.005+01:00

Og yrket er hjemmehjelp. Foreløpig er det bare to dager i uka + ringehjelp, men satser på at det blir mer etter hvert. Det er også mulig jeg får opplæring i hjemmesykepleie etter hvert, så da blir det jo sikkert enda mer. I første omgang skal jeg jobbe på et hjem for sterkt demente folk bare noen få km fra der jeg bor. Var og prata med ei dame i dag, så da begynner jeg på mandag (Jeg nevnte forøvrig ikke et ord om at forrige gang jeg prøvde å hjelpe en gammel dame, hjalp jeg henne å rømme fra et omsorgssenter for senile... *hehehe*). Men jeg tror det kan bli greit; og så får jeg jo litt erfaring med å jobbe med mennesker i forhold til senere når jeg forhåpentligvis havner i fengsel (ikke at jeg har planlagt å sperre inne de eldre så mye, da).

Nå gjelder det bare å få tak i en rimelig sykkel så jeg lettere kommer til og fra jobb. -Er ikke flust med sykler i butikkene på denne årstiden, fant jeg ut...

Guddness

2009-02-02T12:52:00.004+01:00

Da har jeg truffet begge 16-åringene, samt sistemann som holder på å flytte inn her. Hva kan jeg si? Begge ungguttene virka veldig hyggelige da, men de er jo så unge at jeg nesten får morsfølelser for dem *hehe*. Sistemann er fra Afrika eller noe sånt, han heter i alle fall Ahmed (likheten med Ahmed the dead terrorist er derimot ikke slående...). Han snakker litt norsk, men ikke så godt at jeg klarer å forstå det. -Men jeg føler liksom at han snakker såpass bra at det er frekt å snakke engelsk til han også... Hmmm.... Tricky, det der! Jaja, det ordner seg sikkert etter hvert.

Og forresten for dem som lurte: Nå kjenner jeg ikke Mosselukta lenger! :)

Moss boss søppelfoss

2009-02-01T15:39:00.007+01:00

I går flytta jeg altså til Moss; byen som er så berømt for lukta. Den berømmelige lukta kommer opprinnelig fra noe benmelfabrikk-ettelleranna greier, men den har i senere tid blitt bedre rensa, så lukta derfra er vistnok ikke så ille lenger. Tydeligvis tenkte da de som regjerer i Moss kommune eller Moss by, at dette var for galt. Fæl lukt er jo det som setter oss på kartet; som gjør at folk i det hele tatt vet at Moss finnes! I alle fall havna det en svær søppelplass rett på siden av Mosseporten, så da jeg trodde den berømmelige lukta hadde blitt bedre, hadde den jo absolutt ikke det. Snarere tvert imot! Nå er jeg litt forkjøla, men kjenner likevel lukta river i nesa, og det er nesten rart viss du som leser dette innlegget ikke kjenner det gjennom internettet. Håper det bare er en vanesak.

Men ellers er Moss absolutt en koselig by! Masse trehus og greier, og så er det jo rett ved sjøen, da. Jeg bor i øverste etasje (nevnte jeg at heisen er i ustand?) over byens store handlesenter, og bor med andre ord ultrasentralt! Flytta inn tingene i full fart i går, før jeg var med pappa og besøkte noe slekt i nærheten, så fikk bare så vidt hilst litt på den ene karen (Jeg trodde jeg bare skulle bo med jenter denne gangen, men feil igjen, Ann Ingrid!) jeg skal bo med. Han er fra Skåne, og jeg skjønner virkelig ikke hva han sier! Jeg har også hilst på jenta jeg skal bo med, og vi har allerede spilt Ligretto. Virker som veldig greie folk, i alle fall. To av de andre jeg skal bo med (har ikke truffet de enda), er vistnok to purunge gutter på bare 16 år (!), og som tydeligvis er treningsfriker. De deler i alle fall rom sånn at det soverommet som da er til overs, fungerer som terningsrom med vekter og greier. Sånn ellers går det noen rykter om at den siste som skal flytte inn er fra Afrika eller noe sånt, og Miriam trodde ikke han snakket så godt norsk. -Men det finner vi jo ut! Så får vi øvd litt på engelsken, om ikke annet.

Husvask og sånt er temmelig anderledes fra hva jeg er vant med. Han som eier leilighetene vasker trappene, så det slipper vi å tenke på. Og faktum er at han vasker enda mer. Han vasker både kjøkkenet, stua og badet vårt, går ut med søpla viss den er for full, og til og med tar ut av oppvaskmaskinen viss den ikke er rydda! -Ganske hustrent, med andre ord. Men det er nok mer ryddig her enn om det hadde vært kun opp til guttene her å vaske...

Som tidligere nevnt har jeg også hilst på noen slektninger som bor ikke så langt fra meg. Pappa hadde ikke sett de på 40 år, men selvfølgelig er det jo bare å ringe og høre om man kan overnatte... Veldig festlige folk, da (og steingod middag!), så det var jo kjekt. Jeg er vist min tippoldemor opp ad dage, men hun var vistnok veldig striks, så da spørs det nok litt hvor like vi egentlig er, da... Menmen.

Nå har jeg uansett internettilgang igjen, så da skal jeg prøve å bli litt flinkere igjen til å oppdatere. Lover å skrive neste gang jeg vinner i Ligretto!

Kameler og kaniner

2008-12-26T20:33:00.005+01:00

Spørrespalten min tok vist ikke helt av, merka jeg, men skal nå uansett svare som best jeg kan på de spørsmålene har fått. Så da begynner vi med kamelene og dromedarenes ride-egenskaper. Som dere kanskje vet, er det nemlig dromedarene (som er en-puklede) som er det vanligste ridedyret, selv om man skulle tro det var mer behagelig å sitte mellom puklene på en kamel. Feil! Dromedarer minner vistnok ganske mye om hest når det kommer til ridningen, så dermed må man jo faktisk sitte ganske behagelig. Det er vanlig å ha en forhøyning bakpå salen for å holde rytteren sånn litt på plass. Når man rir kameler, er det vanlig å sitte i en slags kurv på hver side av kamelen. Da er det viktig å oppnå likevekt, og man har da gjerne en rytter på hver side av kamelen. Dette er gjerne litt i upraktigste laget dersom man bare er én person som skal ri. Det går alikevel greit å ri bare en person på midten av kamelen, men det sies å være litt trangt og ubehagelig.

Kameler er forresten en feministisk utbrytergruppe av dromedar-familien.

Så var det del 2:
Hybelkaniner hestår av ulike elementer. Blant annet hudrester, midd, insektlik og rester av insekter, avføring fra insekter, rester av tøy, organisk materiale og så videre. De oppstår helst under trekk, og legger seg oftest inntil vegger og hjørner. Det har tidligere vært spekulert i om hybelkaniner kan oppstå som følge av elektrisk spenning, men dette vant en norsk skoleklasse en internasjonal pris for å ha motbevist. Derimot kan hybelkaniner faktisk på sett og vis avles, litt avhengig av strukturen i hybelkaninen. Hybelkaniner kan nemlig, dersom de består av relativt like stoffibre, henge seg fast i hverandre. Forventet størrelse og vekt er selvfølgelig elementer som er avhengige av ulike faktorer, som bestanddeler, tid, trekkstyrke og tilgang på "næring". Levetiden er høyst variabel, men bør av helsemessige årsaker ideelt ikke overskride en uke.

Håper du fikk svar på spørsmålene dine, Patrick!

Et lite spm...

2008-12-21T18:09:00.004+01:00

hvorfor i all verden ligger det engangsgriller midt oppi alt heste- og hundeutstyret på Europris???

Følte liksom dette var en litt merkelig vareplassering...

Endelig på nett igjen!

2008-12-15T13:52:00.007+01:00

Kjempelenge siden forrige post nå, men nå har dataen kommet tilbake fra reparasjon, så da er jeg tilbake! Sikkert en del siden som har skjedd siden sist, selv om jeg ikke husker så mye. Men blant annet kan jeg jo si at jeg forresten ikke kom inn på fengselsbetjentskolen, dataen har blitt fiksa, jeg står snart uten jobb, og jeg har fått bronkitt og går på penicilin for tida (er sykemeldt for første gang i mitt liv). Loke har forresten også skada seg litt, og går faktisk også på penicilinkur. Merkelig hvordan vi såpass ofte klarer å samkjøre ting og tang! Ellers er jeg også på flyttefot, og planen er å være ute av leiligheten innen slutten av slutten av desember. En mann på 45 år fra Nigeria var og såg på rommet mitt i går(!!!). Så da er jeg bostedsløs også. Så det er spennende tider jeg går i møte!

Når det kommer til det å bli sjuk, er det flere enn meg som har stressa litt i det siste, og husholdningen her i Marviksveien har startet vårt eget lille hostekor. Jeg tenkte jo at "Hark" hadde vært et litt kult navn, er jo på et vis noe litt julete over det ordet også. Og sånn ellers var jeg hjemme og sov meg gjennom den verste sykdomsperioden noen dager, og underholdt meg storlig ved å lese bruksanvisningen på medisinpakka mi. Så nå håper jeg bare jeg slipper sopp i endetarmen eller andre lite festlige plasser, det var vel egentlig den bivirkningen som virket minst festlig å ha. -På den positive siden da, er det null sjans for at jeg har chlamydia eller andre seksuelt overførbare sykdommer.
-Flaks!...

Ellers tenkte jeg, i Patrick sin ånd, å opprette en egen liten spørrespalte, der folk kan spørre meg om hva som helst, og jeg lover å svare på alt! Så er det no du lurer på, enten om meg eller helt andre ting, er det supert om du legger igjen en kommentar i en av postene! Jo mer, jo ber. -Så lar jeg det ligge åpent en ukes tid eller så... :)

Om snømenn

2008-11-18T10:03:00.005+01:00

Siden vitsen min slo så fantastisk bra an i bofellesskapet, ser jeg ingen grunn til å ikke publisere den videre. Så derfor:

-Hva er forskjellen på en snømann og en snødame?
-??
-Snøballer...

I fengsel

2008-11-13T18:57:00.007+01:00

Nesten en uke på overtid dette her, men mange er sikkert spente på hvordan mitt møte med fengselsvesenet og opptaksdagen var. Så her kommer en liten gjengivelse fra hendelset.

Klokken 07.00 fredag morgen stod jeg og 14 andre og trippet spent utenfor murene ved Stavanger fengsel. Vi måtte først gjennom en sluse med metalldetektor (vi var så mange at de ikke gadd å ta noen fysisk kontroll og kjenne på oss, noe de kilne av oss satte pris på i det skjulte!), og da var det gjort. Hver eneste dør rundt oss var låst, og alle dører måtte låses manuelt før neste kunne åpnes. Ingen vei tilbake da, med andre ord!

I gymsalen hadde vi først litt info om dagen, før det var duket for fysisk testing. Og her er greia, for...: Jeg har jo alltid gjort det veldig godt på styrketrening, men tilsvarende dårlig på kondis. Dette hadde selvfølgelig ikke jeg tatt høyde for da jeg "lada opp" til testen. Så siden styrkekravene var så utrolig lette, tok jo jeg utgangspunkt i at kondistesten var like lett, ergo ingen grunn til å trene noe som helst til opptaksdagen... Så etter å ha tatt full score på styrketesten, velta jeg inn i mål på kondistesten i siste øyeblikk. -Ett sekund senere, og jeg hadde strøket. Det var faktisk så hardt, at jeg hadde vondt i halsen i to dager etterpå!

Etter testen var det duket for en skriftlig del som dannet grunnlag for intervjuet, og senere da, selve intervjuet.

Og intervjuet kan man si så mangt om. For også her var mine forberedelser heller mangelfulle. Dette har sin naturlige årsak i at jeg har så ufattelig lyst å jobbe i fengsel, at hver gang noen nevnte aspirantnemda, opptak, fengsel eller lignende, ble jeg bare supernervøs, og klarte ikke å tenke. Så i stedet for å forberede meg, tekte jeg som så at det var bedre for meg å bare lukke smekken og la det stå til (det hører med til historien å si at før dette har jeg vært på 4 jobbintervjuer. To av dem har jeg fått jobb på, og på de to andre har jeg stilt opp med smekken på vidt gap på. -Så med smekken lukka, burde oddsene absolutt ha vært på min side!).

Litt mer konkret om intervjuet: Det begynte faktisk veldig bra! -Så åpna Ann Ingrid kjeften sin... Det første jeg fikk høre var at jeg hadde usedvanlig gode karakterer! Ganske overraska fikk jeg mumla fram et forbauset "Å? Eh, jo, takk...? -Det var jo godt å høre....", hvorpå den godeste herr fengselsbetjenten satte øynene fast i meg, og på en ekstremt bestemt måte konkluderte med at "Det visste du!". Hva i all verden man svarer på sånt, er mer enn mine sosiale antenner kan gi meg svar på, så jeg blei litt satt ut, rett og slett (btw, for den som lurte; karakterene mine er ikke dårlige, men de er absolutt ikke usedvanlig gode heller, så jeg var faktisk veldig overraska.)...

Sånn ca fra det punktet av, gikk intervjuet rett i dass for min del. Jeg var så sliten etter kondisdriten, søvnmangel, lavt blodsukker og alt, at jeg var helt fjasete og fjern under intervjuet. Nervene hadde nemlig gjort sitt til at frokosten jeg hadde kl 0600 den morgenen utelukkende bestod av en halv lita brødskive, og dette intervjuet ble holdt i 2-tiden. På den andre siden; nervene gjorde også sånn at jeg slapp å føle meg sulten, da...

Spørsmålene jeg fikk, var forresten av en helt annen art enn jeg hadde sett for meg, bare for å ha sagt det. Etter å ha ikke kunnet klarere helt for hva parlamentarisme var (husket bare litt vagt om det i farta), eller kunnet fortelle noe særlig om hvem som satt i regjering, ble jeg bombardert med politiske spørsmål. Jeg kunne svare på hvem som var justisminister, og hvem som var ordfører i Krs (tusen takk for svaret, medsøker Jan Ove!), men det var ca det.

Seansen ble avsluttet med spm om hvordan jeg hadde forberedt meg til intervjuet. Ærlig som jeg er, måtte jeg jo inrømme at "Æh... Jo, jeg hadde en liten treningsøkt på onsdag...". Dårlig svar! Fengselssjefen satte i et vantro (sinna?) utrop om at "dette går ikke an!" -Heldigvis satt ho dama som også intervjua meg og lo rått, og viste til at "joda, det gikk jo så fint, atte! Ho klarte jo kravene og alt!" Jeg var på dette tidspunktet så sliten at jeg syntes hele greia var ganske festlig, så jeg satt egentlig bare og flirte godt av hele situasjonen...

Så da kan jeg vel egentlig bare konstatere at "det var det", og være glad for at jeg kan søke igjen neste år! Har også store planer da om å sette meg godt inn i politikkens verden, og å lade opp med litt flere treningsøkter.

Må forresten bare få si at det var en utrolig kjekk gjeng som stilte opp i fengselet den dagen, og det var utrolig god steming der. Var veldig laussluppent og avslappa, så alt i alt var det jo egentlig en vellykket og bra dag! Er faktisk bare enda mer gira på å bli fengselsbetjent nå, selv om den karrieren tydeligvis blir satt på vent et års tid. Så da er det bare å finne seg en jobb fram til neste vinter, og gi seg i kast igjen (For de som lurte så har jeg teknisk sett ikke fått svar enda, emn etter det intervjuet, er det ikke noen overraskelse hva svaret blir, akkurat *hehehe*)!

Dagen før dagen før dagen før dagen før dagen

2008-11-03T22:59:00.004+01:00

Sagt på en annen måte; det er i dag 4 dager til jeg skal til Stavanger fengsel på opptaksprøve. Jeg er nervevrak, og fatter ikke helt hvordan det er mulig å grue seg så vannvittig mye til noe man har så utrolig lyst til! Menmen... Vært igjennom legesjekk og alt med seg (alt OK, men med noe høyt blodtrykk & puls. -SOM om det er mulig å få hvilepulsen min når man snakker om fengselsskolen... Velvel.), så da er det bare test/intervjuer og alt sånn igjen.

Men det har heldigvis skjedd masse bra/snodige siden sist jeg blogga; jeg nevner i fleng:

Irene og JK har endelig blitt foreldre!! Konge :) (Dette er blant de BRA tingene, ikke de snodige)
Fiksa linken til Irenen og JK så den nå faktisk funker...
SNØ! -Og faktisk kom snøen før julevarene i butikken vår i år; det er jo bare fantastisk!
Blitt "sjekka opp" av en "kunde" i butikken; det var visst ikke ende på alle de fagre ordene og kyssene på hånden han skulle gi. Etter å ha hivd seg over meg, falt blikket på medarbeider Line, og etter diverse lovord og kyss på også hennes hånd, satt latterkrampa løst inne på Lampemagasinet AS, avd Kr Sand (Etter at mannen var dratt, selvfølgelig). Det morsomste var vel kanskje da han sa at Line's hånd var som marsipan, og han skulle til å bite ho i hånda...! -Om Line's blikk kunne drept da... *hehehehehe* Fantastisk!
Jeg har SHOPPA! Jepps; du las helt korrekt. Og faktisk ganske mye; fylte halvveis opp trunken på bilen!
Kjørt meg vill oppi Vardåsen og nærliggende strøk. Kan ikke si noe mer om hvor jeg var, for det aner jeg ikke selv heller.

Ellers går no dagan. Ikke så mye å si om det.

Når utseendet bedrar...

2008-10-24T20:12:00.004+01:00

I dag hadde jerg et par eldre kunder i butikken, de var vel i 70-åra begge to, tenker jeg. -Litt sånn typiske besteforeldre, den typen som ser veldig uskyldge ut, liksom. Den taklampa de egentlig ville ha, var vi selvfølgelig tomme for, så mitt forslag var jo da at "men vi har jo en lampe i samme serie, bare med seks lys". "Åja, men sex er jo aldri å forakte!" kom det plutselig fra gamle bestefar. Og jeg, ja jeg har jammen fått meg en knekk i synet på uskyldig utseende, eldre mennesker...

En avslappende helg

2008-10-21T08:18:00.006+01:00

Siden jeg -trass i min avslappede helg- ikke har hatt tid til å blogge på en stund, kommer derfor en liten oppdatering her. Ikke noe særlig spennende, men...

Traff Hanna Grethe på lørdag, spiste lasagne (NAM!) og var på konsert med Kloster. Var veldig bra! Ellers malte vi faktisk også, noe jeg ikke har gjort siden jeg var kjempeliten. Trodde helt alvorlig at bildet mitt var inspirert av hippie-tida, men da jeg var ferdig, oppdaga jeg plutselig duken til Hanna Grethe... *hehe* Ops... "Hmmm... Var det en grunn til at jeg slutta å male? -Var det mangel på talent kanskje??" -Tydeligvis, ja... (bare for å besvare mitt eget spørsmål her) Fikk meg forresten også en liten overraskelse i forhold til litt glemt barnekunnskap. Nemlig at blått + gult = grønt... Den oransje fargeprakten var det forresten Hanna Grethe som stod for.
Søndagen gikk stort sett med til å prøve å fikse dataen (den ble faktisk både litt bedre og litt verre...), og viss noen skulle kjenne kallet til å prøve å fikse den enda mer, er det bare å si fra...
Etter Salem var det duket bord for hummer, -med tilhørende klokrig... Ikke at jeg egentlig spiste så mye (hadde helller ikke trodd jeg skulle bli så freaka ut at utseendet til hummeren), men kan nå i alle fall skryte av å ha smakt på delikatessen, om ikke annet. Dessuten ble det da desto mer mat til de hummerelskende av oss, så det er jo positivt!

Fem på halv åtte

2008-10-06T21:50:00.005+01:00

Er en god beskrivelse på livet mitt, og på dagen min.

Har i dag:

Våkna midt på natta, overbevist om at jeg hadde forsovet meg til jobb klokka 12...
Klarte å klatte på meg en parfyme som hadde harsknet bigtime! VEMMELIG!!!!!
Prøvd å dekke over den ødelagte (og nå kasta...) parfymen med lukten av en god en. Mix av lukter; enda verre!!! *(Syyyyykt kvalm lukt, og IKKE kjekt å sitte gnurt inn blant masse folk på bussen da, nei...)
Kom på jobb, fikk beskjed om å printe ut noen bestillingsark. Klarte i farta å sette meg på en ringperm, og denne ringpermen klarte altså det kunststykket å perforere rumpa på buksa mi (og litt rumpa mi også), før den så hang fullstendig fast, dinglende etter rumpekjøttet mitt, mens jeg panisk, -og temelig flau, ja, prøvde febrilsk å få den av meg. Den nye sjefen vår brølte av latter, mens jeg rista for harde livet i permen, livredd for at jeg måtte få hjelp til å få den av. Et forferdelig stygt syn heile situasjonen der, egentlig. Heldigvis blir nok den lille kulen jeg fikk i rumpa kamuflert av appelsinhuden min (viktig å se det positive i det!)... Ringpermen måtte forresten bøte med livet.
Måtte inn på Wearhouse å kjøpe bukse etter fadesen min, med veska godt plassert over rumpa. Kjøpte to bukser til 299 kr til sammen. Løp inn på kontoret på butikken vår og skiftet til den hele buksa.
Tre minutter senere; jeg og Elisabeth står ved disken. *Ding!* -Knappen på den nye buksa mi (som jeg bare et par minutter tidligere angret bittelitt på at jeg ikke hadde kjøpt i en str mindre!) føyk som et prosjektil over butikkgulvet. Heldigvis bare et par kunder i butikken da.
Opp og bytte bukse (takk og lov at jeg kjøpte to!), for så en heller pinlig tur inn på Wearhouse for å klage på buksa. -Fikk ny knapp, for den som lurte. Gikk resten av dagen med magen lett inntrukket, siden begge buksene jeg kjøpte var samme modell, men bare forskjellige farger, og jeg var litt nervøs for å klare det samme med den siste buksa. -Av en eller annen grunn gikk jeg forresten uten belte akkurat i dag. Det var jo som bare...
Kom meg hjem helskinnet -og helbekledd- og fikk med meg Ylvis møter veggen. Opptur!
Oppdaget at det har blitt lagt ut masse klipp på youtube plutselig av godeste Henrik Fexeus; utrolig stilig; digger den mannen! (Derimot er det sikkert fordi han kan så ufattelig mye om kroppsspråk og sånn, at jeg trolig allerede har blitt manipulert fra første øyeblikk...)
Og til sist; Boyzone har gjenoppstått! Egentlig kanskje ikke en gladnyhet av de helt store; men den nye singelen er faktisk ganske kul!

Så da, så. En rimelig vimsete post det her, men et vimsete liv krever en vimsete post en gang i blant.

I don't get it, I just don't get it (get it) *Synge, nynne, ZZZzzzzzzz*

JAAAAAAAAAAAAA!!!

2008-09-28T21:26:00.004+01:00

I fare for å virke veldig egoistisk og selvgod her (det er jeg jo for så vidt uansett; ingen grunn til å legge lokk på det *hehe*), må jeg bare får opplyse om at jeg nå har fått mail fra aspirantnemda (fengselsbetjentskolen). Da jeg sjekka internettsidene deres sist, var det over 1100 søkere; på opptil 150 plasser... Nå har hele 750 av disse fått avslag, og som mitt ekstasiske (??), vanvittige jubelhyl tilsier, så var jeg IKKE blant disse 750 utstøtte! Det vil si at jeg bare har rundt 400 søkere igjen å slåss om plass med, og det er jo så vanvittig mye bedre enn å slåss mot over 1100 stk...! Åh; nå håper jeg bare så sinnsykt mye at jeg kommer inn!

Som om ikke det var nok, så har jeg fått satt Loke bort på fôr på Nodeland, og til alt overmål hos ei som har ridd han en del før. Og akkurat som meg liker hun egentlig ikke fjordinger, men Loke er da unntaket. -Og sånt liker man jo å høre :)

DESSUTEN er det snart duket for salsa 4-kurs (viss jeg får plass på kurset, men jeg meldte meg på veldig tidlig, så jeg tror jeg får plass (hallo folkens! Jeg trenger en dansepartner!!!)), og det er jo bare superkjekt!

Det eneste som faktisk er negativt nå, er at jeg må trene som en helt de neste 30 dagene for å komme gjennom den fysiske testen på KRUS. Men så er det jo også utrolig viktig å holde litt bakkekontakt selv om man er superglad, så da tenker jeg treninga tar seg av den biten *hehe* (Og forresten også de høyhælte danseskoene som må gås/danses inn dene uka, og som garantert blir en smertefull affære fremover. Men det er verdt det!)

Ååååååå! Jeg er så GLAD!!!!
*-Og fy søren som jeg gruer meg! Ææææææ*

Ivrig

2008-09-15T07:51:00.003+01:00

God morgen!
Klokken er nå 08:51 i skrivende stund, og jeg har vært oppe siden klokka var 7. Grunnen til denne særdeles morgenfriske skrivestunden er enkel. For andre arbeidsdag på rad klarte jeg å møte opp til bussen en hel time for tidlig. Så etter å ha pint meg opp, stresset som en annen villmann, og jagd min ene samboer ut av badet, føler jeg nå at det begynner å bli på tide for meg å lære klokka...

Oi.....

2008-09-12T17:33:00.003+01:00

Da fant jeg ut at antallet søkere på fengselsbetjentskolen har steget til vanvittige 1168 søknader... -Og min er bare én av disse... -Og det er snakk om opptil 150 skoleplasser... *huff*

Min lille blondis...

2008-09-08T20:34:00.005+01:00

For noen dager siden var en kunde innom butikken for å spørre etter bestillingen sin. Og det første jeg pleier å gjøre da, er jo å spørre "Hva er navnet ditt?", eller eventuelt "Husker du hvilket navn den står på?". I stedet klarte jeg i farta å blande sammen disse to spørsmålene. Så mens jeg da står så pent og smilende bak kassa, hører jeg min hyklerske tunge komme med det idiotisk urteite spørsmålet "Husker du navnet ditt??". Det hele ender jo med at jeg står og kjemper så hardt for ikke å fnise hysterisk, at trynet mitt sikkert såg helt forvrengt ut (Kunden såg nemlig ikke ut som om hun reagerte nevneverdig, så da kan man liksom ikke bare bryte sammen i latter heller, på en måde...). Så da føler jeg liksom jeg atter en gang har fått bekreftet mitt logikk-nivå. Jodda.... *hehe*

Ellers har jeg gjort ganske mye i helga, har blant annet blitt forkjøla, vært i bryllup (fremdeles forkjøla), overnatta på hotell med Kari Merete og moren, og utforsket indre strøk i ... eh... -Kanskje det var i Risør...?, og jeg har endelig søkt på fengselsbetjentskolen. Jeg har også funnet ut hvor mange som faktisk har søkt, og hvor få skoleplasser det er der... Ellers har jeg heldigvis også fått være relativt flittig til å ta bilder med mitt nye kamera (det gamle tok kvelden under utdritningslaget til Vivian, etter at jeg hellte en halvliter mangoyoghurt over det), siden jeg allerede etter TO døgn klarte å tuste vekk laderen. Heldigvis kom kameraet halvveis opplada fra butikken, så noen bilder og annet gøy fra helga ble det likevel. Så da satser jeg på at det kommer litt bilder og stæsj på bloggen her framover. -Selvfølgelig med den forutsetningen at laderen kommer til rette, da.

Er det vits?

2008-09-01T18:12:00.002+01:00

Nei, det er en gåte.

-Hva er forskjellen på Thorbjørn Egner og en BH?
-?
-Thorbjørn Egner er forfatter, og BH er for mutter...

En liten respons

2008-08-16T18:02:00.002+01:00

på en heller dustete kommentar jeg har fått. Altså: Barbaksridning (som nevnt så vidt i forrige post), er altså ridning uten sal. -Og ikke uten bukser, som noen "trodde"...
Sånn.

En siste krampetrekning?

2008-08-15T20:57:00.008+01:00

Siden jeg GARANTERT ikke har noen lesere igjen her nå, følte jeg plutselig trangen til å skeie ut litt, og atter en gang poste en aldri så liten oppdatering på bloggen. -Til stor glede for sikkert så mange som ingen... Menmen, den kommer nå alikevel... *Hehe*

Og jeg kunne helt sikkert ha skrevet en MASSE i løpet av bloggens tid i koma. Jeg kunne jo ha oppdatert dere alle om den fantastiske Christafari-konserten på Skjærgårds, som jeg trodde jeg gikk glipp av, men som jeg akkurat rakk likevel. Til stor fryd og glede fra min side!
Jeg kunne fortalt om da jeg blei stoppa av purken (igjen!) -rett utenfor Salem, av alle steder (OG mens det var masse Salemfolk der, ja), eller om barbaksrideturene på Loke til elva for å bade. Eller den fine sommeren, om sommerjobben jeg hadde i Lyngdal -Med Sveinung som sjef!- eller kanskje fortalt litt om diverse heller snodige skogs/overnattingsturer i løpet av sommeren. Eller om dataen min som atter en gang oppfører seg rart... Ja, jeg kunne til og med strukket meg så langt som å prate litt om andre her på bloggen, sånn som f. eks alle som gifter seg for tiden (for deretter bare å bli furten, løpe ned på kjøkkenet for å spise en stoooor porsjon is med nonstop, peanøtter og sjokoladesaus og grave meg ned foran TVen med en romantisk komedie, eller aller helst en skikkelig Jackie Chan-film i desperate forsøk på å fortrenge heller enslige sommerkvelder. -Men dette var selvfølgelig en skikkelig avsporing. -Huffameg...), eller Hanna Grethe som så langt er siste kvinne i forlover seg-rekka så langt. Jeg kunne så definitivt fortalt om bragden til Marianne, med å komme med i Paralympics etter å ha svømt i under ett år! Eller om alle som skal gjøre spennende ting til høsten, som å flytte til Taiwan eller England eller andre steder, eller rett og slett bare gjøre spennende ting. Jeg kunne forsåvidt også klatta ned noen ord om jobben også, men det gidder jeg ikke.

I stedet skriver jeg ikke om en dritt. For det jeg hadde tenkt å skrive om, har jeg av en eller annen grunn klart å kline opp i et av de foregående avsnittene. -Så da blei jo dette egentlig bare atter en meiningslaus tullepost... *sukk*

-Jeg KAN jo forresten benytte anledningen til å skrive opp en liten vits her, mens jeg alikevel er i det håpløst teite hjørnet. -Egentlig en gåte, men...

-Vet du hvem som er blant de kaldeste folkene i verden?
-?
-Hinduene. -For hindu, det rimer på vindu, og når det rimer på vinduer er det kaldt!

-Men vet du hvem som faktisk er enda kaldere da?
-???
-Klovner... -For klovner, det rimer på ovner, og når det rimer på ovner, DA er det kaldt, da...!

Hmm... Tror vi lar det være med det...

...

2008-03-26T20:17:00.002+01:00

...Ellers er forresten også denne historien litt sånn småsprø...

-Infantilisme??!

Utrolig...

2008-03-26T19:57:00.000+01:00

Dette må være en av de sykeste historiene jeg har hørt, igrunn...! Ædde muli...

På salsakurs igjen!

2008-02-26T22:50:00.005+01:00

Yey! :):):)

Desverre var det da altså FEIL kurs meg og Jannike klarte å stille opp på. Vi klarte nemlig å stille opp på et salsa 1-kurs som allerede hadde vart i flere uker, og "vi nye" gikk liksom ikke helt ubemerka hen hos deltakerene. (Vi skulle da altså på bachata-kurs, som er noe helt annet enn salsa...) Uansett, etter en litt flau -og nesten ubemerka (håper vi) exit i pausen, har vi i alle fall begynt å glede oss helt villt til bachata-kurs i morgen, da. -Og til salsa 3-kurset seinere i år!

Åååååh; gleder meg!!!

Nå er det

2008-02-21T23:50:00.004+01:00

skikkelig lenge siden sist jeg skriftet -eh; skreiv på bloggen, og det har in naturlige årsak. Atter en gang har dataen klikka, og atter en gang har broren min suttet i dagesvis for å fikse den. Og akkurat da den var fiksa heilt og siste hånd på verket lagt, så klikka den igjen. Og dataen måtte nok en gang drepes sakte for så å gjenoppstå. Men nok om det.

Uansett har det ikke skjedd så mye i det siste, så det er ikke så mye å fortelle. I korte trekk og i hipp som happ rekkefølge:

Jeg har atter en gang nesten skumpa borti Alejandro Fuentes, denne gangen holdt han på å sette seg på siden av meg på bussen. -Før han ombestemte seg i siste liten og satte seg ved personen bak meg. (Og når det er en opplevelse, skjønner dere virkelig her hvor lite som skjer her...)
Vært på jentekveld hos Hanne og Åsta -som jeg ikke har sett på kjempelenge- det var veldig kjekt :)
Jeg skal hjem i helga, faktisk; var egentlig hjemme så seint som 2. juledag, men mamma har mast så mye at nå må jeg nesten bare dra hjem.
Seff har jeg jobba i vinkel, og vi har forresten fått ei ny jente -Line- i crewet vårt. -Veldig kjekt :)
Og sist, men absolutt ikke minst: frysen vår har konvertert til varmeovn. Dette er selvfølgelig MEGET upraktisk, spesielt siden jeg hadde temmelig mye kaker og stuff i den, og som ikke får plass i kjøleskapsfrysen (Dere er alle derfor meget velkommen på besøk hjem til meg i veldig nær fremtid...). -Pluss at det sikkert heller ikke var så veldig brannsikkert, da. Dette kom jeg til å tenke på fordi vi hadde en dørselger hos oss tidligere i dag som prøvde å selge oss diverse brannvern-utstyr. *Hmmm... -Aner jeg en liten konspirasjon her, eller?*

Se det! Dett var dett for denne gang, håper inderlig neste post blir mer spennende.

Barbeint-mannen,

2008-01-19T18:32:00.001+01:00

alias Terje Gordon Jensen, var innom butikken vår i dag. Ganske fascinerende syn igrunn (da jeg plutselig la merke til det), tatt i betraktning at det faktisk er midten av januar. -Midtvinters, for å si det på en annen måte. For dere som ikke har hørt om Terje Barfot, så er det altså mannen som nesten ikke har hatt på seg sko de siste 17 årene. Kanskje litt usexy, men uansett litt kult/fascinerende, sånn egentlig. -Anbefaler å lese historien hans her :)

sjokoladesaft

2008-01-18T16:01:00.001+01:00

er egentlig et ord jeg aldri hadde trodd jeg skulle bruke. Men se det; ikke bare har jeg nettop gjort det, jeg har også smakt det. -Og det var faktisk ikke så veldig ille, sånn bortsett fra at jeg i utgangspunktet ikke liker saft. -Og så er det jo litt begrensa hvor delikat brun saft ser ut da, men... Alikevel; anbefales å prøve for alle saftelskende rundtomkring ;)

Hjelp...

2008-01-14T20:12:00.001+01:00

Jeg trenger atter en gang nye samboere; det vil si; minimum én ny, i alle fall... *Sukk* -Med min utskiftningsrate av fok jeg bor med, lover det ikke godt for noe eventuelt fremtidig ekteskap, nei...

Barndomsheltene! Ü

2008-01-13T16:49:00.002+01:00

-
Meg og Hanna Grethe skal på konsert i april...
*fornøyd glis*

I gamle dager

2008-01-08T20:25:00.001+01:00

pleide man ofte gi barna sine navn som betydde noe. Men ting endrer seg som kjent til stadighet, og i dag må jeg med sorg for dere standhaftige tradisjonsmennesker (og til glede og fryd for revolusjonærene blant oss) meddele at de "gode" gamle navnene "Ola" og "Kari" faktisk er dobbeltkjønnede! Det vil da altså si at i Norge finnes det både jenter og gutter som heter ola, og det samme gjelder da følgelig også Kari. Også navn som Thore/Tore, Hanna, Mai, Johnny/Jonny, Audun, Freddy og Gøran/Jøran hører hjemme i denne kategorien. -Jeg skal ærlig innrømme jeg ble litt rystet over flere av disse funnene.

Ellers, bare sånn apropo navn, så har jeg altså funnet ut at Ann betyr "nåde", og kommer fra det hebraiske navnet "Channah", som igjen betyr gunst eller nåde. På morsespråk skrives navnet mitt cirka sånn: . - - . - . . Jeg er også en av omkring 20 000 personer i Norge (altså jenter; ingen av navnene mine er tvekjønna) som har Ann som 1. eller eneste fornavn. -Ikke noe spenstig eller eksperimentelt med det navnet, altså.

Ingrid, derimot, betyr faktisk "vakker" (man kan jo ikke alltid regne med å treffe blink når barnet gis navn, tross alt er de fleste barn ganske rynkete og like når de er så små), men refererer også til guden Ing (*hedenskap!*). Ing er for de som måtte lure, altså det samme som Frøy. -Som var bror til gudinnen Frøya. På morsespråk blir Ingrid seende sånn ut: . . - . - - . . - . . . - . . . Så da vet dere det. Forresten heter 25 000 personer i Norge Ingrid, og vi som heter "Ann Ingrid" kan altså smykke oss med røverspråk-navnet "Anonnon Inongogroridod". -Med forbehold om skirveleifer, så klart.

Nok en overstått jul,

2008-01-06T16:50:00.002+01:00

og for så vidt også et år med den. Inspirert av diverse andre blogger og folk, kommer derfor en liten oppsummering av utvalgte hendelser fra året 2007 her (følg med, følg med; dette er spennende saker, gitt... :P):

Januar:

Startet med nyttårsfeiring i Flekkefjord hos JF og kompani. Det var hæla i taket og raketter i veggen, og endte med en litt uheldig singstar-episode akkurat i det hele JF's familie putselig kom hjem og stod i døra... *Ups*

Januar var også måneden da jeg klarte å knekke brillene mine, og jeg satte fyr på buksene mine mens jeg hadde de på meg. Av andre ting jeg knakk, hører også den ene kjøkkenstolen med. Ellers hører også mitt lille blodige tannlegetime-eventyr med i denne måneden.

Av helt andre ting var nok januar en litt kjip måned for piloten av dette flyet. -Legg spesielt merke til det grønne skiltet...

Februar

I tillegg til å knuse enda en kjøkkenstol denne måneden, beveget også min knusende kraft seg også over på andre ting enn bare møbler, og også mobilen min fikk gjennomgå. -Ganske kjipt igrunn, nå har til og med pappa bedre mobil enn meg...

Ellers hadde vi tidenes snøstorm her i byen, og Impuls i Salem ble unnagjort. Det ble heldigvis også brannslukkinga i huset til min søster etter at nevøen min satte fyr på kjøkkenet deres.

Mars

Jeg stilte opp på jobbintervju med smekken på vidt gap. *Huff*

Begynte også på swing-kurs, men det kan seff ikke måle seg med salsa! :)

April
Jeg fant ut at jeg plutselig var trendy; rosa var/er(??) nemlig hottere enn hottest, visstnok. Bra for meg, i alle fall :)

Mamma fikk også den fantastiske ideen om at hun skulle prøve å kippe sitt eget hår, noe som resulterte i tidenes styggeste sveis. -Sier ikke mer...

Mai

Eksamen kaller; og jeg baker mer enn vanlig. Fant også ut at Poe er mer skremmende lesestoff enn mine sarte nerver har godt av.

Ble ferdig med all undervisning på skolen denne måneden.

Var også på nytt jobbintervju, hvor jeg også denne gangen klarte å stille opp med smekken på vidt gap! *Åh, arme meg... -SUKK!*

Juni

Friheten kaller! -Og bare sånn apropo bildet, mener jeg ikke den seksuelle friheten. Men jeg er ferdig på skolen, og jeg har også vært i utdritningslag hos Silje.

Juli

Den store giftedagen 7/7-07 gikk ikke upåaktet hen, i alle fall ikke hos dette vakre paret (som forøvrig har planlagt å kalle barna sine Vulva Marie og Mons Pubis), som da ble smidd i hymnens lenker, eller hva det nå heter.

August

Lokenurket mitt flytta til østlandet, og mine stakkars moderlige hormoner fikk en tøff tid da barnet mitt reiste.

Lyngdal city kom også med på lista over de peneste byene i landet, og havna på en respektabel 92.-plass. -Av 95 byer...

September

Min nye tittel: butikkmedarbeider....

Jeg har også prøvd å spise (og lage!) sushi, og jeg har hilst på skandinavias minste standup-komiker. For første (og eneste gang til nå) fikk jeg også se et piggsvin. Kult! :)

Oktober

Julemarsipanen kom i butikkhyllene, og hodet mitt var fullt av lamper.

November

Masse jobbing! -Og masse vimsing. Mer er det egentlig ikke å si om den måneden.

Desember

Enda mer jobbing! Sykelig travelt på jobb, og mitt sosiale liv var vel egentlig mer en ikke-eksisterende greie. Masse stress før jul, og jeg fikk gleden av å selge juletrelys-pærer til Rune Andersen (komikeren). Ellers fikk jeg tradisjon tro spysjuka i romjula, og måtte derfor ta meg et par dager fri fra jobb. Blei akkurat frisk igjen til nyttårsaften, og tok turen til Stavanger for å feire nyttår med blant annet disse folkene. + noen folk til. Veldig gøy var det i alle fall, og kalkunen ble nesten ikke svidd... *fnis* Det ble derimot søppelkassa vi klarte å sette fyr på. *Ups* (Og bare sånn apropo bildet: Se! -Jeg smiler! :)

Dagens trippel

2007-12-22T20:54:00.001+01:00

Jepps; da sklei julekalenderen min skikkelig ut, gitt... Men ingen fare; dere får en utroooolig spennende oppdatering på de siste dagers hendelser likavel...

Torsdag
Var først på jobb før jeg tok en tur på senteret og traff Silje, JF og Monica. Og faktisk også Patrick. Bittelitt. Deretter dro vi ut på besøk hos Monica, så AFV og mimra om gamle dager. -Som i VK1, da Silje bodde på D-internatet, og noen hadde tissa i støvelen hennes. Og mye annet rart. Utrolig kjekt, i alle fall :)

Fredag
-Lost-
Før jeg dro på jobb, var jeg og vaska huset til naboen. Mens jeg var der, ringte det på, og jeg sprang og åpna døra. Der stod en distraherende kjekk nordlending og spurte om det bodde en som het "Pedrino" (eller noe sånt) her. -Hvorpå jeg ble stående og bare "Eh... Øm... Neeei, tror ikke det?"
"Er det en leilighet eller noe her i bygget da", spør nordlendeingen.
"Hmmm... Eh; neeei..."
"Okay. Har jeg kommet til Presteheia 72, da?" (Husnummeret er endra)
"Eh, kanskje, vet ikke helt..." -Får jeg altså stamma fram, før jeg løper ut på sokkelesten for å sjekke husnummeret, uten å finne det i farta. Følte meg ganske teit da jeg ikke ante hvor jeg var, liksom. Da mannen gikk; gikk det seff op for meg at jeg hadde glemt å nevne at jeg ikke bodde i det huset. -Det var gjerne litt teit, da; tipper han satt igjen med det inntrykket...

Lørdag
I dag har jeg ekspedert komiker Rune Andersen; det var jo litt kult, da :) Hjalp han å finne riktig pære til juletresbelysninga. -Så for de som lurte, så har juletrebelysninga hans 20 lys...

Endelig

2007-12-19T21:52:00.000+01:00

har jeg vært på besøk hos Patrick og sett hvordan han bor (etter nesten et halvt år eller noe; på høy tid...!), og jeg er litt imponert! -Var liksom ikke noe typisk ungkarsbule, for å si det sånn... :) -Men hadde vel kanskje ikkje venta meg noe annet heller, når jeg tenker meg om. Ble i alle fall invitert på taco hos han, sammen med June og et par andre folk, veldig koselig (og godt!).

Ellers er litt mer av julehandelen unnagjort, og bunka av folk jeg skal kjøpe til, har minka betraktelig. Litt seint ute, spesielt siden jeg skal jobbe hver dag framover og har veldig begrensa shopping-muligheter, men... Skal bli kjempegodt med noen fridager!

Frykt meg

2007-12-18T21:46:00.001+01:00

-Jeg leser dine tanker (*snart*)...

Ny vits...

2007-12-17T22:29:00.002+01:00

-Hørt om mannen som hadde så stort adamseple at alle beit seg merke i det?

Oppskrift

2007-12-16T23:26:00.000+01:00

på julestemning: Juleavslutning i Salem :) Hurra!:)

-Da mangler bare juleferien, gitt ;)

Min nye leke

2007-12-16T00:04:00.001+01:00

er Espen sin gamle gitar. Legg merke til at Em (som da betyr E moll; altså en "trist" E-tone) sitter som et skudd! Desverre sliter jeg maksimalt med alle andre grep, så det høres litt trist ut for tida, men... Heldigvis går det ikke ut over så mange andre enn mine allerede skadelidende roomies ;)

Ellers har jeg i dag også vært i bursdag til Live! -Som da egentlig fyller år i mårra. Men! Oi! Klokka er 8 over 12, så da er det jo faktisk i dag likevel, ja... Gratulerer så mye, i alle fall! Veldig kjekt; nå har jeg faktisk også treft litt av nærmeste pårørende også; og "oppførsels-messig" -viss det er et ord (eller to)- var det ingen tvil; dette er ekte søsken. Sleit litt mer med å ta det på utseendet da, men. -Og for de uinnvidde, så er det Live som troner i midten av sine søstre i bildet under. (Oida... Av en eller annen grunn var de faktisk ganske like på bildet... De var jo egentlig ikke det i virkeligheten, men! Jaja; hver gang jeg prøver å lage et poeng, så blir det liksom sabotert på ett eller annet vis... *Mystisk*)

Angus MacGyver

2007-12-14T21:55:00.001+01:00

(alias Richard Dean Anderson) har jammen meg begynt å dra på åra. Denne triste oppdagelsen gjorde jeg altså i dag, da jeg satt og så på TV, og fant helten i en supersær (og elendig) alien/fantasy-serie. Skikkelig nedtur å se helten synke så lavt, tror nok ikke MacGyver blir helt det samme etter dette...

*shame on*

Ode to the mite.

2007-12-13T20:02:00.001+01:00

I atter en gang mangel på noe som helst å skrive om på bloggen (jeg skal tross alt skrive et innlegg hver dag frem til julaften), tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å informere folket om sengevennen min. Den heter Oppia, og er en midd. På bildet ser du ham på en rolig spasertur, på vei for å spise mine døde hudceller, kroppsvæsker og andre ting, sammen med de 1.999.999 vennene sine. Sånn ca. For det er ca 2 mill av disse sjarmørene i hvermansens seng, de tilhører arten edderkoppdyr, og de er en ganske pjuskete og halvskallet art for den saks skyld.

For de som lurte, så er jeg altså allergisk mot denne krabaten, og det er jo litt upraktisk i og med at de lever i senga mi. I tillegg er jeg da naturlig nok også allergisk mot avføringen dens. Og det er faktisk ganske mye! En hodepute som har blitt brukt nattlig i to år, veier faktisk gjennomsnittlig over 450 gram mer i forhold til da den var ny, nettop på grunn av denne avføringen som flyter temmelig fritt rundt ansiktet mens man sover.

Så da vet du det.

*God natt!*

Snø!

2007-12-12T21:12:00.001+01:00

Bittelitt, i alle fall.

Hurra!!! :)

I dag:

2007-12-11T23:34:00.000+01:00

Våknet klokka halv 6 -lys våken!
Funnet ut at lim er en fullverdig erstatning for gammaldags, tungvin brodering når det kommer til å fikse bukser som her revna i sømmen. :)
Har lært om svane-stillingen; trass i at jeg verken trener yoga (heter det å "trene yoga", egentlig??) eller turn. Og etter hva jeg så, er det ikke fysisk mulig at yoga er sunt...
Handlet hele 3 julegaver!
Holdt Hanna Grethe og en syk Vivian våkne til langt på kveld...

Jepps... Tar ikke heilt av for tida, nei...

Hanne's bursdag

2007-12-10T23:26:00.000+01:00

Jah... -Følte kanskjeoverskrifta sa det meste her??

Var i alle fall i bursdag/grautfest/juleverksted hos Åsta og Hanne i dag, og det var veldig kjekt; fikk til og med graut laga av ekte tankmelk :) -For de som ikke vet det, så er tankmelk som ikke har vært innom meieri bare fantastisk godt! :) Masse KVS-folk var der, og... Og sinnsykt mange andre folk! Med over 25 personer i et så lite hus er det jo bare nødt å bli litt trangt; men det var bare kjekt. Nesten. Bare fest og basar; kun gudd!

Ellers; havna i en større bendelorm-diskusjon med Martin og Patrick; lærte at kjøtt smaker bedre om man skjærer det på tvers av kjøttfibrene (uten at dette har noe som helst med bendelorm å gjøre!), og sett på andre sine flittige kort-prosjekter. Nå er julestemninga på topp!

Filmen: Hanne og Åsta hadde laget pepperkake-modell av huset de bor i; og tiden var inne for riving...

Bildet: Bursdagsbarnet (et par dager på etterskudd) med søster...

Andre søndag i advent

2007-12-09T22:03:00.000+01:00

vel overstått, og jeg har til alt overmål hatt fri i dag. Har bare vært hjemme og surra og bakt litt. -Og lært at det er en viss forskjell på brente mandler og svidde mandler... Ellers; vært en tur i Salem, og klarte å bli presentert for hele menigheten (som teller mange hundre personer). Føler liksom ikke det er så veldig vanlig at talere/andre kommenterer andre folk i menigheten, men de gangene det har skjedd, har det liksom vært en tendens til å være meg... (var igjennom nettop det flere ganger på KVS, ja...). -Og jeg som trodde jeg var så anonym!!! :S

En vits...

2007-12-08T22:03:00.001+01:00

I mangel av noe å oppdatere om i dag (det har igrunnen vært et gjennomgående problem de siste dagene, for de som ikke har merka det), presenterer jeg herved en vits (desverre er det bare jeg som ler av den, da...). Altså:

Det var en gang to kannibaler som gikk forbi et krematorium. Da sa den ene kannibalen: "Se! Her lager de "Rett-I-Koppen!" "...

*fnis* :D :D :D

Revir

2007-12-07T21:46:00.001+01:00

Nå har vi begynt med et nytt "system" på jobb, som går ut på at alle har hver sine ting de er spesielt ansvarlige for, i stedet for at alle skal ha ansvar for alt. Mine ansvarsområder er da altså pærer, el-materiell og lager. Det vil si at siden jeg må være litt pålager og ikke bare i butikken, så slipper jeg å være så himla blid heile tida (det er faktisk litt slitsomt...:S). Det medfører også at jeg kan høre på min egen musikk, og slippe butikk-musikken (jazz er ikke helt mi greie, rett og slett...). -Jeg har altså fått mitt eget revir!! :) Og jeg er godt fornøyd:)

Stabsmøte

2007-12-06T23:30:00.000+01:00

I dag har jeg lært at stabsmøter faktisk er ganske gøy! I alle fall den sorten vi hadde i dag, med gratis pizza på Rio med jentene. Utrolig kjekk gjeng å jobbe med :) Og siden Åshild ikke kom med på det ene bildet (det var bare tre av de fem jeg jobber med som kunne komme), så får hun sitt helt egne portrett nedenfor. Det setter hun sikkert pris på.

Ellers; bare for å komme med en liten ting som absolutt ikke har noe med saken å gjøre, så er her en liten sak om en riktig så skjønn mus...

Kjøkkenskap

2007-12-05T21:31:00.000+01:00

Du er hva du spiser, sies det. I så fall føler jeg jeg burde være en STOOOR, brun sjokolade. Eller kanskje en marsipangris. Kanskje helst det siste, når jeg tenker meg om (Det hele har i stedet endt opp med et litt dårlig komprimiss; en stor gris...). Og Hege hadde vært en pakke kjeks. Anne hadde kanskje vært en slapp, ekkel sushi. Eller wok; klinisk renset for gulrøtter. Gunnar er ikke godt å si hva han hadde vært. Uansett er det mye man kan finne ut om folk gjennom å ta en kikk i kjøkkenskapet deres. -Så da er det jo bare å gjette seg til hvilket som er mitt...

Avskjedsfest

2007-12-04T23:48:00.000+01:00

I dag har jeg vært på avskjedsfest for Vivian (som forøvrig drar til Israel snart) hos Vegard og Philip. OG: I den anledning har jeg oppdaget noe nytt, for...: Jeg har aldri vært særlig glad i wok-mat -som da altså stod på menyen i dag- før nå. Dette er en uttalelse jeg herved trekker offisielt tilbake etter Vegards imponerende kokelering. Så da var det sagt. Skulle forresten gjerne lagt inn bilder fra det, men gjett hvem som seff klarte å glemme å lade opp kameraet, da.... *sukk* Men sånn heilt bortsett fra det (Og det faktum at jeg akkurat ikke rakk noen av bussene til Grim... *hehe*), så var det veldig kjekt:) Veldig festlig også å se bilder av Vivian i sin hvite skrud; eller i alle fall noen alternativer til den:)

Vil forresten, mens jeg først er i gang her, bare få anbefale en spesiell episode av "Norges Herligste", nemlig episoden om den berømmelige tightsmannen. Skikkelig festlig... :)

Dag tre

2007-12-03T21:26:00.000+01:00

av desember straks overstått (tar kvelden veldig tidlig i dag, ja...), og som dere sikkert skjønner fra de siste dagers bloggposter, har jeg bestemt meg for å skrive en post om dagen. Fram til julaften. Viss jeg har mulighet, vel og merke. Dette som et ledd i et forsøk på å bringe bloggens storhetstid tilbake. Derfor har jeg en følelse av at det kommer mange tankelause, meiningslause innlegg her i nærmeste framtid. Så da er dere herved advart...

Nye naboer

2007-12-02T22:54:00.000+01:00

Dere som kjenner meg vet jeg har en liten fascinasjon for punkere. Eller kanskje egentlig for folk som tør å skille seg ut litt, da. -Men det inkluderer i høyeste grad punkere også. I alle fall; det jeg ville si i dag da, var egentlig at vi lenge har gått og venta på nye naboer i huset som ligger vegg-i-vegg med vårt. Og jeg har jo seff sett for meg noen litt kule naboer som kunne liva opp vår litt kjedelige og ensidige gate. Dypest sett tror jeg kanskje jeg ønsker meg sånne naboer på grunn av alt som har skjedd tidligere i sommer og høst, med alt styret som var med om det skulle komme overgangsboliger (for å hjelpe langtidsfanger som nærmer seg enden på soninga til å tilpasse seg et normalt liv og å komme seg unna kriminelle miljøer) til Presteheia eller ikke. Desverre er er mange av naboene her sneversynte og ekskluderende, og satte seg skikkelig på bakbeina mot dette forslaget, og vi fikk bl.a. skikkelige propagandabrev i posten fordi "vi ikke kunne ha folk i nabolaget som kunne ha negativ innflytelse" osv. Det det er snakk om, er fanger som skal ut i frihet i nær framtid uansett, og som skal tilpasse seg et normalt samfunn. De blir fremdeles bevoktet av politi, de blir dopingtesta og så videre. Og resultatene fra sånne hjem fra andre plasser rundt i landet har vært veldig positive; ikke økt kriminalitet, ikke nevneverdig støy, negative fanger eller andre ting som kunne gjort det uansvarlig å plassere midt i en setting hvor det bor barnefamilier og sånt. -Som dere da skjønner er jeg altså veldig positiv til at det skal komme folk som er litt anderledes opp i heia her, rett og slett fordi jeg har så avsky for det synet på andre mennesker som tydeligvis regjerer hos våre fisefine overmenneske-rikinger i strøket her.

I dag fikk jeg altså skue våre nye naboer. Og typisk nok; de ser skuffende normale og småkjedelige ut... Og jeg har med denne posten atter en gang klart å gjøre en bitteliten historie om egentlig ingen ting til en kjempelang post. Beklager, folkens... :) *hehe*